Aktuelt

Ble skutt – grunnla liberal moské

religioner      |      09/10/2017

Religioner.no har vært på innsiden av Tysklands første liberale moske – Ibn Ruschd-Goethe-moskeen.

Tekst og foto av Oda Aksetøy

Fredag ettermiddag i moskeen.

Da jusstudenten Seyran Ates jobbet for muslimske kvinners rettigheter på 80-tallet ble hun skutt. Nær døden-opplevelsen ble en åpenbaring for Ates, som bestemte seg for å vie sitt liv til kampen for likestilling mellom kjønnene og bekjempelse av religiøs ekstremisme. Rundt tretti år etter skyteepisoden grunnla hun Ibn Ruschd-Goethe moské i Berlin – en liberal moské hvor menn og kvinner tilber sammen, hvor muslimer fra alle retninger samles, hvor kvinner kan gå uten slør, og hvor mennesker av alle legninger er velkomne.

Ibn Ruschd-Goethe-moské holder til i en gammel murkirke sentralt i byen. Da jeg besøkte moskeen var fredagsbønnen nettopp ferdig, og rommet var fullt av unge mennesker engasjert i uformell prat. Tilstede var også moskeens presseansvarlig, Marlene Löhr, som svarte på spørsmål fra nysgjerrige besøkende.

Alle skal selvfølgelig få kle seg slik de vil, men vi knytter først og fremst bruk av burka til patriarkatet, ikke islam

Marlene Löhr, presseansvarlig i Ibn Ruschd-Goethe moské. Brukt med godkjenning av Löhr og Ibn Rushd Goethe Moschee Berlin.

Trusler hindrer mange fra å komme til moskeen

Moskeen tar ofte imot skoleklasser, media, politikere eller andre interesserte, sier Löhr. Men moskeens besøkstall har stagnert siden de åpnet dørene i sommer. Löhr forklarer at mange muslimer ønsker å komme, men at flere blir forhindret av sosialt press. Noen som møtte opp i starten har også sluttet å komme, fordi de føler seg utrygge. Da det ble kjent at moskeen skulle åpnes lot ikke reaksjonene vente på seg. Grunnleggeren, Seyran Ates, har mottatt drapstrusler, moskeen blir hetset på sosiale media, samt at det ble utstedt en fatwa mot åpningen. I noen tilfeller har kun tre personer møtt opp til fredagsbønnen.

Til tross for motstand, trusler og hets, har moskeen holdt åpne dører. Det er et stort behov for et samlingssted og et trygt fellesskap for liberale muslimer, sier Löhr. Moskeen har et fokus på forsoning og fellesskap på tvers av retninger. Löhr forklarer at alt dette er en del av en moderniseringsprosess i islam.

Representanter fra Ibn Ruschd-Goethe har stadig oppfordret til dialog med andre muslimske trossamfunn, men uten hell. Löhr tror dette er fordi Seyran Ates utfordrer religiøse ledere på kontroversielle spørsmål knyttet til kjønn. Moskeen har blitt kjent som et sted som forbyr religiøse slør. På spørsmål om hvorvidt kvinner som bærer burka eller niqab er velkomne, svarer Löhr at absolutt alle er velkomne, men at på grunn av sikkerhetsårsaker må disse kvinnene være forberedt på å bli gjennomsøkt av en annen kvinne før hun kommer inn i moskeen. ”Alle skal selvfølgelig få kle seg slik de vil, men vi knytter først og fremst bruk av burka til patriarkatet, ikke islam”, sier Löhr.

En nysgjerrig besøkende fra Libanon var skeptisk til at en lignende moské ville ha fungert i land som Egypt, Iran eller Libanon. At menn og kvinner ber i samme rom skaper seksuell frustrasjon og ubehagelige situasjoner, mente han. Löhr svarte at det var et stort behov for å slutte å seksualisere det motsatte kjønn. I tillegg bør man i bønnen ha fullt fokus på Allah, ikke de andre i rommet. Derfor bør det ikke være forstyrrende at kvinner og menn er samlet i bønn.

Löhr mente det var viktig å være kritisk til sin tro, se den utenfra, og gjøre nødvendige justeringer i sin religiøse praksis om man følte at noe stod i strid med ens verdier. Unge muslimer i dag bør ikke blindt godta de eldres «mal» for hvordan man er muslim. Det er viktig å ta et tydelig standpunkt og velge sin egen vei, og det er flere måter å være muslim på, hevder Löhr.

Religioner.no-lenker:

 

 , , ,