Religionskritikkoverdose
“Til Lags aat alle kann ingen gjera, det er no gamalt og vil so vera.”
Det er Ivar Aasens ord, og de er like sanne i dag som da de i sin tid ble festet til papiret. Vi har mottatt vår dose kritikk her på Religioner.no, men den har stort sett bare kommet fra den ytre høyresiden. Vi har blitt betegnet som islamofile, venstrevridde og feministiske, og endog anklaget for å føre lister over islamkritikere som vi så visstnok leverer til Politiets Sikkerhetstjeneste.
Dette endret seg da vi la ut et innlegg av Hege Storhaug i vår debattseksjon. I innlegget tok Storhaug for seg islamkritiske ytringer gjennom historien, med sitater fra et knippe av Vestens store tenkere.
Det falt ikke i god jord hos alle. Én kvinne mente at Religioner.no promoterte rasisme og islamofobi ved å publisere slikt “møl”. Og hvordan ville innlegget tatt seg ut dersom vi hadde byttet ut “islam” med “jødedom”? Ville vi publisert det da?
Det var et høyst betimelig spørsmål, syntes vi. Og svaret er ja. Faktisk er det en såpass god idé at den straks ble notert til fremtidig bruk. Det ville vært interessant å gjøre våre lesere oppmerksom på de mindre hyggelig omtalene av jødene som flere av Vestens mest respekterte menn og kvinner har kommet med, slik som Martin Luther eller Henry Ford, eller for så vidt flere av mennene Storhaug siterer.
Naturligvis ville en slik artikkel skrevet av oss sett noe anderledes ut enn et partsinnlegg på våre debattsider og her er vi nok ved kjernen av problemet. Til dels at vi har som et vedtektsfestet formål å være politisk og konfesjonelt nøytrale, og til dels at vi, i likhet med de aller fleste andre medier, skiller mellom redaksjonelt innhold og debattinnlegg. For oss er dette skillet helt selvfølgelig, men det fremstår ikke like åpenbart for alle våre lesere, eller i dette tilfellet, tidligere lesere.
Når vi sier at vi forsøker å være nøytrale så mener vi akkurat det. Det kan være skuffende for dem som måtte mene at en nettside som tar for seg det religiøse mangfoldet i dagens Norge samtidig bør fremme en form for flerkulturalistisk agenda. Det gjør vi ikke, like lite som vi promoterer enkulturalisme. Å beskrive og fortelle om det flerreligiøse Norge er vår oppgave. Å avgjøre hvorvidt det vi skildrer er positivt eller negativt, eller ingen av delene, er lesernes.
Riktignok er det enklere sagt enn gjort å likebehandle ulike grupper som er i konflikt med hverandre, slik som såkalte skeptikere og alternative, eller humanetikere og folkekirkekristne, men vi forsøker. Noen vil bestandig mene at dette er feil, og at det rette er å velge en side.
Nøytraliteten gjelder kun det vi selv produserer av artikler. Debattinnleggene kan derimot være så partiske som helst og hos oss er det høyt under taket. Eksempelvis har vi publisert et innlegg av den profilerte abortmotstanderen Ivar Kristianslund. Det var såpass “friskt” at det ikke engang ville blitt publisert i avisen Dagen, mente han selv. Abort er kanskje et betent og delvis tabubelagt emne flere steder, men ikke hos oss. Vårt mål er imidlertid å belyse spørsmålet fra så mange vinkler som mulig, og derfor spør vi buddhister, holister, jøder og andre som ellers ikke slipper til om hva de synes om spørsmålet. Vi forsøkte endog å få evolusjonsbiologer og medisinere som i uformelle fora har ytret støtte til eugenisk abort til å skrive et innlegg. Det var det ingen som våget å gjøre, men det stod altså ikke på oss.
Religioner.no ble også anklaget for å ha delt for mange kritiske artikler om islam fra andre medier. Det kan vi et stykke på vei være enige i. På vår facebookside deler vi også lenker til artikler om religion skrevet av andre aviser og nettsider. Artikler om religion i norske medier er svært ofte negativt vinklet, særlig når de omhandler islam, og skulle vi unngått disse helt ville det gått lang tid mellom hver gang vi delte noe vi ikke selv hadde skrevet.
Vi har stor tillit til leserne våre. Derfor har vi kanskje tatt det litt for gitt at alle forstår at vi ikke på noen måte går god for det som skrives i artiklene vi deler fra andre medier. Tvert imot har vi ment at artikler som skiller seg ut som særlig kunnskapsløse, eller rommer virkelig hårreisende påstander, på mange måter er vel så interessante som de mest fremragende eksemplene på religionsjournalistikk. Det kan vi sikkert tydeliggjøre litt bedre.
