Aktuelt

Stanley Miller – nær på å gjenskape Guds største «eksperiment»

admin      |      14/03/2012

Stanley Miller var nær å avdekke livets hemmelighet gjennom sin forskning på aminosyrer. Nå i mars er det 5 år siden denne biokjemiske pioneren døde. 

Av Hans Olav Arnesen og Liv Da Silva Holmesland

Stanley Miller – Wikimedia Commons

Hvordan blir livet til? Er en skapende Gud påkrevd, eller er livet et resultat av kjemiske prosesser som kan gjenskapes av mennesker? Det var et spørsmål som opptok Stanley Miller gjennom hans forskningskarriere. Alt som doktorgradsstudent ved Universitet i Chicago på 1950-tallet kom han nær å avdekke livets hemmelighet.

Miller arbeidet naturligvis ikke i noe vakuum. Alt i 1924 hadde den russiske forskeren, Aleksandr Oparin, lansert en teori om at livet på jorden oppstod gjennom en kjemisk evolusjon av karbonbaserte molekyler i en såkalt ursuppe. Riktignok mente også Oparin at det måtte en gnist til før de første skrittene mot liv ble tatt. Noen guddommelig gnist var det likevel ikke snakk om, men snarere et slags urjordisk frankensteineksperiment. Han mente nemlig at energi i form av stråling, vulkanutbrudd eller lynnedslag kan ha gjort jobben med å omdanne molekyler fra atmosfæren til organiske molekyler i havets ursuppe.

Det likevel var altså Miller som skulle teste denne teorien ut i praksis i det som skulle bli kjent som Miller-Urey eksperimentet. Dr. Urey hadde hevdet at jordens atmosfære på dette tidspunktet i urtiden bestod av vanndamp, ammonium og methan, men ikke oksygen. Opprinnelig hadde Dr. Urey forsøkt å overtale Miller til å la eksperimentet være. Det ville ta for lang tid å utføre for en doktorgradsstudent, mente han, men eksperimentet gikk sin gang.

Ved å tilsette hydrogen, metan og ammoniakk til vanndamp og deretter utsette blandingen for elektriske støt kunne Miller gjenskape forholdene fra urtiden som kan ha skapt grunnlaget for liv. Ganske riktig viste det seg at en lang rekke organiske molekyler var blitt dannet, blant annet aminosyrer. Med ett hadde man altså fremstilt en av de grunnleggende byggesteinene for liv, aminosyrer som i kjeder danner proteiner.

Livets puslespill mangler fremdeles biter, men Millers eksperiment var likevel banebrytende. Kanskje er det også litt urovekkende, ikke minst for kreasjonister. Mange har ennå problemer med å akseptere at vi har langt mer til felles med andre dyr enn hva som skiller oss. Millers eksperiment gikk likevel et langt skritt lenger og viste at om vi brytes ned til våre grunnleggende bestanddeler er det ikke engang noe vesentlig skille mellom levende organismer og livløs materie.

Var Millers eksperiment en spiker i kisten for forestillingen om livet som en del av et guddommelig skaperverk? Neppe. Men kanskje kan det fortelle litt om hvilke materialer og verktøy en eventuell skaper benyttet seg av da han valgte å fylle jorden med liv?

Lenker: 

 , ,