Aktuelt

Vil appellere til religiøse nordmenn med grønne verdier

Hans Olav Arnesen      |      25/07/2013

Hanna E. Marcussen er en av to ledere i Miljøpartiet De Grønne. Nå er hun på vei mot Stortinget og i ryggen har hun religiøse og åndelige velgere som kjenner seg igjen i verdiene partiet står for. 

Tekst og foto av Hans Olav Arnesen

Kopi av P1040488

Hanne Marcussen

Det begynner å bli alvor for Hanna E. Marcussen og Miljøpartiet De Grønne. Skal man dømme etter meningsmålingene dreier det seg ikke lenger om hvorvidt partiet vil klare å sikre seg et mandat, men hvor mange det blir.  Kanskje kan de til og med nå sperregrensen.

Med disse eventuelle mandatene følger både stor makt og stort ansvar. Det innebærer også at Marcussen og hennes partifeller må forholde seg til mye annet enn miljøet, for eksempel religionspolitikk.

Nå som dere ser ut til å være på vei inn i Stortinget med opptil flere mandater må dere vel utvide programmet deres som i dag er veldig fokusert på miljø.

 Miljøet, livsgrunnlaget, må ligge i bunnen av all politikk. Men når vi kommer inn blir det flere spørsmål som vi må ta stilling til, sier Markussen som understreker at de allerede har et partiprogram som dekker det meste.

Føler dere at dere har et tilstrekkelig fellesgrunnlag å bygge et slikt omfattende partiprogram på?

 Ja, absolutt. Det er det samme som går igjen i det europeiske grønne charteret og det globale charteret. Det er ansvaret for tidligere og kommende generasjoner. Økt rettferdighet.

Religiøse symboler og folkekirker

I partiprogrammet tar dere til orde for et størst mulig mangfold. Gjelder dette også bruk av religiøse symboler og klesplagg i tilknytning til uniformer, som i politiet?

 Der har vi nok ikke tatt stilling ennå, men vi er også åpne for mangfold innenfor livssyn og ønsker å likestille og likebehandle alle livssyn og mener at alle må få uttrykke sin livssynsidentitet.

Marcussen understreker at de ennå ikke har tatt denne debatten i partiet.

  Men hvis jeg skal uttale meg rent personlig,  tenker jeg at det ikke er så farlig. Jeg leste et innlegg fra en med samisk bakgrunn som mente at de uniformene vi bruker i dag ikke er så nøytrale for eksempel utifra et samisk perspektiv, minnes Marcussen.

(…) vi mener at Den norske kirke ikke skal ha noen særstilling.

– Personlig heller jeg mot at vi har et mangfold i forhold til alle samfunnsinstitusjoner fremfor et rigid uniformsreglement. Det var for eksempel en sak som hvor en muslimsk pike ville bli soldat i forsvaret. I den saken var det viktigere for mangfoldet at en muslimske jente vil være en del av denne samfunnsinstitusjonen enn at man ivaretok uniformsreglementet, påpeker Marcussen.

– Det har jo også noe å gjøre med dette undertrykkelsesaspektet. Jeg har vanskelig å tro at akkurat denne jenta, som vil tjenestegjøre med hijab,  er så undertrykket når hun vil gjøre karriere i forsvaret i første omgang.

Hvordan vil dette prinsippet om likebehandling ramme Den norske kirke? Er det galt at de ennå står nevnt spesielt i Grunnloven og har andre privilegier som å bli finansiert over statsbudsjettet?

 Det ligger i det at vi mener at Den norske kirke ikke skal ha noen særstilling.

Hvordan mener dere tros- og livssynssamfunnene bør finansieres? Bør de fortsatt få offentlig støtte eller bør de leve av direkte medlemsfinanisering?

 Det er ikke tatt opp i partiprogrammet. Det kan godt være offentlig finansiering, men det må være likebehandling.

Hva med den spesielle materiell arven Den norske kirke forvalter. Vil man ta noen hensyn til den i finansieringen av trossamfunn?

 Kirkebyggene har jo også en kulturhistorisk verdi. Men det betyr jo at det går utenfor offentlig eiendom der, det er noen problemstilling hvor begge sider kan ha legitime syn, mener Marcussen som legger til:

– Men det offentlige vil alltid ha et ansvar for å ta vare på kulturhistorisk verneverdige bygninger.

Vil Den norske kirke overleve dersom den mister sine privilegier?

