Fra redaksjonen, Ukategorisert

Uke 33. Fornærmelsesrett

Hans Olav Arnesen      |      12/08/2013

Kopi av P1040730Forrige uke var en periode med stor aktivitet i kommentarfeltene til Religioner.no. Det skyldes ikke minst at VG lenket til et innlegg skrevet av Daniel Joachim Kleiven, en dyktig ung kristendebattant. Det store engasjementet var naturligvis veldig hyggelig og svært velkomment. Dessverre fulgte den nokså krasse tonen fra kommentarfeltene på VG.no med på lasset. Det var litt mindre hyggelig.

Temperaturen i kommentarfeltet steg raskt til kokepunktet, og endte med ufinheter og personangrep. Kommentarer ble slettet, eller moderert som man så fint kaller det, og vi i redaksjonen ble anklaget for å være både hårsåre vandaler, diktatorer og endog fiender av ytringsfriheten. Vi kunne naturligvis latt det hele ligge, men dette er alvorlige anklager som jeg føler det er riktig å imøtegå, og nyttig å reflektere litt over.

Liker ikke å moralisere, men…nå gjør jeg det likevel

Jeg har ofte selv undret meg over den moralsk belærende tonen som ofte preger lederne i ulike aviser. Hvor henter redaktører og journalister, som ser det som sin oppgave å oppdra folket, sitt moralske mandat ifra? Blir man skjenket en eller annen unik moralsk innsikt i det øyeblikket man får muligheten til å publisere sine tanker i en egen avis eller et digitalt medium?

Kanskje føler redaktører med lang fartstid i journalistikken bak seg at de har tilegnet seg et spesielt overblikk over samfunnet som gir dem en rett, kanskje også et ansvar, til å dele sine etiske betraktninger med massene. Og kanskje er det nettopp kommentarfeltene, og sikkert mange krakilske leserinnlegg, som har overbevist en del redaktører om at en formanende og belærende tone er på sin plass når de gjør det?

Dithen har vi ikke kommet på Religioner.no. Forhåpentligvis gjør vi det heller aldri. Vi har stor tro på våre lesere. Nordmenn er blant verdens høyest utdannede folk. Det gjelder ikke bare i antall oppnådde studiepoeng eller avsluttede grader. Mange av de mest spennende røster i den norske offentligheten utfolder seg på felt hvor de er selvlærte, autodidakte,

Nær sagt alle nordmenn har tilgang på nærmest ubegrensede mengder informasjon gjennom internett, aviser, biblioteker og private samlinger av bøker og tidsskrifter. Med slike ressurser til disposisjon må det være lov å stille krav til folk her til lands, også når det gjelder oppførselen i kommentarfeltene.

Har du en følsom hykleriradar bør du kanskje slutte å lese nå, for jeg kommer til å gjøre nettopp det jeg har stilt meg kritisk til og være ikke så rent lite moraliserende.

Et religiøst ekkokammer? 

En av de mindre fornøyde røstene i kommentarfeltet beskyldte Religioner.no for å være et religiøst ekkokammer, og mente det var kritikkverdig av VG å lenke til oss. Et ideologisk ekkokammer er et sted hvor likesinnede kontinuerlig reproduserer de samme, delte sannheter, uten å måtte forholde seg til motforestillinger av noe slag fra utenforstående. Religioner.no er et nettsted som likestiller alle tros- og livssyn, og hvor «scientister» og ateister er like velkomne som alle andre. Vi kan sikkert beskyldes for mye rart, men noe ekkokammer synes det søkt å kalle oss.

Om man fullstendig avviser religionens fortsatte betydning i vår samtid kan det jo tenkes at man selv har befunnet seg litt for lenge i et ekkokammer.

Det mener i hvert fall vi. I en tid hvor mange aviser engster seg over et mulig tap av pressestøtten, og roper ut om nødvendigheten av å bevare mangfoldet i Medie-Norge, forsøker vi å vise frem noe av religions- og livssynsmangfoldet som etter vår mening har blitt nokså oversett. Religion er viktigere for mange nordmenn enn det man har fått inntrykk av i massemediene. Enda viktigere er religion som en kraft i verden forøvrig, og derfor er det også svært viktig å forstå fenomenet. Om man fullstendig avviser religionens fortsatte betydning i vår samtid kan det jo tenkes at man selv har befunnet seg litt for lenge i et ekkokammer.