Det skrives så mye om religion og livssyn i Norge at vi må prioritere hva vi deler, men det er ikke kvaliteten på det som skrives, eller hvorvidt vinklingen er positiv eller negativ som har styrt våre valg. Vi prioriterer å dele artikler som omtaler noe nytt. Det innebærer eksempelvis at vi i relativt liten grad videreformidler den massive mengden artikler som omhandler konflikter i Syria, Irak, Afghanistan eller Israel/Palestina, som riktignok har en religiøs komponent, men som kun en gang i blant bringer noe egentlig nytt til bords for religionsinteresserte.
Igjen ble islam satt opp mot jødedommen. Vi ble spurt om vi noengang hadde delt artikler som var kritiske til jødedommen. Svaret er at dersom det dukker opp noen artikler som er kritiske til trekk ved jødisk religion, slik som omskjæringsritualet, så deler vi naturligvis dem.
Likevel er det trolig nokså få slike lenker å finne på facebooksiden vår. Et raskt søk på Religioner.no viser at det er relativt lite jødedomskritikk også her. Faktisk har vi skrevet relativt få artikler som kun omhandler jødedommen. Hvordan kan det ha seg?
At jødedommen er en nokså liten religion er naturligvis én forklaring. Her i Norge finnes det kun et par tusen jøder. Det innebærer at vi relativt sett skriver adskillig mer om jødedommen enn antallet jøder skulle tilsi. Globalt er det om lag hundre og førtifire ganger så mange muslimer som jøder, mens det er mer enn hundre og femti kristne for hver jøde. Det finnes flere mormonere i verden enn jøder. Da er det kanskje ikke så rart at det blir mer kritikk av islam og kristendom enn av jødedommen, både hos oss og i andre medier?
Sammenligner man det som publiseres på Religioner.no med det som skrives om religion andre steder kan man muligens få inntrykk av at vi er relativt lite opptatt av religionskritikk. Det innebærer imidlertid ikke at vi synes religionskritikk er uviktig eller uinteressant. Det skyldes simpelthen at vi synes ikke-konfliktfylte aspekter ved religion er vel så spennende. Og riktignok mener vi at religionskritikk er aller best når den kommer innenfra, men vi mener likevel at man må kunne stille seg kritisk til en religiøs tradisjon man ikke selv tilhører.
Noe annet ville vært diskriminerende. Kanskje til og med rasistisk, slik noen tolker begrepet.
Denne uken delte Walid al-Kubaisi en rørende versjon av den kjente fortellingen om den blinde og den lamme mannen med oss, nærmere bestemt en kristen dverg og en synshemmet muslim som samarbeidet for å overkomme sine handikap i det nittende århundrets Syria. Det fine med slike fortellinger er at de lever sitt eget liv, endrer seg og tar nye former på ulike steder og til ulike tider. Det gjelder også denne fortellingen, og vi fant ett eksempel på nettet hvor denne historien, ofte først tilskrevet Æsop, har smeltet sammen med fabelen om mannen, gutten og eselet, på en måte som illustrerer utfordringen vi står ovenfor ganske godt.
En blind og en lam mann hadde ett esel seg imellom. Da de reiste red den blinde mannen på eselet, mens den lamme mannen lente seg til dyret for å støtte seg. Det fungerte godt.
Helt til de møtte en mann på veien som skjelte ut den blinde mannen: “Hvordan våger du, som har to gode bein, å tvinge den lamme mannen til å gå, mens du sitter komfortabelt på eselet?”
Den blinde og den lamme innså at den forbipasserende hadde et poeng, så de byttet plass. Det var litt vanskeligere, fordi den lamme mannen måtte rope ut til sin blinde venn hver gang de støtte på en stein eller grop i veien, men etterhvert gikk det lettere.
Så støtte de på en ny fremmed: “Hvordan våger du, med to gode øyne, å tvinge den blinde mannen til å gå, mens du sitter komfortabelt på eselet?”
Igjen byttet de plasser, men fikk stadig skjenn av nye forbipasserende. Så ofte måtte de bytte plasser at de aldri nådde frem til bestemmelsesstedet sitt.
Det er ikke noe dårlig bilde på vår situasjon. Vi setter stor pris på kritiske tilbakemeldinger og tar dem til etterretning, men vi må fremfor alt holde oss til vår egen redaksjonelle plattform og nøytralitetsprinsippet, som best vi kan, noe som blant annet innebærer å slippe et bredt spekter av stemmer til orde.
For om vi skal gjøre alle til lags, ender vi opp med å gjøre ingen til lags. Aller minst oss selv.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no