Aktuelt

Kan livsforlengende teknologi komme i veien for buddhistisk frelse?

Hans Olav Arnesen      |      31/10/2012

Vi har bedt buddhisten og religionshistorikeren Kåre A. Lie  gjøre et tankeeksperiment. Hvilke følger vil det kunne få for buddhisters evne til å oppnå oppvåkning dersom livsforlengende teknologi gjør det mulig for mennesker å leve århundrer?

Av Hans Olav Arnesen

Kåre A. Lie er religionshistoriker, forfatter og buddhist. Privat bilde.

Kåre A. Lie er religionshistoriker, forfatter og buddhist. Privat bilde.

Buddhismen anser den menneskelige tilstand som den mest ideelle for å oppnå oppvåkning. Et helvete er ikke et egnet sted for å søke nirvana, spøkelser har det heller ikke godt, dyr mangler de kognitive forutsetningene, mens gudene har det litt for godt. Kan det tenkes at mennesket vil få de samme problemer som gudene dersom også vi lever nærmest «evige» liv fri fra helseplager?

Vi har bedt religionshistorikeren og buddhisten Kåre A. Lie dele sine tanker om dette temaet med oss. Lie er opptatt av å presisere at han ikke kan uttale seg på vegne av buddhismen, men kun kan formidle sine egne refleksjoner rundt temaet. Litt skeptisk er han også til hele problematikken.

– Buddhister foretrekker å forholde seg til virkeligheten, og ikke til spekulative eller hypotetiske problemstillinger, sier han.

Lie går likevel med på vårt lille tankeeksperiment. Vi lurer i første rekke på hva ny teknologi kan gjøre med menneskets forutsetninger for å i det hele tatt søke etter oppvåkning. Blir det ikke vanskelig å motivere seg til å søke nirvana dersom helseplager og tanken på døden ikke lenger er en del av menneskets liv? Eller satt mer på spissen:

Vil den menneskelige tilstand ikke lenger være ideell for å søke oppvåkning hvis døden blir en fjern mulighet?

– Spørsmålet er stilt ut fra feil forutsetninger. Du antyder nærmest at døden, eller dødsangst er, om ikke den eneste, så i det minste den viktigste motiverende faktor for å søke oppvåkning. Men dette er en altfor enkel tolkning av Buddhas lære. Riktignok kan den lidelsen og frykten som døden kan skape, bidra som en motiverende faktor for å søke oppvåkning. Men Buddha peker på at lidelse kan opptre i mange former, og døden er bare én av disse. Tekstene inneholder mange spesifiseringer av hva Buddha forstår med lidelse, og et av de klassiske tekststedene finner vi i Mahasatipatthanasutta, (DN 22):

“Å bli født innebærer lidelse, å bli gammel innebærer lidelse, å dø innebærer lidelse, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot innebærer lidelse. Det innebærer lidelse å være sammen med det som du ikke liker. Det innebærer lidelse å være adskilt fra det som du liker. Det innebærer lidelse når du ikke oppnår det du ønsker deg. Kort sagt, de fem involveringsgruppene innebærer lidelse.”

– Buddhismen søker å oppnå en realistisk forståelse av virkeligheten, slik vi opplever den. Buddhismen er derfor ikke avhengig av at man skal dø på det eller det tidspunkt. Hvis virkeligheten innebærer at man kan leve tilnærmet uendelig lenge, eller at man overhodet ikke dør, så er det denne virkeligheten som er det reelle situasjonen vi må forholde oss til.

Den menneskelige tilstand vil alltid være ideell for oss når det gjelder å søke oppvåkning

Et langt liv er ikke det samme som et lidelsesfritt liv

– Selv med livsforlengende teknologi vil man heller aldri være helt sikret mot sykdom, ulykker eller naturkatastrofer. Det sier heller ikke noe om hvilken sunnhetstilstand eller livskvalitet en kan forvente som for eksempel 500-åring, påpeker Lie.