Videre er vi, så vidt oss bekjent, den eneste redaksjonen i Norge som har vedtektsfestet en redaksjonell linje om ikke å ta stilling til konkurrerende sannhetskrav. Det ønsker vi å overlate til leseren å gjøre. Man kan selvfølgelig spørre seg om noe slikt lar seg gjennomføre i praksis. Det spør vi oss selv om. Men vi forsøker i hvert fall å bevisstgjøre oss selv på ulike former for partiskhet. Det er eksempelvis vanskelig ikke å være preget av fem hundre år med luthersk dominans her til lands, og vi ender ofte automatisk opp med å bruke naturvitenskapelige teorier som en mal vi måler alle avvikende virkelighetsforklaringer opp imot.

Men vi prøver. Passer et slikt prinsipp inn i et virtuelt ekkokammer?

Truer internettmobbing religionsfriheten? 

En av årsakene til at vi ønsker å ha en stram linje på kommentarfeltene på Religioner.no er at vi tror noen av de dyktigste og mest interessante menneskene er de aller første til å forlate kommentarfeltene når personangrepene begynner og ukvemsordene hagler.

Men kanskje begrenser ikke skaden disse mobberne gjør seg til kommentarfeltene? Ikke sjelden opplever vi at intervjuobjekter ikke ønsker å bli avbildet, eller at de vil pseudonymiseres. Ved ett tilfelle fikk vi en henvendelse fra en karismatisk kristen som hadde blitt intervjuet i forbindelse en artikkel om helbredelse, og som ville redigeres bort fra artikkelen han hadde bidratt til. Han skulle søke jobb og var engstelig for at hans potensielle arbeidsgivere skulle google ham, og finne ut at han trodde på mirakuløs helbredelse.

Det er jo religionsutøvelse vi dekker, ikke pornofilminnspillinger.

Vi stiller naturligvis ikke spørsmål ved slike anmodninger. Hensynet til våre informanter kommer alltid først, og vi gjør som de vil, så raskt vi kan. Men hvorfor er det slik i Norge anno 2013? Hvorfor er det skambelagt å tilhøre visse religiøse miljøer, kanskje spesielt innenfor nyåndelighet eller karismatisk kristendom? Det er jo religionsutøvelse vi dekker, ikke pornofilminnspillinger. Hvordan har det seg at enkelte føler det for belastende å stå frem med noe som er en så viktig del av deres liv og identitet?

Kan det være de samme mobberne som slenger rundt seg med fornærmelser i kommentarfeltene som er årsaken til at enkelte nordmenn ser seg nødt til å holde sin religiøse identitet skjult? Dersom de opptrer like krenkende og fordømmende rundt omkring i pauserommene i norske bedrifter, på puben eller andre steder hvor folk samles, er det kanskje ikke så underlig at mange ikke våger å stå åpent frem med sin religiøse minoritetstilhørighet.

Hvem er Religioner.no til for?

Dette tvinger oss til å tenke grundigere igjennom hvem vi er til for. Og hva som er viktigst av ønsket om å kunne ytre seg i våre kommentarfelt, fullstendig uhindret, eller behovet for å bli vernet mot spott og endog hatytringer?

For oss er valget enkelt. Vi velger bort friheten til å kalle dem man er uenig med for idioter, «jækler», eller å sammenligne folk med fengslede massemordere. Vi kunne argumentert for dette valget på en lang rekke ulike måter, men jeg velger å begrunne det ut i fra gjengjeldsprinsippet.

Vi er nemlig både takknemlige og beæret over den gjestfriheten folk viser oss i Religioner.no når vi ringer dem opp, eller besøker deres gudshus eller forsamlingslokaler. Ingen som jobber i Religioner.no gjør det for pengenes skyld, for de er det ikke mye av, men vi blir likevel rikelig belønnet ved at mennesker åpner sine sakrale rom for oss, lar oss være tilstede ved deres ritualer, og deler sitt aller helligste med oss. Det er en dyrebar gave som vi ikke tar for gitt, og som vi setter umåtelig stor pris på, uavhengig av artiklene disse besøkene resulterer i. For flere av dem som skriver for Religioner.no er kanskje livssynsjournalistikken først og fremst en unnskyldning for å kunne oppleve nettopp dette.

Vi kan tåle å bli kalt diktatorer, hårsåre vandaler, og fiender av ytringsfriheten.

