Tibetansk energihealing
Er du opptatt av kropp eller velvære, eller er du på søken etter den endelige oppvåkning? Uansett kan kanskje tibetansk energihealing være et sted å begynne.
Tekst og foto av Ida Therese Johannessen
Tara
På St.Hanshaugen i Oslo ligger det buddhistiske senteret Taracenter. Her formidler Aase-Hilde Brekke tibetanske buddhistiske praksiser tilpasset et vestlig publikum. Interesserte nordmenn kan delta på kurs i blant annet tibetansk yoga, meditasjon og selvutvikling. Religioner.no har prøvd en time med Tsa Lung – tibetansk energihealing.
Healing hos Aase-Hilde begynner med et kvarters samtale, for å kartlegge hvilke problemer som har ført en til healingbenken.
– Jeg er alltid nøye med å forklare bakgrunnen min, sier Aase-Hilde.
Hun er utdannet pedagog og har en mastergrad i teatervitenskap fra Universitetet i Oslo, og har jobbet med kunst siden 1992. Dette er like lenge som hun har praktisert meditasjon og buddhisme. I kombinasjon har dette gitt henne lang erfaring med undervisning og veiledning, både i grupper og på tomannshånd. Men lovnader om behandlingenes virkning er Aase-Hilde forsiktig med.
– Innenfor Tsa Lung lover vi aldri helbredelse, noe som heller ikke er tillatt i følge norsk lovgivning. Flere ganger har jeg anbefalt folk å gå til lege eller psykolog, for jeg er ingen terapeut. Det er vanlig at de som kommer hit bruker Tsa Lung i kombinasjon med vestlig medisin.
Sertifisert av tibetansk mester
Tsa Lung er energihealing, en metode Aase-Hilde lærte av den tibetanske buddhistmesteren Tulku Lobsang Rinpoche. Det var han som oppfordret Aase-Hilde til å starte Taracenter og hun forteller at hun aldri ville satt i gang uten godkjenning og anerkjennelse fra en buddhistmester. De tibetanske mestrene ser verdien av å eksportere buddhismen vekk fra sine tradisjonelle områder. Aase-Hilde forteller:
– Tidligere var denne praksisen forbeholdt yogier og yoginier, så ingen andre enn de seriøst praktiserende buddhistene fikk lære det. Men på grunn av Kinas undertrykking av Tibet er det fare for at praksisene skal forsvinne, og derfor ser tibetanske lamaer nytten av å bevare tradisjonene via andre kanaler, i vesten.
Aase-Hilde falt for Tulku Lobsang Rinpoches undervisning nettopp fordi den var tilpasset vestlige forhold.
– Læren hans er forklart på en sånn måte at folk har nytte av det. Det er øvelser og meditasjon som sikter på å bedre både det kroppslige og mentale. Det er dette jeg forsøker å bringe videre ved Taracenteret. Hvis man skal gå dypere inn i buddhistisk filosofi, så handler det om det opplyste sinn. Denne læren ligger hele tiden til grunn for undervisningen min, men det er jo ikke alle som er interessert i å gå dypt inn i buddhistisk praksis som sådan. Derfor lærer jeg ved Taracenteret bort helsefremmende øvelser, som ikke forutsetter noen religiøs eller ikke-religiøs tilhørighet. Du må ikke knytte deg til noen klan eller sekt for å komme hit. Jeg synes det viktigste er å lære bort det som folk kan ha nytte av i hverdagen sin.
For å gjøre tibetansk buddhisme tilgjengelig for det vestlige publikum, ba Tulku Lobsang Rinpoche Aase-Hilde om å skrive boken: “Mindfulness in Daily Life”. Boken er basert på opptak av Rinpoches undervisning, men introduksjon og forord har Aase-Hilde selv stått for.
– De fleste som kommer hit gjør det for kropp og velvære, men jeg har også en gruppe som går inn for mer seriøs praksis, for de som er mer interessert i buddhismen. Men hvis man skal gå inn i tibetansk buddhisme, så krever det et livsstudium. Det er et uendelig hav av ting å lære.
Aase-Hilde Brekke
Du trenger ikke være syk for å bli healet
De fleste som kommer til Aase-Hilde for healing har fysiske eller psykiske problemer, men undertegnede kommer ikke på noen spesifikke plager. Er det da noen vits i å heale?