Jeg tror den vil overleve, ja. Den vil nok endre noe form. Ting endrer seg uansett. Når man skal skille stat og kirke vil den endre form, men den vil overleve. Det er mange i dag som føler en tilhørighet til Den norske kirke.

Forpakteransvaret 

I de abrahamittiske religionene har man forestillingen om forpakteransvaret, at Gud gav mennesket oppgaven med å bestyre jorden og livet på den. Er dette en god eller dårlig ting i et miljøperspektiv?

 Det blir mer og mer en positiv ting. Kirken har blant annet engasjert seg veldig positivt i klimaspørsmålet. Det overrasker meg ikke, både utifra forpakteransvaret, men også tanken om at det finnes noe større enn seg selv. Det er både kristne og muslimer som har gått med oss på grunn av dette. Også dette med oljeboring. Klimavalg 2013 er en av organisasjonene.

Men når dere ønsker å la oljen ligge kommer dere vel i et dilemma hvor andre gode, sosiale formål ikke lenger lar seg finansiere?

 For oss er det viktigste å bevare et sunt økosystem. Klimaendringene skjer allerede, de ligger ikke langt borte, de som vokser opp nå vil merke dette veldig på kroppen hvis ikke ting endrer seg. Olje er ikke det eneste vi kan leve på, og det har vi et litt ensidig syn på. Tunge internasjonale organer som Det internasjonale Energibyrået mener at 2/3 av oljeressursene må bli liggende. Vi har et ansvar for kommende generasjoner og til verden i dag. Men så er det jo klart at vi er også kritiske til den enorme forbrukskarusellen som samfunnet preges av idag.

Vi vil vise at det er mulig, at det er noe som er større enn oss selv, at det går an å  vise solidaritet med de fattige og med fremtidige generasjoner.

Kan man appellere til god gammel kristenpietisk nøysomhet og sparsommelighet tror du?

– Absolutt.  Det er et verdispørsmål  å ta vare på det vi har til neste generasjon og ikke sløse det bort på oss selv. Det eneste andre partiet som også av og til er innom dette er KrF. Så ja, det er noen krysningspunkter.

Hvor galt kan det gå med verden?

 Det er alvorlig. Nå kommer det en ny rapport. Enhver klimaforsker sier at det går raskere enn vi har trodd og det er bekymringsverdig.  Jeg tror likevel ikke frykt er noen god måte å inspirere folk til å gjøre en endring. Vi vil vise at det er mulig , at det er noe som er større enn oss selv,  at det går an å  vise solidaritet med de fattige og med fremtidige generasjoner, mener Marcussen.

 Vi mener også at samfunn med en slik solidaritet er viktige i seg selv og godt å leve i uten et materielt fokus som har gått for langt.

484px-Flood_destroying_the_world

Gud fikk til slutt nok av oss syndige mennesker og sendte syndefloden for å kvitte seg med de fleste av oss. Er det slik mange av oss ennå tenker, med det unntak at vi har erstattet Gud med naturen? Illustrasjon: «Oversvømmelsen» av Gustave Doré – Wikimedia Commons.

 

Dommedag

Menneskeskapte miljøproblemer, først og fremst trusselen om global oppvarming, fremstilles noen ganger på en måte som kan minne om kristne endetidsforestillinger, hvor menneskeheten er på vei mot sin egen undergang som følge av sine synder. Har man bare erstattet de kristne dommedagsspådommene med klimatrusselen?

 Det er en interessant problemstilling, men klimaforskningen er naturvitenskapelig forskning og selv om forskningen ikke er verdinøytral er den basert på naturvitenskapelige undersøkelser og ikke religiøs tro. Derfor er det litt rart når folk sier at de tror på klimateorien eller ikke. Det er så liten tvil, selv om det alltid er litt. Når det gjelder konsekvensene er det likevel større usikkerhet, fastslår Marcussen.

Selv om det er lett å sammenligne vil jeg likevel si at forskjellen på dommedagstanker som ligger i kristen religion og klimaforskning er at sistnevnte kan bevises vitenskapelig, rett og slett.

Hvorfor er det så mange som avviser menneskeskapte klimaendringer?

– Godt spørsmål. Jeg leste en artikkel om at det i Tyskland er en langt færre klimaskeptikere enn i Norge. Det er noen psykologiske faktorer med i bildet. Til dels med norsk oljeutvinning. Det vil få konsekvenser og da er det lett å ta på skylappene. Man kan gå lenge med skylappene for å unngå å endre adferd. Det var det samme med røykeproblematikken hvor man gikk lenge uten å ta forskningen innover seg. , Det er enklere å skape tvil og nekte å akseptere, mener Marcussen som hevder at også kvaliteten på forskningsjournalistikken kan spille en rolle.