Dersom noen av våre mange intervjuobjekter leser dette vil jeg si at vi i hvert fall vil forsøke å gjengjelde din åpenhet, imøtekommenhet og gjestfrihet ved å få deg til å føle deg velkommen og ivaretatt her på Religioner.no. Det inkluderer å verne deg mot rabiate personangrep fra internettmobbere.

Vi kan tåle å bli kalt diktatorer, hårsåre vandaler, og fiender av ytringsfriheten. Og mer til. Men vi kan ikke utstå tanken på at noen, som sitter på verdifulle erfaringer, tanker eller meninger som de gjerne vil dele med andre, blir skremt fra å gjøre det på grunn av den røffe tonen og ufinhetene i kommentarfeltene. Spesielt sårt er dette dersom dem det gjelder på forhånd er usikre fordi de tilhører minoriteter, kanskje minoriteter på én, og som kanskje møter skepsis eller latterliggjøring også andre steder. For dem er det naturligvis et tap å bli drevet bort fra kommentarfeltene, men for oss i Religioner.no er det stort nederlag om vi tillater slikt å foregå her hos oss.

Den gode nyheten er at det sannsynligvis nytter å sensurere (moderering er egentlig bare en eufemisme for sensur). Etter å ha slettet fire-fem innlegg ble det slutt på de direkte personangrepene i kommentarfeltet til innlegget VG lenket til. Høflig ble det kanskje ikke, men det er grenser for hvor mye man kan kreve når avstanden mellom debattanter er så stor som tilfellet er mellom ateister og teister. Og så lenge man holder seg til sak må det meste godtas.

Neste gang vi opplever en slik temperamentsfull storm av kommentarer ønsker vi å være forberedt, og i den forbindelse trenger vi din hjelp. Nedenfor har vi laget en noen forslag til kommentarfeltetikette her på nettsiden, men ideelt sett ønsker vi at dere lesere bestemmer hvilke regler vi skal bruke som moderatorer. Gi oss derfor gjerne forslag og tilbakemeldinger på hvordan dere vil ha det.

Regler for kommentarfeltet til Religioner.no. 

Vi ønsker ikke: 

  • Banning og ukvemsord. Referanser til IQ-nivå, at motdebattanter trolig deler en større del av arvematerialet sitt med andre arter enn mennesket o.l. er heller ikke akseptabelt.

  • Rene personangrep. Ta ballen, ikke mannen. Kommentarer med rene personangrep vil bli slettet umiddelbart. Pakker du personangrepet inn i en lengre kommentar kan det tenkes at du gjør det litt verre for oss å moderere, men det vil også gjøre det kjedeligere, både for deg, oss og alle andre, dersom innlegget må slettes, eller deler av innholdet sensureres.

  • Hitling. I nesten alle tilfeller er det uredelig å sammenligne en meningsmotstander med monstre fra historien, eller for den saks skyld samtiden. Alle som tilhører den ytre venstresiden er ikke Josef Stalin. Alle som er kritiske til islam eller innvandring er ikke uten videre Anders Behring Breivik, og er man muslim som fremmer kritikk mot Vesten er man ikke nødvendigvis en meningsfelle av Osama bin-Laden e.l.

Vennlige forslag til debattanter: 

