Religionsfriheten gjelder også muslimer
Religionsfriheten gjelder alle, men i praksis er det ikke så lett for muslimer å velge bort sin religion, skriver Mohamed Eddie Omar.
Av Mohamed Eddie Omar
I Sverige har vi religionsfrihet. Vi har rett til å velge og velge bort religion. I teorien altså. I praksis kan det være vanskeligere. Særlig om man er muslim og vil forlate islam. Innen sharia, islams tradisjonelle rettssystem, straffes frafall med døden. Dette rettssystemet tillempes i flere islamske land. Ikke i Sverige, men det viser at det er en svært, svært alvorlig sak å forlate islam, og det påvirker også mange svenske muslimers holdninger.
Meningsmålinger i islamske land viser at dødsstraff for frafall nyter stor støtte blant vanlige muslimer. Så det er ikke noe som ekle regimer påtvinger folk, men snarere noe man tror er rett og riktig. Det finnes et press nedenfra for å anvende sharia.
Min erfaring som muslim er at selv i også i svenske moskéer har man en svært negativ oppfatning av dem som forlater islam. Jeg hørte ofte imamer preke mot dem som forlot islam. Man sa at de begikk en stor synd og at de burde snakkes til rette, og om de ikke lyttet, straffes. Dette fordi de kunne villede andre muslimer, ja, lede dem rett til helvete.
Samtidig sa man at i Sverige skulle man følge svensk lov. Den svenske loven var altså ikke riktig, den var bare et menneskelig påfunn, men den skulle følges av pragmatiske grunner. I blant fikk jeg også høre legender og vandrehistorier om hvordan personer som forlot islam døde under fornedrende omstendigheter, som en guddommelig straff, for eksempel på et toalett i sin egen avføring. Disse fortellingene var ment å skremme.
Det er vanskelig å bortforklare sharias dødsstraff for frafall. Det er jo så tydelig formulert i en hadith, det vil si en uttalelse fra profeten Muhammed. Han sa: “Drep den som bytter sin religion”. Og de aller fleste imamer tolker hadithen bokstavelig, men mener at bare den rettmessige herskeren, eller staten, har rett til å dømme et frafall, ikke hver enkelte muslim. Så finnes det andre, og de er betydelig færre, som forsøker å nytolke hadithen og mener at Muhammed bare snakket om frafalne som sluttet seg til fienden i en krig mot den islamske staten.
Det finnes altså en viss debatt om dette. Holder det å ha byttet religion eller må den frafalne også være åpenlyst fiendtlig innstilt til islam? Hvem har rett til å drepe en frafallen? Visse imamer mener faktisk at hvilken som helst muslim har den retten. Hva er en rettmessig hersker? Kan en demokratisk stat virkelig betraktes som islamsk? Er ikke demokrati folkestyre snarere enn gudsstyre`
Hvilken side man enn tar i debatten, så går det ikke an å komme fra det faktum at synet på frafall er særdeles negativt i både Koranen og i Muhammeds uttalelser. Jeg har som sagt hørt både imamer i moskéer fordømme frafall i strenge ordelag, men jeg har aldri hørt en imam forsvare religionsfriheten og dem som forlater islam. Jeg har aldri hørt en svensk imam, klart og tydelig, si at man som muslim har en selvsagt rett til å forlate islam, og at vi som muslimer bør respektere dette valget. Aldri. Og jeg har hørt på adskillige imamer.
Jeg ble døpt som barn og vokste opp som kristen i Svenske kyrkan. Men i mine sene tenår bestemte jeg meg for å bli muslim. Det handlet delvis om at jeg ville utforske mine røtter. Jeg ble aldri truet av kristne. Selve tanken fortoner seg som absurd. Tvert om ble jeg møtt med respekt. Enkelte ble riktignok triste, men aldri sinte. Så smått, når jeg gav ut diktsamlinger som ble hyllet i kultursidene og ble en etablert kulturpersonlighet, ble jeg invitert til kirker for å snakke om islam. Ville en muslim som har blitt kristen bli invitert til en moské for å snakke om kristendommen? Jeg våger nesten si aldri. Ikke i Sverige og ikke noe annet sted heller.
I Sverige finnes det personer som har mottatt trusler etter å ha forlatt islam. Soheila Fors kommer fra den kurdiske delen av Iran. Hun har konvertert til kristendommen og hjelper kvinner som er utsatt for æresundertrykkelse. Hun har blitt kalt “hore” og blitt truet på livet. Soheila Fors har aldri blitt invitert til noen moské eller islamsk forening for å snakke om sin tro og sin omvendelse. Ingen imam har tatt henne i forsvar.
Når man spør somaliere sier de ofte at alle somaliere er muslimer. Men det er ikke helt sant. Det finnes et antall kristne somaliere, og de har det ikke lett. Mona Walter er en av få kristne somaliere som åpent våger å stå for sin tro. For det har hun måttet betale en høy pris. Mona uttaler seg iblant nokså klønete og generaliserende om muslimer, men det unnskylder ikke dem som truer henne. I Sverige har man både religionsfrihet og ytringsfrihet. Vi har ikke bare rett til å forlate en religion, men også rett til å kritisere den, selv i plumpe termer. Alle kan ikke uttrykke seg som politisk korrekte akademikere.
På en kristen sommerleir i Sverige i 2015 stod et antall omvendte somaliere frem i en video og fortalte om sin tro på Jesus. Den ble spredt i sosiale medier i løpet av høsten. Imamer i Somalie reagerte ved å vende seg til den somaliske regjeringen og kreve at den gjorde noe. Imamene ville at de som konverterte ble straffet, og om regjeringen ikke gjorde noe oppmuntret de hver muslim til å ta saken i egne hender og skjære halsen over på konvertittene. Imamene representerer ikke terrorgruppen Al-Shabaab, men er helt vanlige, respekterte og moderate representanter for islam i området som kontrolleres av den somaliske regjeringen.
Jeg synes at vi skal kunne forvente oss av muslimske ledere i Sverige at de klart og tydelig og uten forbehold står opp for religionsfriheten. Muslimske organisasjoner som tar imot støtte fra staten bør avkreves en stillingstagen i spørsmålet. Muslimske innvandrere bør opplyses om at i Sverige har man en absolutt rett til å forlate islam. Religionsfriheten gjelder alle.
Mohamed Omar var selv radikal islamist i en periode, men vendte denne ideologien ryggen. I dag er han en frilansskribent og forfatter med mange jern i ilden. Dette innlegget er hentet fra Det goda samhället hvor Omar er en fast bidragsyter.