Meninger

Hvorfor trumfer tro vitenskap i skolen?

religioner      |      19/01/2018

Bør barna våre lære mer om religion enn naturfag?

Av Terje Alnes.

Hva er det viktig å lære norske skoleelever? Jo, norsk, engelsk, matematikk, men hva med naturfag – er det viktig? Ja, vil de fleste si, det er også viktig. Men hva med religion – er det viktig? Jo da, vil vel de fleste si, det kan også være greit å vite litt om religioner. Problemet er kanskje at det er så mange av dem.

Det er muligens det siste poenget som gjør at norske skoleelever får veldig mye undervisning i faget «Kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE). Men hvor mange vet at norske skoleelever fra 1. til 8. klasse får mer undervisning i religion enn det de får i naturfag? Naturfag består jo som kjent av mange disipliner; fysikk, kjemi, biologi osv. Men i følge undervisningsplanene i norsk grunnskole er det altså viktigere at skolebarn får grundig opplæring i kristendom, religion, livssyn og etikk enn i naturfag.

Noe annen forklaring kan det ikke være på at elevene frem til 8. klasse skal ha 427 timer KRLE, mens de bare skal ha 366 timer i alle disiplinene som er samlet under betegnelsen «naturfag».

Alternative fakta

Er dette riktig prioritering? I læreplanen for naturfag står ikke utviklingslære eller evolusjon nevnt med ett eneste ord! Dette er noe de skjermes for helt frem til ungdomstrinnet. Til gjengjeld blir elevene godt orientert om ulike skapelsesberetninger i religionsfaget.

Hva er begrunnelsen for denne prioriteringen? Læreplanen for KRLE legger vekt på at Norge er blitt mangfoldig og at elevene derfor bør kjenne til ulike religioner. Halvparten av undervisningen skal likevel være kristendom, dette er jo vår ”kulturarv”. Muligens er tanken at jo bedre elevene kjenner hverandres religiøse livssyn, jo fredeligere og mer harmonisk vil Norge bli. Selvsagt finnes det ikke empiri som kan støtte opp om denne påstanden.

Norske skolemyndigheter mener altså at det er viktigere at elevene kjenner religiøse dogmer i alle verdens religioner, enn at de kjenner til naturvitenskapens forklaring på livets utvikling.

Vaksinasjon mot bløff

Det er ikke slik at vitenskapelig kunnskap vinner frem av seg selv. Det viser seg f.eks. at kreasjonisme, eller såkalt «intelligent design» – tanken om at noen har lagt en plan for hvordan naturen er innrettet, vinner terreng også i Europa. Kampen mellom vitenskap og kreasjonisme foregår ikke blant vitenskapsfolk. Den foregår i skolesystemet. Kreasjonisme er ikke noe som bare eksisterer blant evangeliske kristne i USA. Den er rotfestet i Afrika og Midtøsten og vinner terreng i Øst-Europa, i Sør-Amerika og Asia.

Vi kan derfor gå ut ifra at disse forestillingene er utbredt blant innvandrergrupper i Norge.

Det burde være en selvsagt ting at elever i norsk skole forstår forskjellen på vitenskapelig basert kunnskap, pseudovitenskap og religiøse dogmer. Selvstendig og kritisk tenkning oppstår ikke av seg selv. Når de yngste skolebarna i løpet av de syv første skoleårene bruker mer tid på overtro enn på vitenskap, er dette en indikasjon på at religiøse miljøer fremdeles har en sterk innflytelse på norsk skole.

I festtaler snakker politikere om «kunnskapsskolen». Det er denne som skal sikre oss en lysende fremtid. Hadde skolepolitikerne skjønt hva dette innebærer hadde selvsagt vitenskap blitt et eget fag i grunnskolen, slik at elevene lærer forskjellen på reell kunnskap og bløff.

Nye læreplaner på trappene

Alle skolefag skal fornyes i 2020, og til høsten starter arbeidet med å lage nye læreplaner i hvert enkelt fag. Dette bør være en god anledning til å styrke den kunnskapsbaserte undervisningen på bekostningen av overtro og religiøse dogmer. For tilhengere av vitenskap og rasjonalitet gjelder det å mobilisere, vi kan nemlig være sikre på at religiøse miljøer gjør sitt for å påvirke innholdet i skolen.

Norsk skole bør være et sted der alle, uavhengig av religion og livssyn, får undervisning basert på vitenskapelige kunnskap. Dette er særlig viktig i det flerkulturelle samfunnet, der det ser ut som om førmoderne forestillinger vinner ny oppslutning.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Spartakus.no

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

Forsidebilde: Pixabay

 , , , , , ,

  • Odd Bjarne Brekke

    1-4 klasse naturfag: 187
    5-7 klasse: 179
    8-10 klasse: 256
    Videregående 140
    Sum:762

    1-7 KRLE: 427
    8-10 KRLE: 154
    VGS: 84
    Sum:665

    Ser
    vi totalsummen her er det nesten 100 timer mer naturfag tilsammen. Jeg
    synes det er bra, det er viktig med naturfag. I tillegg kan du velge
    naturfaglige programfag som øker antallet timer enda mer betraktelig.
    Imidlertid
    tenker at det er fornuftig at naturvitenskap for større plass på VGS da
    det er mer sansynlig at elevene er i stand til å reflektere bedre når
    de er i den alderen.

    Evolusjonsteorien kan jo som
    alltid diskutere om er så forferdelig viktig. Det er jo ikke slik at
    dette er fundamentalt for vitenskapelige foretak og teknologisk
    utvikling. Den har plass i den norske skolen, og det er viktige
    konsepter å lære fra den. Men den er ikke alfa omega i naturfag derfor
    er det rimelig å ikke bruke så mye tid på den når det finnes andre mer
    viktige emner å ta for seg.

    Jeg må også spørre om
    ikke selvstendig kritisk tenkning ikke også kan øves opp i KRLE? Dette
    er vell noe som er viktig i nesten alle fag. Norsk, Engelsk, Historie,
    Matte osv.. Det er jo noe som er fundamentalt hvis en ønsker topp
    karakter i alle disse fagene.

    KRLE har blandt annet
    den hensikt å øke bevissthet og forståelse på tvers av religionene en
    har i sammfunnet i dag. Dette er vikig for at vi ikke havner i en veldig
    ensidig grøft dere en fort generalliserer. Videre skal faget bidra til
    evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og
    livssynsspørsmål. Dette er jo veldig viktig i dag nå som vi er så mange
    forskjellige med så mange forskjellige bakgrunner. For ikke å snakke om
    overalt hvor vi reiser i disse dager. Jeg vil si det er litt uheldig å
    redusere dette til overto og dogmer, og at det har et formål uten
    empiriske bevis. Hvordan kan du forstå noe når du ikke har kunnskap om
    det? Hvorfor ber enkelte muslimen hele tiden? Hvorfor spiser de ikke
    gris? Hva er forskjellen på en muslim og terrorist?

    «Når
    de yngste skolebarna i løpet av de syv første skoleårene bruker mer tid
    på overtro enn på vitenskap, er dette en indikasjon på at religiøse
    miljøer fremdeles har en sterk innflytelse på norsk skole»

    Jeg
    liker at en må få lov til å spekulere og trekke linjer. Men jeg synes
    kanskje likevell dette indikerer noe konspiratorisk over det hele?
    Finnes det andre forklaringsmuligheter her? Kan dette indikere på at det
    brukes fornuft når en legger læreplanen?