Nyreligiøsitet



Nyreligiøsitet er en samlebetegnelse på en lang og mangfoldig rekke aktører, ideer og praksiser. Innholdsmessig har nyreligiøsiteten derfor en stor bredde, og det er i mange tilfeller vanskelig å peke på fellesnevnere. Denne artikkelen fokuserer på viktige, generelle tendenser i nyreligiøse miljøer, og vil kort redegjøre for teorier om hva som kjennetegner nyreligiøsitet som fenomen. Det vil også bli presentert eksempler på sentrale nyreligiøse grupper, personer og strømninger.

Historie

Krystaller til salgs på Den store alternativmessen på Lillestrøm. Foto: Hans Olav Arnesen.

Krystaller til salgs på Den store alternativmessen på Lillestrøm. Foto: Hans Olav Arnesen.

Når man snakker om nyreligiøsitet eller nyåndelighet, sikter man gjerne til grupper og ideer som for alvor fikk gjennomslagskraft i vestlige samfunn i kjølvannet av 1960-tallets motkulturelle ungdomsopprør. Nyreligiøsiteten har imidlertid lange røtter, både i vestlige religiøse tradisjoner og verdensreligioner som buddhisme og hinduisme.

Fordi det er snakk om fenomener med en betydelig inspirasjon fra etablerte religiøse tradisjoner, kan det synes paradoksalt å snakke om nyreligiøsitet som noe ”nytt”. Men de aktuelle gruppene, personene og strømningene utgjør i stor grad nye og originale sammenstillinger av ulike ideer. I tillegg representerer nyreligiøsiteten ofte tradisjoner som riktignok kan ha gamle røtter i eksempelvis hinduisme og indianerreligion, men som utgjør nye innslag i den vestlige kultursfære.

En sentral forløper til senere nyreligiøse strømninger var Teosofisk Samfunn, som ble grunnlagt i New York i 1875. Denne bevegelsen illustrerer godt de ovennevnte tendensene til synkretisme og kulturimport, idet teosofien bygde på såvel vestlig mystikk som hinduisme og tantrisk buddhisme. Teosofisk Samfunn har fått en enorm innflytelse på nyreligiøsiteten, og regnes ofte som det første historiske uttrykket på den nyåndelige oppblomstringen i vestlige samfunn (Kraft 2011).

Men det var først på 1960-tallet at nyreligiøst tankegods og praksis for alvor fikk gjennomslag i vesten. Det motkulturelle ungdomsopprøret var tuftet på en sterk skepsis mot etablissementet; foreldregenerasjonens politiske styre, religion og moral. Samtidig var historisk sett fremmede religioner blitt tilgjengeliggjort gjennom nye medier og økt reisevirksomhet. I kombinasjon førte disse faktorene til en voldsom og fargerik oppblomstring av nye religiøse bevegelser, ideer og praksiser blant vestlig ungdom.

Oppslutningen om nye religiøse bevegelser og den mer uorganiserte nyreligiøsiteten har variert betydelig gjennom de siste tiårene. Etter å ha nådd et toppunkt rundt midten av 1970-tallet, ble nyreligiøsiteten på 1980- og 90-tallet i større grad henvist til kulturens og samfunnets randsoner. De senere årene har det imidlertid vært en tendens til nyreligiøs oppblomstring. Både som populærkulturell referanse og som en mer eller mindre organisert bevegelse, later nyreligiøsiteten til å være på fremmarsj. I norsk sammenheng kan veksten eksemplifiseres ved alternativmessene. Den første alternativmessen her til lands ble arrangert i 1993. I dag arrangeres det nærmere femti messer årlig, og miljøet selv anslår at så mye som 100 000 nordmenn besøker messene hvert år (Alternativopplysningen 2011).

bilde

Aurafotografi. Viser de 7 chakraene og fargen på auraen.

Avgrensning og innholdsbestemmelse

Med ”nyreligiøsitet” sikter vi på norsk som oftest både til det som i den engelskspråklige faglitteraturen omtales som New Religious Movements og New Age. Det norske begrepsapparatet er altså i utgangspunktet mer grovmasket enn det engelskspråklige. New Religious Movements – på norsk nye religiøse bevegelser – henviser til relativt organiserte, nye religiøse grupper. Dette er en bredere kategori enn New Age, som henviser til mer uorganiserte nyreligiøse miljøer. Tradisjonelt har New Age-bevegelsen vært forbundet med iden om at en ny og bedre tidsalder er i emning, derav navnet.

