Meninger

Seksualitet og tabu

religioner      |      30/08/2013

La oss snakke om sex. Selv i moskeen, og selv om det er vanskelig, mener Yousef. 

Av Yousef Assidiq

 

YousefAssidiq_foto.mariannesømmeHva skjer egentlig om man begynner å prate om sex midt i moskeen? Vel, nå har jeg ikke hatt gleden av å prøve ennå, men jeg kan se for meg meg ansiktene til noen av de eldre onklene når man forteller om viktigheten av sikker sex.

Jeg kan også tenke meg reaksjonen om man begynner å prate om hvor ille voldtekt er og hvor viktig det er å lytte når noen sier nei, eller at man er sikker før man starter på at begge parter er enige.

Problemet ville ikke vært at de ikke er imot voldtekt, det tror jeg de aller fleste mennesker er. Problemet ville vært at de ikke forsto hvorfor man skulle prate om det fordi i deres øyne er det helt uaktuelt å skulle ha samleie med noen utenfor ekteskapet.

Jeg er født og oppvokst med Hollywood og seksualundervisning på skolen. Allikevel syntes jeg dette temaet er utrolig flaut, kleint og skummelt å prate om. Hvor går egentlig grensa? Hvor ærlig kan man egentlig være? Hva er greit å si og hva er ikke?

Det er ikke tvil om at sex, samleie og seksualitet både i form av praksis og biologi er et tabu i moskeen. Da mener jeg alt fra at jenter har mensen og hva det faktisk betyr og til hva man faktisk gjør under et samleie.

Sjokkert blir man allikevel når imamen drar opp temaet på fredagsbønnen eller sitter med en gruppe ungdommer og forteller engasjert om hvordan vi gutta må forstå jentene bedre og tar opp både mensen og fysisk biologi.

Seksualitet er en del av oss menneskers biologi på mange måter. Det er noe alle en eller annen gang i livet blir nødt til å forholde seg til enten man liker det eller ikke.

I sommer var jeg på Agenda X sin sommerleir, det skrev jeg om i min forrige spalte her på Religioner.no. Det jeg ikke nevnte i min forrige spalte var at det var invitert en foredragsholder som skulle snakke om nettopp sex.

Da snakker vi ikke om i generelle vendinger, men detaljert og med både film og bilder for å illustrere. Merket faktisk at jeg savnet subtile Trond Viggo Torgersen som ble brukt som seksualundervisning da jeg gikk på ungdomsskolen, selv om vi ikke lærte en dritt relevant.

I morgen skal jeg delta på Minotenk Skolen og temaet for helga er minoritetsungdom og seksualitet.

  • Det skal snakkes om skam, ære og jomfruer.
  • Det skal snakkes om seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon, abort og graviditet.
  • Det skal snakkes om minoriteter og homoseksualitet
  • Det skal snakkes om vanskeligheten ved tidlig seksuell debutt og voldtekt.
  • Det skal snakkes om hvordan det jobbes mot åpenhet om seksualitet i minoritetmiljøet.

Kort og greit skal det snakkes om mye som er utenfor min komfortsone og det var nettopp derfor jeg meldte meg på. Forundrer meg ikke et sekund om jeg kommer til å se forlegent ned i pulten eller bli rød som en tomat når noen av temaene blir diskutert.

Ennå verre blir det antagelig når jeg skal ta med meg kunnskapen fra seminaret inn i mitt eget muslimske miljø å ta kunnskapsdelingen videre, men dette er viktige temaer og det er noe som ungdom trenger å høre, forstå og tenke over selv om det er flaut og kleint.

Seksualitet er en del av oss menneskers biologi på mange måter. Det er noe alle en eller annen gang i livet blir nødt til å forholde seg til enten man liker det eller ikke.

Det viktigste for meg når det kommer til seksualitet er at folk har sunne og gode holdninger og lærer seg både å forstå og respektere sine medmennesker. Nei betyr nei.

Problemet oppstår imidlertid når Fatima eller Ali, som ikke er gift, allikevel gjennomfører et samleie uten å ha lært om verken prevensjon eller sikker sex.

For meg er det helt greit at islam sier at man ikke skal ha sex før ekteskapet og at religionen har en slags moralsk kode som alle troende muslimer er ment til å følge.

Problemet oppstår imidlertid når Fatima eller Ali, som ikke er gift, allikevel gjennomfører et samleie uten å ha lært om verken prevensjon eller sikker sex. Eller når en av partene ikke har lært at man skal stoppe når noen sier nei (selv om det er ganske «self-explaining».

Jeg syntes vi er tøffe som tør å ta tak i tabusakene i våre egne miljøer og utfordre dem. Det er aldri noe bra at det blir lagt lokk på essensielle spørsmål vi stiller oss selv og hverandre i oppveksten. Det er naturlig og biologisk å være nysgjerrig enten på det andre kjønn eller sitt eget – alt etter hvilken preferanse man har – noen er nysgjerrig på begge.

Vi er tøffe fordi vi tør å stille de vanskelige og utfordrende spørsmålene selv om vi ikke vet om svaret vi får er det svaret vi ønsker. Det er en myte at minoritetsmiljøer er konforme. Det er bare slik de ulike miljøene ønsker å fremstå utad, det handler mer om å bevare en forestilling om enighet og likhet snarere enn at den faktisk eksisterer.

Jeg syntes det er et stort steg i riktig retning at de ulike minoritetsmiljøene nå i større grad tør å vise at man kan tenke utenfor boksen og at vi er like ulike og forskjellige som folk flest. Det skaper tillit og forståelse, selv om det lenge har vært en oppfatning i minoritetsmiljøer at uenighet og ulikhet er skadelig for ryktet til hele miljøet.

Jeg gleder meg i hvert fall til i morgen. Da skal jeg få utfordret mitt eget syn og kommet meg ut av den trygge vante boksen som stadig er under utvidelse. Alle mennesker trenger en boks som definerer hva som er trygt, utrygt og hva som er behagelig og ubehagelig – trikset er å utvide de riktige boksene og utfordre seg selv på egne vedtatte sannheter og overbevisninger.

Les mer om og av Yousef: 

 ,