– Viktigere er det imidlertid at døden bare er én av mange faktorer som kommer i veien for at mennesket skal kunne leve et godt liv og unngå dukkha, eller lidelse. Mennesket har ofte problemer nok mens det lever, som fattigdom, sult, sykdom, misunnelse, grådighet, og så videre, og så videre. Hvis man søker oppvåkning for å unnslippe dukkha, mange søker også oppvåkning ut fra en dypere eksistensiell trang, og ser ikke nødvendigvis flukten fra dukkha som sin fremste motivasjon, så er døden som nevnt bare én enkelt av mange motiverende faktorer. Den menneskelige tilstand vil alltid være ideell for oss når det gjelder å søke oppvåkning, siden det er denne tilstanden vi faktisk befinner oss i. Vi kan ikke søke oppvåkning ut fra noen annen tilstand enn den vi befinner oss i, så derfor er det denne tilstanden som er den ideelle.

Er det riktig, ifølge buddhistisk lære, å forsøke å forlenge livet på denne måten? Eller er det galt fordi det innebærer å klynge seg til en tross alt forgjengelig verden?

–Dette er en problemstilling som aldri har vært tatt opp i klassisk buddhisme, såvidt jeg kjenner til. Men det er i alle fall sikkert at buddhismen aldri har gått inn for å forkorte livet for noen. Og hvis en slik teknologi skulle bli tilgjengelig, kan jeg i første omgang godt forestille meg at buddhister ikke ville sette seg imot å bruke den, siden det da ville innebære å forkorte livet for noen som kunne fått et lengre liv, forteller Lie, før han fortsetter:

– Men ser vi spørsmålet i et større perspektiv, kan vi spørre om teknologien ville være tilgjengelig for alle, uansett økonomisk, sosial og etnisk status. Hva vil den bety for verdens matvaresituasjon, forurensning av kloden og belastning på naturressursene? Hvilken livskvalitet vil en forgubbet befolkning kunne forvente? Hvordan blir det med tilgang til ressurser for ungdommen – vil de gamle klore seg fast til godene i århundrer uten å slippe ungdommen til ? Dette er bare noen av de sidene av saken som også bør tas med i en vurdering. Hvis en livsforlengende teknologi skulle komme til å skape flere problemer og mer lidelse enn den ville kunne avhjelpe, er det vanskeligere å si hva det endelige svaret fra en buddhist ville bli. Da er det faktisk mulig at en buddhist likevel ville takke nei.

Kan det tenkes at sjansene for å oppnå en oppvåkning i dette livet øker dersom man har århundrer på seg istedet for årtier?

– Fra et tradisjonelt buddhistisk ståsted, hvor man aksepterer gjenfødelse, har vi allerede årtusener og årtusener på oss. Fra et slikt ståsted er derfor spørsmålet irrelevant. Det finnes imidlertid også buddhister som ikke aksepterer gjenfødelse, og fra et slikt ståsted vil det naturligvis kunne by på fordeler å få lengre tid på seg til å praktisere den treningsveien som kan føre fram til oppvåkning – forutsatt at “bonustiden” brukes til dette.

Ett av forslagene til hvordan man kan gi mennesket evig liv på er å flytte menneskets bevissthet til et hologram. Dersom det er mulig for et menneske å eksistere som ren bevissthet uten form, vil det ikke da bli fri fra lidelse?

– Ifølge buddhismen er ikke bevisstheten en selvstendig del av mennesket. Et menneske består av flere personlighetsfaktorer (khandhaer) som fungerer i tett samspill med hverandre. Kropp og sanser, for eksempel, er like viktige deler av mennesket som bevisstheten, og det er derfor lite realistisk å forestille seg at bevisstheten alene skal kunne flyttes. Det resulterende hologrammet ville i så fall neppe være et menneske. Derfor ser jeg det som umulig å gi noe fornuftig svar på dette spørsmålet.

 Religioner.no lenker: 

 , , , , ,