I forsøket på å definere eller avgrense nyreligiøsitet, finnes det tre hovedstrategier. Den første er historisk. En slik tilnærming avgrenser gjerne nye religiøse bevegelser til å gjelde religiøse grupper, ideer og praksiser som for alvor begynte å gjøre seg gjeldende sent på 1960-tallet, og som representerer noe kvalitativt nytt i forhold til etablerte tradisjoner i vesten. Denne tilnærmingen brukes både om nye religiøse bevegelser og New Age.

Den andre tilnærmingen tar utgangspunkt i sentrale ideer i nyreligiøse miljøer, og er stort sett blitt brukt i forbindelse med New Age-bevegelsen. Et eksempel på en slik strategi er Paul Heelas’ definisjon av New Age som ”self spirituality” (”selvspiritualitet”). Heelas mener dette er en form for spiritualitet hvor det individuelle selvet er den øverste autoriteten, den viktigste aktøren og hvis utvikling er det fremste mål.

Den tredje avgrensningsstrategien er sosiologisk. Her forsøker man å se på hva som sosialt og kulturelt forener nyreligiøse aktører. Denne tilnærmingen er kun gangbar når det gjelder New Age-bevegelsen som helhet, ikke enkeltstående nye religiøse bevegelser. Sosiologen Colin Campbell presenterte tidlig på 1970-tallet selve prototypen på en slik tilnærming, idet han definerte New Age-bevegelsen som et ”kultisk miljø”. Det kultiske miljø er et løst organisert motkulturelt fellesskap som opererer med en stor åpenhet for ulike ideer. Det kultiske miljøet er relativt konstant, men innholdet i miljøet er flyktig. Nye ideer og praksiser oppstår, forandrer seg og forsvinner under tidens gang.

Selv om disse definisjonene har lite til felles bortsett fra det empiriske feltet de forsøker å karakterisere, er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom dem. Wouter Hanegraaff forener dem alle, idet han forstår nyreligiøsiteten som et kultisk miljø som ble seg selv bevisst på slutten av 70-tallet, og som i dag utgjør en mer eller mindre samlet bevegelse. Han mener at den nyreligiøse bevegelsen har sine røtter i vestlig esoterikk, men at den er dypt preget av modernitetens sekulære tankegang. Samtidig er nyreligiøsiteten ifølge Hanegraaff preget av en kritisk holdning til den vestlige kulturen. Hanegraaff mener at det nyreligiøse feltet forbindes gjennom at de ulike aktørene identifiserer seg med det.

Sentrale ideer i New Age-bevegelsen

Til tross for et enormt mangfold, er det noen ideer som stadig dukker opp når man studerer New Age-bevegelsen. Den følgende presentasjonen gjør rede for de mest sentrale. Vel å merke er det ikke slik at alle grupperinger og personer i New Age-bevegelsen deler disse oppfatningene, men de framstår som viktige for store deler av miljøet.

Et sentralt kjennetegn ved New Age-bevegelsen er at den i stor grad er motkulturell. Dette innebærer at den i stor grad representerer en kritisk holdning til massesamfunnets politiske styre, religion, levesett og moral. Parallelt søker New Age-bevegelsen å tilby alternativer til det som oppfattes som negative trekk ved breddekulturen. Dette er en viktig grunn til at New Age-bevegelsen i stor grad er synonymt med alternativbevegelsen. Det foregår imidlertid en stadig utveksling mellom det alternative og det etablerte, og i de senere årene har det vært en tendens til at alternative ideer og praksiser i økende grad har fått innpass i de brede lag av samfunn og kultur.

Antidogmatikk framstår som en grunnleggende verdi innenfor New Age. Med dette menes en grunnleggende skepsis mot absolutte sannhetskrav, og mot personer og institusjoner som mener å forvalte sannhet på vegne av andre. Kritikk rettes ofte mot tradisjonell kristendom, fordi den anses for å være dogmatisk, autoritetsstyrt og ekskluderende. Moderne vitenskap, og særlig skolemedisinen, blir i enkelte tilfeller også kritisert for ikke å være åpen for alternativ terapi.

Parallelt med antidogmatikken ser vi et sterkt fokus på enkeltindividet og på personlig erfaring. En utbredt forestilling er at enhver både kan og må finne sin egen sannhet og sin egen vei til personlig erkjennelse. Det finnes ingen universalløsning som passer for alle. Enkeltmennesket tilskrives også stor makt til å styre sin egen åndelige utvikling. Individualismen preger også hvordan man ser på åndelige eksperter i New Age-bevegelsen. I stedet for et presteskap som forvalter den sannhet og ritualer på vegne av andre, forstås og omtales ”profesjonelle” New Age-aktører i stor grad som ”veiledere” eller ”hjelpere”.