 I Tyskland er det et mye høyere nivå på journalistikken, hvor journalister gjerne har master og Phd-grader. Oljelobbyen prøver å spre tvil. I Norge er ikke klima journalistenes fagfelt, sier Markussen som understreker at hun synes det er mange gode journalister her til lands også..

 Men det er klart at mennesket har iblant en forunderlig evne til å fornekte ting hvis det har ubehagelige konsekvenser for dem selv.

Hva må til?

 Det er stort flertall av befolkningen som mener at det skjer klimaendringer. Det vil nok ta lang tid før de mest hardnakkede skjønner det. Men de aksepterer gjerne andre miljøproblemstillinger som forsuring av havet. Mye grønn politikk har positive konsekvenser utover klimapolitikken,  det må vi bevisstgjøre folk på, sier Marcussen som mener det kan falle skjell fra øynene på folk den dagen de selv opplever klimaendringene på nært hold.

 Jo nærmere inn på seg man får konsekvensene,  jo lettere blir det å ta selve problemet på alvor. I USA har de nå en sterk grasrotmiljøbevegelse på grunn av Kathrina og tørke i Midtvesten. Men jeg tror at det tar tid. Får man overbevist dem om at det vil ha økonomiske konsekvenser også vil man kunne overbevise enda flere, mener Marcussen som også tror politikerne spiller en stor rolle i å påvirke opinionen.

– Jo mer politikerne begynner å handle jo lettere blir det å overbevise seg selv om at der er en krise. Nå kan man se på dem og tenke at det umulig kan være så farlig siden de ikke gjør noe.

Hvordan er det mulig å være overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte, noe de fleste sentrale politikere er, og likevel gå inn for å åpne nye oljefelt i Nord?

 Jeg synes det er et paradoks. En av grunnene til at jeg gikk i Miljøpartiet de Grønne i 2007 var at jeg ikke så sammenhengen i politikken i forbindelse med slike saker. Man tviholder at norsk oljeutvinning er renere enn annet fossilt brennstoff som er en sannhet med mange  modifikasjoner. At norsk olje vil bli erstattet av kull er det heller ikke så godt belegg for. men det hjelper dem å rettferdiggjøre adferden/politikken. Den internasjonale energibyrået mener at – 2/3 eller til og med 80 % av de uutvunnede ressursene må bli liggende . Vi som er så ressursterke, om ikke vi er i stand til å legge om, hvem skal være da i være stand til det?

Et parti for religiøse eller åndelige? 

Med kjente religionsdebattanter som Shoaib Sultan og Øyvind Solum på lista er det tydelig at det er mange av toppene i partiet som er religiøse og åndelige såvel som miljøbevisste. Er det samme tilfellet på grasrota?

– Ja, vi har verdier som ikke er knyttet til det materielle. Vi har også ateister og andre, men vi finner noe sammen. At Shoaib Sultan, som er muslim, og Solum, som er nyreligiøs, finner rom i vårt parti synes jeg ikke er overraskende, hevder Marcussen.

– Og i Hordaland er det Tom Sverre Tomren, en prest, som er listetopp. Det handler om at de finner igjen noen grunnleggende trekk i MDG som de kjenner igjen fra sitt eget livssyn og sin egen identitet. Det er den forståelsen av at vi har et ansvar som går utover det materielle, utover den personlige vinningen.

Dere har skrevet «åndelig» istedet for «religiøs» i programmet. Er det tilfeldig eller er det gjort med hensikt?

 Det er det nok. Det er nok en formulering som programkomiteen har diskutert. Men jeg tror nok at åndelighet kan favne enda litt bredere. Religiøsitet knyttet man ofte til organiserte religioner, mens åndelighet knyttes mer til individet uansett om man er tilknyttet en konkret religion, eller at man har et livssyn utover dette.

 Jeg tror det handler om nestekjærlighet, respekt og verdien av å handle uegennyttig.

Er det noen religioner du kan trekke frem som spesielt miljøvennlig, eller som har verdier som stemmer særlig godt overens med Miljøpartiet De grønne?

