Aktuelt

Voksende uro i Asia?

religioner      |      07/08/2013

Vil den neste store religionskonflikten bli kampen mellom buddhister og muslimer i Sør- og Sørøst-Asia?

Av Adrian Plau

533px-2007_Myanmar_protests_11-cropped_flag_view_closer

Buddhistmunker protesterer i Myanmar (Burma). Foto: Ranveig – Wikimedia Commons.

En rekke voldelige hendelser i Sør- og Sørøst-Asia de siste månedene har fått flere kommentatorer, blant annet i The Economist, til å spørre seg om man nå ser begynnelsen på en panregional, religiøs konflikt mellom muslimer og buddhister. Hva har ført til denne bekymringen?

Utsatt minoritet

De fleste kommentatorene tar utgangspunkt i land hvor muslimske minoriteter i økende grad utfordres av buddhistiske majoriteter. Den kanskje mest slående situasjonen er den eskalerende forfølgelsen av de muslimske minoritetene i det tradisjonelt buddhistiske Myanmar (Burma). Siden mars 2013 har en rekke anti-muslimske opptøyer herjet landets vestlige og sentrale strøk.

Spesielt hardt har dette gått utover det muslimske rohingyafolket. I 2012 bodde omtrent 800 000 av verdens tre millioner rohingyaer i Myanmar, og utgjorde to tredjedeler av innbyggertallet i Rakhine, landets sørvestlige delstat. Over 100 skal nå være drept, og mer enn 100 000 drevet på flukt. Da opptøyene stod på som verst tidligere i sommer, sammenlignet flere vestlige medier situasjonen med de tidlige stadiene av borgerkrigen i Rwanda.

Det hevdes at den muslimske minoritetens vekst truer Myanmars buddhistiske kultur, og følgelig må reguleres.

Rohingyafolket har lenge hatt en vanskelig posisjon i det myanmarske samfunnet, og var allerede før opptøyene anerkjent av FN som et av forfulgt folkeslag . Senest i 2012 var rohingyaene offer for en lignende serie av opptøyer, men disse var da avgrenset til Rakhine-delstaten.

Rohingyafolkets historiske opprinnelse er en kompleks og ladet diskusjon: Mens flere av rohingyaene, med støtte fra flere historikere, anser seg selv som urinnvånere av delstaten Rakhine, er majoritetssynet i Myanmar at de er bengalske muslimer som innvandret under det britiske koloniveldet, og profiterte på britenes herredømme. Diskusjonen gjenspeiles i den offisielle språkbruken: Myanmarske medier omtaler rohingyafolket konsekvent som ”de bengalske muslimene”.

Aggressiv retorikk fra karismatisk buddhistmunk

Årets opptøyer har imidlertid gått fra å være rettet mot rohingyaene alene, til å bli rettet mot muslimer generelt. Denne utviklingen knyttes i flere medier til fremveksten av den nasjonalistiske buddhistbevegelsen 969, anført av den karismatiske munken Ashin Wirathu. Bevegelsen, hvis navn henspiller på sentrale elementer i buddhistisk lære, har gjort seg bemerket med en aggressiv retorikk overfor landets muslimer.

Det hevdes at den muslimske minoritetens vekst truer Myanmars buddhistiske kultur, og følgelig må reguleres. Blant forslagene til tiltak er å forby kvinner fra buddhistiske familier å gifte seg med ikke-buddhistiske menn uten godkjennelse fra lokale myndigheter. Opptøyene i Myanmar ser nå ut til å lagt seg, men 969s retorikk fortsetter med uforminsket styrke.

På Sri Lanka finner man en lignende bevegelse i den relativt nyoppstartede Boda Bala Sena (”Den buddhistiske krafts hær”) (BBS). Også denne argumenterer for at den nasjonale, buddhistiske kulturen er truet av muslimske minoriteters vekst. På kort tid har BBS stått bak flere symboltunge aksjoner, blant annet en kampanje for å fjerne den offentlige merkingen av halal-godkjent mat. BBS har også støttet forfølgelsen av rohingya-folket i Myanmar.

Denne utviklingen har ført til ulike reaksjoner fra muslimske aktører. Både i India og Indonesia har man sett fredelige demonstrasjoner til støtte for rohingyafolket. Men muligheten for voldelige reaksjoner er også til stede. I Indonesia har man allerede avverget et bombeangrep på den myanmarske ambassaden, planlagt av to muslimske menn.

Det lever muslimer og buddhister i naboskap over hele Sør- og Sørøst-Asia, med ulike styrkeforhold og historiske kontekster.

En mer dyptgripende utvikling er at Rohingya Solidarity Union (RSO), en opprørsgruppe fra tidligere tiårs krigføring mellom rohingyagrupper og den myanmarske staten, nå skal ha blitt tatt under vingen av enkelte av regionenes større, islamistiske terrororganisasjoner. Representanter for RSO skal ha hatt møter med likesinnede i Jakarta, og mottatt både våpen og trening fra Pakistan-baserte Lashkar-e-Taiba, som stod bak det voldsomme angrepet i Mumbai i 2008.

I starten av juli 2013 ble buddhismens kanskje viktigste helligsted, Bodh Gaya i India, rammet av et bombeangrep. Det er fortsatt ikke avklart hvem som stod bak angrepet, men spekulantene peker gjerne i retning av RSO.  Se vår tidligere artikkel.

Er det tilstrekkelig grobunn for en storkonflikt?

Kommentatorene frykter at summen av disse utviklingene kan være startskuddet for en større konflikt langs religiøse skillelinjer. Det lever muslimer og buddhister i naboskap over hele Sør- og Sørøst-Asia, med ulike styrkeforhold og historiske kontekster. Man er bekymret for at flere av disse kan lede til voldelige konflikter.

Imidlertid kan det også argumenteres for at regionenes buddhister og muslimer utgjør såpass forskjellige grupper at de helt store foreningene på tvers av nasjonale, kulturelle, sosiale og religiøse skillelinjer kan fremstå som noe usannsynlig. Det er for eksempel ikke gitt at rohingyafolkets sufi-orienterte tolkning av islam uten videre skal aksepteres av de tradisjonelle, fundamentalistiske organisasjonene. Og på Sri Lanka har både deler av det buddhistiske presteskapet og fremstående regjeringsmedlemmer fordømt BBSs holdninger og utspill.

Religioner.no lenker:

 , , , , , , , , , , , ,