– Healing er bra uansett, sier Aase-Hilde
– Det trenger ikke være noe galt med deg, men alle har ett eller annet som ikke er som det skal være. Det kan også være ubevisst, og ved healing oppnår man bedre balanse. Tsa Lung tar utgangspunkt i de fem elementer som kropp og sinn består av: jord, ild, luft, vann og rom. Disse elementene påvirker hele tiden tanker og følelsesliv. Ved å utvikle sanseapparatet kan man sanse hvordan det kroppslige og det mentale henger sammen. Når jeg nå skal jobbe med deg, så vil jeg noen ganger sanse hva du tenker og hva du føler. Målet med Tsa Lung er å balansere kroppens egne selvhelbredende krefter, for å oppnå balanse mellom kropp og sinn.
På kort sikt handler det om å ha det bedre i hverdagen, men på lang sikt handler det om den ultimate opplysningen.
Bedre balanse mellom kropp og sinn høres ut som noe alle og en hver kan ha godt av, og jeg tar plass på benken og lar Aase-Hilde begynne healingen.
Aase-Hilde legger hendene forskjellige steder på kroppen min, og begrepet “varme hender” gir nå mening. Det jeg har tenkt på som en metafor viser seg å være en realitet, hendene hennes er forbausende varme.
Når Aase-Hilde er ferdig med healingen forteller hun om hva hun har sett. Hun gir ikke konkrete råd om hva jeg bør gjøre, men forteller at jeg må se på det hun sier som et kart. Et kart som det er opp til meg selv å finne betydningen av. Aase-Hilde forteller også at:
– Det er ikke alt jeg ser som jeg sier høyt. Noen ganger er man ikke klar for å høre det, og av etiske grunner er det da best å tie stille.
Ved endt healing er Aase-Hilde varm over hele kroppen, men utmattet er hun ikke. Hun forteller at under healing må hun være veldig fokusert, det er en oppmerksomhetskrevende praksis.
– Jeg må bruke mye empati og kjærlighet. Hvem som helst kan lære seg helsefremmende øvelser, men i det å praktisere healing ligger dette med medfølelse, man må ønske andre vel, og man må ønske å dele av noen ting som gjør godt for andre. Dette krever mye selvdisiplin. En buddhistisk praksis er ingen “hippietour”. Man må granske sitt eget sinn og la det emosjonelle i seg selv transformeres. Hensikten blir å komme til en klarhet i seg selv, en dypere kontakt med det som kalles visdommens sinn. På kort sikt handler det om å ha det bedre i hverdagen, men på lang sikt handler det om den ultimate opplysningen.
Den ultimate opplysningen er noe som ikke kan beskrives med ord. Aase-Hilde sier at:
– For å forklare det som er umulig å definere, tar buddhismen i bruk det metaforiske. Vakre malerier og ritualer gjør at du får en kroppslig erfaring. Erfaringer kan ligge utenfor det vi har av begreper, og for å forsøke å beskrive en erfaring må man gripe til det metaforiske som andre kan relatere seg til.
Aase-Hilde peker på et maleri av gudinnen Tara, som Taracenteret har fått sitt navn fra, for å gi et eksempel på det metaforiske.
– Tara er et stort forbilde for tibetansk buddhisme. Hun representerer det feminine opplyste aspekt i deg selv. Et slikt tankamaleri, som det heter, kan man bruke for å vekke den indre Tara i seg selv. Ved å påkalle Tara og be om hjelp, og ved å projisere alt på figuren.
Selv om jeg ikke har fått kontakt med min indre Tara gjennom besøket på hennes senter, har jeg kanskje kommet et steg videre på veien. Aase-Hilde utstyrte meg med et kart over meg selv, et ufullstendig kart med hull som bare jeg kan fylle ut. Jeg får beskjed om å være bevisst mine drømmer i tiden fremover, for gjennom disse kan flere biter av kartet åpenbare seg. Jeg får ta natten og Tara til hjelp.
Les mer om buddhisme på Religioner.no
- Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby
- Voksende uro i Asia?
- Bomber ved Buddhas tre
- Buddha-blasfemi i Vesten.
- Kan livsforlengende teknologi komme i veien for buddhistisk frelse.
- Hva mener karismatiske kristne og buddhister om abort?