  Det er minst like store variasjoner innenfor hver enkelt religion. Særlig innenfor de store religionene. Men såvidt jeg vet ligger kjernen til å tenke miljøvennlig i de fleste religionene, men innenfor hver religion vektlegger folk ulike aspekter. Jeg tror ikke én religion er mer miljøvennlig enn andre, men det er  derimot stor variasjon innenfor hver religion. Det finnes kristne som er opptatt av å ta vare på miljøet, men det finnes kristne som ikke vektlegger dette så sterkt , og det tror jeg gjelder de fleste religionene.

Er det noen skikkelser fra religionshistorien du er inspirert av eller som du tror ville følt seg hjemme i Miljøpartiet De grønne?

 Jeg tror mange skikkelser fra religionshistorien er inspirerende. Nestekjærligheten til Jesus, som er en viktig del av medmenneskeligheten, og lykken ved å tenke uegennyttig. Buddha med samspillet mellom liv og respekten for alt liv. Det tror jeg gjelder mange skikkelser fra religionshistorien, men her i Norge er det jo den kristne- og bibelhistorien som jeg kjenner best. Jeg har snakket med Shoaib og han sier at dette gjelder også innenfor islam, så jeg tror at det går an å finne dette i alle religioner. Jeg tror det handler om nestekjærlighet, respekt og verdien av å handle uegennyttig.

Kjenner du til noen religiøse ledere i dag som gjør en spesielt viktig kamp for miljøet?

– Biskopen fra Nordland er et veldig godt, men lokalt eksempel. Han var en tydelig stemme allerede fra starten. Internasjonalt. Det at kirka har valgt å engasjere seg i Norge jo veldig bra. Dalai Lama er forsåvidt også en religiøs leder som har vært veldig tydelig i miljøspørsmål spesielt. Han er en skikkelse som snakker helt spesifikt om dette og at vi trenger en grønnere politikk som tar vare på livsgrunnlaget vårt.

Er du mye ute i naturen?

 Jeg er også glad i urbant liv og å leve urbant. Men jeg har vokst opp på en sørlandsøy. Jeg synes det er deilig å være på havet og mitt tidlige miljøengasjement var knyttet til søppel som drev i land, og ønsket om å ta vare på livet i havet. Det er ingenting som gir så mye energi som en tur ute i naturen og det å sitte i ro og fred og reflektere og få en helt annen ro. Det er deilig å sitte og bare være en del av naturen.

Panteist

Har du hatt noe som kan kalles en hellig eller religiøs opplevelse i naturen?

– Hellig opplevelse? Skal jeg klassifisere meg selv befinner jeg meg i skjæringspunktet mellom agnostiker og panteist. At alt som lever er noe hellig, eller at det er noe hellig i alt som lever. En ærefrykt og undring over alt. Over livet i seg selv, reflekterer Marcussen.

– Panteisme er ikke for meg noen religion på den vanlige måten, men det er et ord som dekker at det er noen form for hellighet i alt som lever rundt meg.

Har du noen konkrete minner om en slik erkjennelse av at alt liv er forbundet?

 Jeg tror det er noe som alltid har vært der. Moren min er jo kristen. Hun har en veldig intellektualisert kristendom, selv om hun går i kirken, men denne opplevelsen.. . Jeg klarer ikke å bekjenne meg til noe konkret livssyn. Denne følelsen av ærefrykt er noe jeg kan får hvor som helst hvor jeg får fred og ro til å reflektere over det. Når jeg er på Sørlandet for eksempel, og sitter og ser utover havet.

Det å bruke krefter på bekymre seg på ting som skal komme er energi man kunne brukt på å komme dit.

Kan man få en slik følelse av å være ett med alt liv her i byen også?

 Ja, absolutt. Det er masse liv i en by også. Man kan likegodt sitte i en park, på en veranda eller et kafébord for å ha denne opplevelsen. For meg handler det om å komme litt bort fra de enklere bekymringer og små mundane gjøremål og få roen til å kjenne på denne følelsen. Det er viktigere enn stedet man gjør det på. For meg er dette viktig for å hele veien  minne meg på hvorfor jeg er politisk aktiv. hvorfor jeg gjør dette. For politikk er jo maktspill, påpeker Marcussen.

– Å minne meg på dette, de store perspektivene, det er også en veldig stor hjelp i forhold til bekymringer ved mitt eget liv som  plutselig virker mye mindre. Da tenker jeg , jaja, dette var kanskje ikke så viktig likevel i den store sammenhengen. Dette er viktig for meg, og da handler det mer om å sette av tid til det og gi rom for det.

