Aktuelt

Religiøst «fruktfat» på Grønland

Hans Olav Arnesen      |      24/05/2014

Trossamfunn i Gamle Oslo vil vise at deres forhold er preget av samarbeid, ikke konflikter. 

Av Hans Olav Arnesen

Salim Ahmed fra World Islamic Mission demonstrerer bønnerop på Grønland Torg.

Salim Ahmed fra World Islamic Mission demonstrerer bønnerop på Grønland Torg.

For sjette år på rad arrangerte Interkulturelt museum og trossamfunnene i Gamle Oslo religionenes dag på Grønland torg denne fredagen.

En rekke tros- og livssynssamfunn var representert. Både jøder og muslimer, lutheranere og katolikker, samt livssynshumanister.

P1050916

Kvekere og katolikker i skjønn forening. Tone Westersø, Roger Cassidy, Penny Heymans.

Det minste trossamfunnet tilstede denne dagen var utvilsomt kvekerne. Marit Kromberg forklarte hvorfor Grønland er rette stedet for et slikt arrangement.

–Vi ville være i et strøk hvor det er ordentlig liv. Det er her.

Roger Cassidy kan legge til at årets grunnlovsjubileum er spesielt for norske kvekere. Det var nemlig under napoleonskrigen, hvor den britiske marinen la beslag på norske handelsskip, at norske sjømenn først fikk kjennskap til kvekernes budskap. Kirkesamfunnets historie i Norge er derfor nært knyttet til den samme konflikten som resulterte i at Norge en stakket stund vant sin selvstendighet og fikk sin grunnlov.

Marte Ofstad.

Marte Ofstad.

Marte Ofstad er religionshistoriker og formidlingsleder for Interkulturelt museum på Grønland. Museet har gjennom flere år hatt en tverreligiøs utstilling, og Ofstad forklarer at deltakelsen på religionenes dag er en naturlig forlengelse av dette.

Noe av hensikten med religionenes dag, forklarer Ofstad, er å vise at forholdet religionene imellom ikke er like konfliktpreget som man kan få inntrykk av i mediene. Det er foregår mye samarbeid mellom trossamfunnene i Gamle Oslo. Religionenes dag er en del av dette, og trossamfunnene har mange møter i forkant av arrangementet. Planleggingsmøtene er på mange måter vel så viktige som selve arrangementet.

Synes hun mediene fokuserer for mye på religion som noe konfliktskapende?

– Nei, de gjør ikke bare det, men de har så mye annet å fokusere på at samarbeidet mellom religionene ikke kommer så godt frem.

Religionene er som ulike typer frukt

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ali fra Rahma konfliktråd var en av dem som bidro til underholdningen med en nashid, en musikalsk hyllest av Profeten.

Han mener det er viktig å delta på religionenes dag for å vise at trossamfunnene står sammen, og at de ikke har noe å skjule. Betydningen av å vise at det går an å samarbeide på tvers av et mangfold av religioner og kulturer illustrerer han med en fruktallegori.

– Det er som å gå i butikken for å kjøpe frukt. De har ikke bare bananer i butikken.

Sigurd Christoffer Lund.

Sigurd Christoffersen Lund

Livssynshumanister gjør østkantfolk av seg

Også livssynshumanistene i Human-Etisk Forbund var tilstede, selv om de strengt tatt ikke holder til på østkanten. Ennå.

Sigurd Christoffer Lund fra HEF kunne nemlig informere om at verdens mest vellykkede livssynshumanistiske organisasjon er iferd med å flytte øst for Akerselva.

Å bli kjent med de andre østkantorganisasjonene innenfor samme sektor var derfor en viktig grunn til at HEF var tilstede på religionenes dag, forklarte Lund. – Og for å snakke sammen.

Sigurd Ruud. Inez Elisabeth Engh.

Sigurd Ruud og Inez Elisabeth Engh

Sigurd Ruud fra Kirkens bymisjon mener i likhet med flere andre av deltagerne at det er viktig å vise folk at forholdet mellom trossamfunnene ikke er konfliktfylt. Like viktig er det å vise at man anerkjenner hverandres tro, og retten til å tro forskjellig.

Tøyenkirken, hvor bymisjonen holder til, har en helt unik liturgi med stor deltakelse fra publikum. Slike ritualer er svært viktig mener Ruud, men hvilken Gud man velger å henvende seg til er ikke av like stor betydning.

Betyr det at man ikke trenger å være kristen for å gå i Tøyenkirken? 

– Absolutt ikke. Det er viktig med rituelle uttrykk selv om de ikke rettes mot Gud. Adressaten må ikke nødvendigvis være en kristen Gud.

Religioner.no-lenker: 

 ,