  • Avstå fra stråmannsargumentasjon: De fleste av oss er ikke tankelesere. Forhold deg til det folk skriver, eller tidligere har skrevet eller sagt, ikke hva du tror de tenker og mener. Er du usikker så spør fremfor å ta for gitt at du har innsikt i folks egentlige motiver, ideer eller forestillinger.
  • Vær litt forsiktig med å trekke frem historiske synderegistre: Alle store religiøse tradisjoner, såvel som ikke-religiøse ideologier, har et synderegister. Det betyr ikke at en moderne katolikk skal behøve å stå til ansvar for forfølgelsen av katarene på 1200-tallet, eller at en muslim deler noen kollektiv skyld for massakrene på kristne og jøder i Iberia i samme periode, at ateister står ansvarlig for religionsforfølgelsene i marxistiske land, eller at en norsk buddhist har noe som helst ansvar for massakrene på sivile i det nordlige Sri Lanka e.l. Bruker du denne taktikken får du trolig igjen med samme mynt før du rekker å si syndefallet.
  • Har du prøvd positiv forsterkning? Du er sikkert flink til å gi komplimenter til dine nære og kjære. Har du prøvd det samme i kommentarfeltet? Om ikke du kan berømme innhold, kanskje du kan rose form? Hvem vet hva slags dynamikk det kan skape, og det verste som kan skje er at du kan ende opp med å glede noen.
  • Del dine kilder: Du har mye kunnskap, ellers ville du sikkert ikke deltatt i debatten. Del gjerne av kildene dine gjennom lenker i kommentarfeltet. Vi er heller ikke gjerrige på oppmerksomheten her på Religioner.no, og om du vil anbefale andre nettsteder, blogger o.l. hos oss synes vi bare det er hyggelig. Gitt at de er relevante for temaet (ikke datingsider, eller lignende).
  • Enig om å være uenig? Er det mulig å være litt ydmyk ovenfor muligheten av å overbevise din meningsmotstander om at du har rett? Ihvertfall ved første “stevnemøte”. Kan det tenkes at man kan få en mer interessant debatt hvis man ikke nødvendigvis ser på konsensus som det eneste lykkelige utfallet av en debatt?
  • Les igjennom på nytt:  Tar du deg tid til å tenke igjennom det du har skrevet kan du unngå å publisere en kommentar du senere vil angre på og som i verste fall kan gi deg dårlig samvittighet. Det gjelder ikke minst dersom du først har blitt sint eller provosert av dine meningsmotstandere.
  • Vend det andre kinn: Kanskje er det å forsøke å smadre din meningsmotstander ikke den mest effektive metoden for å vinne en diskusjon. Kan den beste responsen mot hersketeknikker og ufinheter være ikke å svare med samme mynt?

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no. 

 

 

 

 

 , , ,

Responses

  1. May-Lisbeth Brew says:

    august 12th, 2013 at 18:28 (#)

    Bra leder, jeg er personlig sterkt inspirert av Bjørn Stærks ti bud for en god debatt: http://www.minervanett.no/10-bud-for-god-debatt/

  2. Hans Olav Arnesen says:

    august 12th, 2013 at 21:20 (#)

    Det var veldig mye bra i den artikkelen fra Stærk, May-Lisbeth. En litt barskere tilnærming kanskje, men mye jeg kan være enig i. Forbausende likt foto også forøvrig. Hmm…hva skjer?

  3. Foreskin_Man says:

    august 15th, 2013 at 14:53 (#)

    Thou Shalt ikke moralisere.

  4. Hans Olav Arnesen says:

    august 15th, 2013 at 17:37 (#)

    «Thou Shalt ikke moralisere.» He, he. Og hva gjorde du nå? Neida. Du har helt rett. Vi var ikke engang sikre på om vi skulle ha en leder på nettsiden, men fant ut at det kunne være greit å ha ihvertfall ett sted på siden hvor vi kunne kommunisere våre tanker til leserne. Ellers vil vi gjerne ha mengder av moralisering på nettsiden, bare ikke fra redaksjonen. Men når det gjelder kommentarfeltene faller det inn under vårt tilretteleggingsmandat og der kan vi gjøre et unntak. Om jeg skulle komme til å moralisere for mye på lederplass må du gjerne smekke meg over fingrene. Artig nick forresten, er det hentet fra antiomskjæringstegneseriefiguren?

  5. Foreskin_Man says:

    august 16th, 2013 at 10:37 (#)

    Jeg kalte meg Aksel når jeg kommenterte her tidligere, men så så jeg at noen andre hadde tatt det navnet i bruk, så da måtte jeg jo hete noe annet. Så kom jeg til å huske på dette navnet som jeg hadde brukt i en nettdiskusjon om omskjæring en gang. Ja, det var inspirert av en tegneseriefigur: Tanken var vel å bruke navnet til å sette fokus på en tendens jeg så til å demonisere de som praktisere omskjæring. Men jeg tviler på at noen forsto hvor jeg ville hen.

  6. Hans Olav Arnesen says:

    august 16th, 2013 at 15:38 (#)

    Jeg kjenner til den tegneseriefiguren og skjønner veldig godt at du brukte akkurat den til å illustrere demoniseringen av kanskje spesielt jøder som driver med omskjæring. Vi har faktisk skrevet om Foreskin Man her på nettsiden en gang i tiden. http://religioner.no/archives/917

Leave a Response