Fra redaksjonen, Ukategorisert

Uke 29. Ytringsmot

Hans Olav Arnesen      |      15/07/2013

305980_10151565458056183_1638348147_n

Fredag i forrige uke stod en tapper ung dame på talerstolen i FNs generalforsamling. Den pakistanske sekstenåringen Malala har betalt en høy pris for å ytre seg om kvinners rett til utdanning på sin blogg. Taliban forsøkte å stanse henne. De skjøt henne i ansiktet, men hun overlevde og de har ikke på noen måte klart å knekke henne.

Talen var bemerkelsesverdig på flere måter. For det første er det naturligvis imponerende å høre en så ung kvinne snakke med slik styrke, klarhet, men også ydmykhet. Videre var det interessant å merke seg at Malala refererte til Jesus og Buddha, samt til Martin Luther King, Ghandi og Moder Teresa som sine forbilder, såvel som Muhammed og Koranen. Trolig er dette vel så provoserende for Taliban som hennes syn på jenters rett til utdanning.

Striden om ytringsfriheten er en av vår tids store kampsaker. Og ytringsfriheten har mange fiender. Mest åpenbart dem som i likhet med Taliban bruker vold og trusler for å få folk til å tie. Ikke desto mindre har det vært mange her i Vesten som også har argumentert for at ytringsfriheten ikke er absolutt, men må ledsages av et ytringsansvar hvor man veier konsekvensene av en ytring opp mot verdien av å fremføre den. En slik holdning passer jo naturligvis ypperlig for alle dem som er villig til å heve den eventuelle prisen for en ytring ved å bruke vold, eller ihvertfall true med å gjøre det.

Hvordan står det egentlig til med ytringsfriheten her til lands? For snart to sommere siden mistet 69 mennesker livet på Utøya mens de praktiserte sin rett til å ytre seg politisk. Denne hendelsen er likevel unik og det er sjelden nordmenn risikerer fysisk vold som svar på politiske ytringer.

Ikke desto mindre finnes de som mener at deres rett til å ytre seg i større eller mindre grad er fratatt dem i dagens Norge. En stor del av disse befinner seg på den ytre politiske høyresiden, og mange av dem er særdeles kritiske mot islam. At profilerte islamkritikere som Fjordmann har hatt klippekort i de største avisene her til lands de siste to årene synes ikke å ha endret på denne oppfatningen om at de blir kneblet.

Kommende lørdag er disse selverklærte antiislamistene invitert til moskébesøk på Vålerenga. Det er Religioner.nos faste spaltist, Yousef Assidiq, og hans moské, Minhaj ul-Quran, som står for invitasjonen. For Arne Tumy og Stopp islamiseringen av Norge blir dette nok en mulighet til å profilere seg i den norske offentligheten.

(…) har man tatt en tur innom kommentarfeltene på SIANS hjemmeside blir det så altfor klart at man må være sterk i troen for å bevare håpet om at dialog og forsoning er mulig

Blant norske eksperter på høyreradikalisme råder det en viss skepsis til hvorvidt denne kakeinvitasjonen er en god idé. Erfaring tilsier at det er bedre å ignorere de høyreradikale, sies det. Fiendebildet av islam er så inngrodd i disse kretsene at det beste Yousef og moskéen han tilhører kan oppnå er at de blir unntaket som bekrefter regelen for de krasse antiislamistene. De blir med andre ord de «gode muslimene», mens deres 1.6 milliarder trosfeller fortsetter å være en dødelig trussel mot landet vårt. Dette minner forøvrig ikke så lite på hvordan Malala trekkes frem som et offer for islam, mens man behendig glemmer at hun selv er like muslimsk som mennene som skjøt henne.

Det er klokt å lytte til ekspertene, mennesker med mer kunnskap om og erfaring med et felt enn en selv, og deres motforestillinger rundt dialog med høyreradikale bør tas på det største alvor. Ikke desto mindre er det kanskje iblant nødvendig å lytte til hjertet og ikke bare hodet i arbeidet med å forebygge konflikter og potensiell hatkriminalitet. Malala, i likhet med forbildene hun lister opp, appellerer til følelsene våre og ikke bare fornuften. Tro og følelser henger tett sammen. Og har man tatt en tur innom kommentarfeltene på SIANS hjemmeside blir det så altfor klart at man må være sterk i troen for å bevare håpet om at dialog og forsoning er mulig. Yousef tror på den forvandlende kraften som ligger i raushet, vennlighet og dialog fremfor fordømmelse, latterliggjøring og boikott.

Kanskje kan han få oss andre til å gjøre det samme?

Ha en god uke.

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no.

 

 

 

 , ,