Gruer du deg litt til å komme til Stortinget og dette maktspillet?

 Jeg gruer meg ikke så mye. Jeg tenker at man kan bruke masse energi til å grue seg til ting. Det å bruke krefter på bekymre seg på ting som skal komme er energi man kunne brukt på å komme dit. Det å hele tiden minne seg om hvorfor man gjør det er viktig.

Hva vil dere ha gjennomført når vi snakkes igjen om fire år?

Det er avhengig av hvor store vi blir. Vi vil ha endret debatten rundt norsk klimapolitikk vs. norsk oljepolitikk. Det er så mange spørsmål der som ikke kan avvises straks noen reiser dem på en ordentlig måte. Jeg er ikke naiv i forhold til å få de store partiene til å endre seg raskt, men i Sverige er klimadebatten et helt annet sted en i Norge og det tror jeg vi får endret allerede i de fire første årene. Vi har nok ikke fått innført de tiltakene som vil oppnå resultater.

Ettersom klimakrisen er så presserende som du sier, bør vi vurdere kjernekraft?

 Nei. Der er de grønne partiene egentlig nokså samkjørte. Kjernekraft har også store problemer knyttet til seg. Selv om det skjer teknologisk ting der også er det fullt mulig å ta i bruk klimavennligteknologi uten å måtte bruke kjernekraft.. I Tyslakand er det nå politisk flertall for å fase ut både kull og kjernekraft.  Innen 2050 skal de helt over på miljøvennlig energi. De har alt kommet veldig godt i gang. På få år har de økt andelen miljøvennlig energi betraktelig. Det fungerer og det er fullt mulig å gjøre. litt avhengig av om det blåser og er sol.

Vil ikke tukle med naturen

Klimaendringene gir jo også matplantene utfordringer. Kan det være en løsning å genmodifisere mat og på den måten også unngå sprøytemidler og lignende?

 Vi er veldig tydelig imot GMO. Det er to årsaker til det.  Det ene er å tukle alt for raskt med liv. Det å ta patent på liv er også en tanke vi er veldig skeptiske til. Styrke og robusthet ligger ofte i mangfoldet. Hvis en sort feiler er det mulig at en annen sort klare seg. Mye GMO handler om ensretting hvor samfunnet blir mye mer sårbart. Så har man jo sett at noen av de aktørene som presser på for GMO, som Monsanto er mer opptatt av å få kontroll på matproduksjonen for eksempel i India hvor Monsanto har patent på såfrøene som gjør at bøndene må kjøpe dem fra Monsanto istedet for å spare fra forrige år. Og kornsortene er laget for å tåle Monsantos sprøtytemidler. De tar patent på et fellesgode, noe som er etisk sett uakseptabelt.

Men selv uten GMO- mat bruker vi bare noen få kornsorter og er dermed sårbare. Vil dere gå inn for å bruke flere kornsorter, selv om de ikke er like produktive?

– Ja. Det er veldig bra med frøkammeret på Svalbard, men vi ønsker mer mangfold. Selv om vi ikke er med i EU får vi mange direktiver derfra. De rødgrønne har kjempet mot ensrettingen av matproduksjonen. Det er helt hinsides fordi det å ta vare på mangfoldet er å den beste sikkerhetsstrategien.  Det gjelder også fordi i ikke lenger kan unngå alle konsekvensene av klimaendringene, og med flere typer frø blir vi mer robuste.

Jeg har ikke så stor tro på dårlig samvittighet.

Vil dere støtte dette med overføringer?

– Ja. landbrukspolitikken er basert på en sånn tankegang. Vi mener det er viktig å ivareta og støtte norsk matproduksjon. Selvforsyningsgraden er svært liten. For å få gårder til å gå rundt må man slå sammen gårder og den utviklingen ønsker vi å snu. Det er viktig med alle småbrukene for å bevare en del av mangfoldet. Det vil vi gjøre både ved å bruke tollvernet mer aktivt, men også bruke statlig støtte . Bøndene har ikke hatt noe reallønnsvekst på mange år. Vi må også se på hva vi støtter med landbrukspolitikken.  I dag er det effektivisering som har blitt støttet opp om , men vi mener det er viktigere å bevare de stedbundne småbrukene med nisjeprodukter.

Dette høres dyrt ut?

– Det kan være dyrt, men dette med mat i Norge er en debatt om hvor mye maten skal koste. I  dag bruker vi mye mindre penger på mat enn før. Mat kan koste noe mer. Noe av det viktigste i et samfunn er at vi har sunn mat, kvalitetsmat, mener Marcussen.