Videre er holisme er en utbredt forestilling i New Age-bevegelsen. Holisme går ut på at alt ses på som et integrert hele. Alt henger sammen med alt – fra universet til jordkloden til mennesket til atomer. Fordi de er forbundet med hverandre, vil helhetens deler påvirke hverandre. Denne tankegangen gjør seg gjeldene både som ontologisk grunntanke og som grunnlag for nyåndelige former for healing, økologi og etikk.

Som tidligere nevnt, henviser begrepet New Age i streng forstand til en forventning om en ny og bedre tidsalder. Dette henspeiler på ideen om at vi befinner oss ved et veiskille i verdenshistorien. Her gjør både millenaristiske og apokalyptiske visjoner seg gjeldende – noen mener verdens og menneskenes utvikling er å forstå som en oppadgående kurve, mens andre tror vi må gjennom en dyp krise før vi kan entre den nye tidsalder.

Hvordan disse ideene mer konkret kommer til uttrykk, varierer i stor grad. Et generelt kjennetegn ved New Age-aktører er at de har en lang rekke inspirasjonskilder til sine forestillinger og praksiser. Kombinert med den antidogmatiske grunnholdningen og opphøyningen av enkeltindividet som religiøs aktør, bidrar denne synkretistiske tendensen til et enormt indre mangfold.

Sosial organisering

De nye religiøse bevegelsene (det som i den engelskspråklige litteraturen omtales som New Religious Movements) har gjerne en bestemt grunnlegger og en relativt fast kjerne av ideer som danner utgangspunktet for bevegelsen. I den første fasen er gjerne medlemmene få, engasjementet stort og strukturene løse. Etter hvert som bevegelsen vokser, gjennomgår den typisk en institusjonalisering, hvor bevegelsens doktrine blir ytterligere utarbeidet og bevegelsene får en mer kompleks og tydelig sosial struktur. Mange organiseres på tilsvarende måter som etablerte trossamfunn, med én eller flere religiøse ledere, et bestemt sett grunnleggende ideer og verdier og felles ritualer.

Innenfor religionssosiologien finnes det ulike prototyper på religiøse bevegelser. De fleste nye religiøse bevegelsene vil falle inn i kategoriene ”sekt” og ”kult”. Begge disse kjennetegnes ved at de står i et negativt spenningsforhold til samfunnets etablerte tradisjon og religion. Sekten defineres i tillegg ved at den gjør krav på å kjenne til en unik, allmenngyldig sannhet. En kult er derimot relativt dogmatisk åpen. Derfor har den typiske kult også mindre faste sosiale strukturer enn sekter og etablerte kirkesamfunn.

New Age-bevegelsen er på ingen måte å forstå som én ny religiøs bevegelse. Den utgjør snarere et interessefellesskap, et miljø som samarbeider for å promotere alternativ livsstil, religiøsitet og terapi. Colin Campbell definerer som nevnt New Age-bevegelsen som et løst organisert motkulturelt fellesskap som opererer med en stor åpenhet for ulike ideer. Som sådan utgjør det en mer permanent base for ideer og praksiser enn enkeltstående grupper og trender. Når det gjelder materiell form, består det kultiske miljø først og fremst av en rekke fora for kommunikasjon:”More than anything else the cultic world is kept alive by the magazines, periodicals, books, pamphlets, demonstrations, and informal meetings through which its beliefs and practices are discussed and disseminated.” (Campbell 1972: 123). Flere nye religiøse bevegelser velger å delta i New Age-fora. Derfor vil vi ofte se at New Age og nye religiøse bevegelser i hvert fall delvis overlapper med hverandre.

Demografi og utbredelse

Slik begrepet vanligvis blir forstått, og slik det er blitt brukt i denne artikkelen, er nyreligiøsitet først og fremst et vestlig fenomen. Den gjør seg gjeldende både i Europa, Nord-Amerika og Australia/New Zealand. Selv om det er bred kontakt mellom nyreligiøse miljøer i ulike land, ser man visse geografiske variasjoner. Amerikansk New Age har eksempelvis i større grad enn europeisk fokusert på selvutvikling i sammenheng med økonomi og karriere.

