Fra redaksjonen, Ukategorisert

Uke 48. Alternativt?

Hans Olav Arnesen      |      25/11/2013

Kopi av P1040730Den store alternativmessen gikk av stabelen igjen i Lillestrøm i helgen, men hvor alternativ er den og hva er den egentlig et alternativ til?

Den er i hvert fall et veldig godt alternativ til kjedsomhet. Det synes stadig flere nordmenn å være enige i. Arrangementet blir større og større år for år. På messen kan du følge foredrag, kurs og debatter, men fremfor alt kan du kjøpe eller prøve nesten alt det alternative miljøet har å tilby.

Det er ikke så rent lite. Spåmenn kan gi deg et glimt av fremtiden, ved hjelp av et medium kan du få kontakt med avdøde, healere kan lege gamle plager eller du kan snakke med kjæledyret ditt, levende eller dødt, gjennom en dyretolk.

Høres det for bra ut til å være sant? Mange vil nok mene det. Et par skeptikere, blant annet redaktøren i det humanetiske tidsskriftet Humanist, Didrik Søderlind, var invitert til en debatt på messen, ledet av Øyvind Solum om det populære programmet Åndenes makt. At arrangørene bak Alternativmessen inviterer skeptikere til å argumentere mot et populært fjernsynsprogram med alternativt innhold sier litt om det gode debattklimaet vi har i Norge. Men det sier kanskje en hel del om alternativbevegelsens økte selvtillit også.

Når nordmenn blir syke går nok de fleste ennå til det offentlige helsevesenet fremfor ”psychic surgeons” som utfører åndelige inngrep ved å kanalisere for lengst avdøde entiteter som tar over hendene deres. Men det er mye av det alternative som har blitt nokså ”mainstream”. Enkelte praksisformer med en nyreligiøs bakgrunn, som kiropraktikk, har blitt for akseptert til at det lenger passer inn på Alternativmessen.

Også healing og spiritisme synes å være mindre kontroversielt enn tidligere, og også troen på hjelpere har fått større aksept. Det er nok flere grunner til det. Prinsesse Märtha Louises åpenhet om sin evne til å lese folk og hennes kommunikasjon med engler har nok spilt en rolle. Fjernsynssuksesser som Åndenes makt har i en årrekke gitt norske spiritiske medier profilering, og programleder Tom Strømnæss var da også tilstede på årets alternativmesse for å forsvare programmet sitt i debatt med blant annet Søderlind.

Kirken har også merket seg den store interessen for alternativ åndelighet, og har etterhvert begynt å komme den i møte på en rekke ulike måter. Den kristne organisasjonen Areopagos har for eksempel utviklet en egen meditasjonsteknikk de kaller christfulnes. Såkalte dialogprester, slik som Silje Trym Mathiassen i Stavanger, arrangerer meditasjonsgudstjenester og bruker et åndelighetsspråk som mange innenfor alternativbevegelsen kan kjenne seg igjen i. I Tøyen kirke i Oslo har man fått tillatelse til å eksperimentere  med liturgien, noe som har resultert i en mer inkluderende gudstjenesteform hvor menigheten bidrar mer aktivt, og hvor avstanden mellom prest og menighet er mindre.

At Den norske kirke tar den åndelige søken i de alternative miljøene på alvor er verdt å merke seg, men hvor dypt stikker egentlig troen på det ”alternative”? Ifølge Religionsundersøkelsen 2008 er det  i dag mange nordmenn som tror på flere av fenomenene man kan finne på Alternativmessen på Lillestrøm. Hele 34 % av den norske befolkningen tror på mirakler, 15 % tror på reinkarnasjon, 18 % tror på avdøde forfedres overnaturlige krefter, 24 % tror på spåmenn, og 13 % tror på stjernetydning.

Når oppslutningen rundt slike forestillinger er såpass stor er det kanskje misvisende å kalle dem alternative. Er det på tide å gi messen et nytt navn?

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no

 , , , , , ,

  • Irmelin

    Jeg tror en av grunnene til at det blir kalt «alternativt» er fordi disse strømningene og tendensene er et alternativ til de etablerte og tettere organiserte religionene. De alternative har noen fellestrekk som binder de sammen, bl.a. at de ofte har et mer individorientert livssyn som er selvkonstruert med inspirasjon fra ulike religiøse, filosofiske og mystiske tradisjoner. Hva livssynet innebærer i seg selv, og praksisen livssynet fører til, varierer fra person til person. Men til tross for deres dynamiske, frie og individorienterte livssyn, finner de at de ofte har mye til felles også. Jeg mener at Alternativmessen derfor har sin betydning da den utgjør en fri og mangfoldig plattform som interesserte kan møtes på.

  • «Jeg tror en av grunnene til at det blir kalt «alternativt» er fordi disse strømningene og tendensene er et alternativ til de etablerte og tettere organiserte religionene.»Det er helt sikkert riktig Irmelin. Alternative syn på vitenskap, skolegang og ikke minst medisin bør kanskje også nevnes.

    «Jeg mener at Alternativmessen derfor har sin betydning da den utgjør en fri og mangfoldig plattform som interesserte kan møtes på.» Det er jeg helt enig i. Det er et veldig åpent arrangement, med veldig mange ulike livssyn representert, også de organiserte religionene. Man skal kanskje ikke holde seg med favorittarrangementer, men Alternativmessen er definitivt et av årets høydepunkter i min kalender.