– På lang sikt er det ikke dyrt, det vil koste oss mye mer om vi en dag ikke får laget maten.

Kloning for artsmangfold?

Dere er også opptatt av dyrevelferd. Hva er det første der vil ta tak i på dyrenes vegne?

– En sak vi umiddelbart får gjort noe med er pelsdyrhold. Det er veldig rart at det fremdeles finnes når en stor majoritet av folket og flere av partiene er imot det. De kan ikke temmes, de er ikke husdyr, og kan ikke leve ut sine instinkter ved å leve på den måten. Det bør vi få igjennom. Velferden til husdyr i landbruket er også viktig.

Bør vi være vegetarianere? –

– Nei. det mener vi ikke. Vi tror ikke det er mulig å få alle til å bli vegetarianere. Men det er klart at vi ønsker å rette et positivt fokus på vegetarisk kosthold, fersk kjøttfrimandag på kommunenivå for eksempel. I dag spiser vi 50 % mer kjøtt enn da jeg var liten, og det er viktig både i forhold til et klimaperspektiv, men forsåvidt også i forhold til helse, og dyreperspektivet. Vil vil gjøre det lettere å velge vegetarisk innimellom, men vi ønsker ikke å gjøre folket til vegetarianere. Men i dag er problemet at tilbudet til vegetarianere er veldig dårlig.

Er det noen matvarer vi bør ha særlig dårlig samvittighet for å kjøpe?

– Jeg har ikke så stor tro på dårlig samvittighet.  Det er viktigere å gjøre noe politisk slik at de dårlige varene ikke blir så lett å velge. Som en bevisst forbruker bør man velge de beste alternativene man tross alt har, for eksempel økologiske egg. Så har man scampi som det er store problemstillinger knyttet til. Det er store utfordringer knyttet til norsk lakseproduksjon. Per i dag er det mye rømninger og forurensning. Kyllingproduksjon.  Det er viktig at forbrukerne får god informasjon om hvordan ting blir produsert. Det er en kampsak å få bedre merking av ulike matvarer, slik at det blir lettere å gjøre de riktige valgene.

(…) mange religiøse mennesker har en forståelse av at det er ting som er verdt å ta vare på for generasjonene som kommer, verdier som ikke er materielle.

Vi mister stadig dyrearter og mange flere er truet. Vil det bli aktuelt å ta i bruk kloning av utdødde dyrearter i kampen for biodiversitet?

Vi er i utgangspunktet ganske skeptiske til en del bioteknologi, fordi føre var prinsippet er så viktig for oss. Vi er skeptiske hvis vi ikke vi kjenner konsekvensene godt nok. Samtidig er det et dilemma at vi mister arter opp imot tusen ganger raskere enn det som er naturlig og vi vet ikke når vi mister noe som tipper balansen. Men mangfold for oss har også en egenverdig utover vår egen arts overlevelse, påpeker Marcussen som altså likevel ikke er begeistret for tanken om kloning.

  Vet vi konsekvensene av å gå så langt i vår inngripen, spør Marcussen og legger til:  Det er nok også mange i partiet som er skeptiske til å tukle med naturen.

Enkelte har tatt til orde for at sjimpanser bør få menneskerettigheter. Hva mener dere om det?

– Det er ihvertfall ikke noe vi som parti mener , men vi mener at dyr har en egenverdi i seg selv og det gjelder alle typer dyr. Men så er det klart at det er forskjell på mygg og en sjimpanse. Det som er viktig for oss er at de må gis rom til å leve i tråd med sine instinkter og behov. Det er viktigere å sikre for eksempel sjimpanser deres verdi og muligheten til å leve et liv basert på sin natur, men å gi dem menneskerettigheter er ikke noe vi som parti bør støtte. Det blir en avsporing.

De bør ha sjimpanserettigheter istedet?

– Ja, på en måte.

Hvorfor bør religiøse mennesker stemme på dere?

– Fordi det er nødvendig å få inn en tydelig stemme på Stortinget for å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Og fordi mange religiøse mennesker har en forståelse av at det er ting som er verdt å ta vare på for generasjonene som kommer, verdier som ikke er materielle. Og der er vi en viktig stemme som jeg tror mange mennesker vil kunne kjenne seg igjen i.

 Religioner.no lenker: 

 , , , , , , , , , , , ,