Men nyreligiøsitet har også vunnet innpass i ikke-vestlige land. Japan har lenge hatt et sammensatt religiøst landskap og stor grad av religiøs nyvinning. Også her har man siden 1960-tallet sett en stor nyreligiøs oppblomstring, med impulser både fra buddhisme, shintoisme og fremmede kulturer. I de senere årene har man også begynt å snakke om nyreligiøsitet i India. India har alltid fostret nye religiøse bevegelser, så i og for seg er ikke religiøsitet noe nytt. Men siden 1990-tallet har tankegods med vestlige kilder i økende grad vunnet innpass. Bøker av New Age-stjerner som Rhonda Byrne, Louise L. Hay og Fritjof Capra er å finne i nesten enhver større bokhandel i indiske byer. Mye tyder med andre ord på at New Age er i ferd med å bli et globalt fenomen. Nyreligiøsitet spres på stadig mer effektive måter tvers av grenser og kulturer, ikke minst som følge av informasjonsteknologi-revolusjonen. På sikt vil nok dette også vil påvirke dens ideer og praksiser.

Fagartikkelen om nyreligiøsitet er skrevet av Margrethe Løøv. 

Norske lenker: 

Anbefalt lesning:

Noen sentrale aktører i New Age-bevegelsen

Internasjonale

  • Rhonda Byrne – en australsk TV-produsent som gjorde stor suksess med boka The Secret og ideen om tankenes tiltrekningskraft
  • Fritjof Capra – kjent for å forene østlig spiritualitet med moderne vitenskap, forfatter av The Tao of Physics
  • Deepak Chopra – indisk-amerikansk guru som blant annet er kjent for å promotere materiell velstand som åndelig verdi
  • Gerald Gardner – grunnleggeren av Wicca-bevegelsen
  • Uri Geller – israelsk-amerikansk magiker som mener vi kan forandre og manipulere verden med tankens kraft
  • Louise L. Hay –  amerikansk forfatter av bestselgeren You Can Heal Your Life, med fokus på positiv tenkning/affirmasjoner
  • Shirley MacLaine – amerikansk skuespiller som på 1980-tallet var et viktig talerør for New Age
  • Eric Pearl – den fremste eksponenten for Reconnective Healing
  • James Redfield – forfatter av bøkene The Celestine Prophecy og The Tenth Insight, mener menneskeheten er i ferd med å gjennomgå et åndelig bevissthetsskifte
  • David Spangler – grunnlegger av Findhorn, et kjent alternativsenter i Skottland
  • George Trevelyan – bidro til å grunnlegge Findhorn og The Wrekin Trust, tidlig forkjemper for alternativ terapi
  • Neale Donald Walsch – amerikaner som skal ha mottatt en rekke åpenbaringer, og utgitt bøker om sine samtaler med Gud

Norske

  • Alternativt Nettverk – den største paraplyorganisasjonen for alternativ terapi, religiøsitet, livsstil og økologi i Norge
  • Holistisk forbund – en livssynsorganisasjon med holisme som grunnleggende prinsipp, sprang ut av Alternativt Nettverk
  • Unity-senteret – senter/hus for alternativ terapi og livssyn i Oslo sentrum
  • Harald og Benedicte Thiis – grunnleggere av Mandala-senteret og tidlige eksponenter for New Age i Norge
  • Nyhetsspeilet – nettside og miljø med en svært alternativ profil, mye fokus på konspirasjonsteorier
  • Per-Aslak Ertresvåg – sentral person i miljøet rundt Nyhetsspeilet, har utgitt flere konspirasjonsteoretiske bøker
  • Märtha Louise og Elisabeth Samnøy Nordeng – grunnleggere av ”engleskolen” Astarte Education
  • Lilli Bendriss – kjent medium, foredragsholder og TV-personlighet
  • Audun Myskja – forkjemper for alternativ terapi
  • Per Henrik Gullfoss – astrolog og redaktør av Ildsjelen
  • Henning Hai Lee Yang – astrolog, redaktør for Magic magasin
  • Inge Ås – sentral leder i Holistisk forbund, grunnlegger og daglig leder av ILIANA akademiet

Noen nye religiøse bevegelser

  • Aetherius Society
  • Brahma Kumaris
  • Children of God
  • Divine Light Mission/Elan Vital
  • Eckankar
  • Gurdjieff Society
  • Hare Krishna-bevegelsen (ISKCON)
  • Ishayas Ascension
  • Jehovas Vitner
  • Norsk Spiritualist Forening
  • Osho-bevegelsen (Rajneeshisme)
  • O. T. O. (Ordo Templi Orientis)
  • People’s Temple
  • Sathya Sai-Baba-bevegelsen
  • Scientologi
  • Skandinavisk Yoga- og Meditasjonsskole
  • Soltempelordenen
  • Teosofisk Samfunn
  • Transcendental Meditasjon

 Om artikkelen.