Sekteriske tolkninger satt i system
Befolkningen i Mogadishu lever i konstant frykt for overgrep fra al-Shabab. Ved å kalle alle sine motstandere for ikke-troende, legitimerer den militante islamistgruppen tvangsgiftemål, tortur og henrettelser.
Tekst av “Anonym”
Artikkelforfatteren ønsker å være anonym. Informantenes navn er pseudonymisert av hensyn til deres sikkerhet. Artikkelen er basert på intervjuer av somaliske flyktninger under arbeidet med en akademisk grad ved en høyere, norsk utdanningsinstitusjon.
Hvem er Al-Shabab (”Ungdommen”)?
En militant islamistisk opprørsbevegelse som ble toneangivende etter den etiopiske invasjonen i desember 2006. Har i dag kontroll over størstedelen av Sentral –og Sør-Somalia. I områdene bevegelsen kontrollerer har den innført islamsk administrasjon, deriblant domstoler, som håndhever en radikal tolkning av islamsk lov, shari’a.
Hva betyr takfir?
Islamsk teologisk/juridisk konsept som gjør det mulig å erklære noen for å være ikke-troende, kafir, og slikledes sette dem på utsiden av det islamske fellesskapet. Historisk har bruken av takfir i stor grad vært begrenset og knyttet til strenge restriksjoner. Derimot har radikale islamistgrupper de siste tiårene benyttet seg av takfir for å legitimere drap på andre muslimer, gjerne politiske motsandere. Al-Shabab har utvidet bruken til å gjelde alle muslimer som kan antas å støtte fiendtlige grupperinger.
Den som jobber for regjeringen, som er vår fiende, er samtidig en fiende av islam.
Tre fortellinger
Det er formiddag og yrende folkeliv utenfor når vi møter den unge somaliske piken ”Aisha” på hotellrommet. Hun har flyktet fra Somalia av frykt for å lide samme skjebne som sin søster, som ble tvangsgiftet til en utenlandsk al-Shabab-kriger med europeisk utseende. ”Aisha” forteller blygt og med lav stemme, ikke bare om seg selv og sin nære familie, men også om andre bekjente som har opplevd tilsvarende hendelser. Spesielt én historie har gjort uslettelig inntrykk på henne. En historie om en venninne i den somaliske hovedstaden Mogadishu:
– Tre dager etter tvangsgiftemålet med en fremmed al-Shabab-kriger orket ikke venninnen min lenger. I ren desperasjon og fortvilelse stjal hun en kanne bensin, helte bensinen ut over seg selv og tente på. Hun døde på stedet.
”Aisha” gråter stille i det hun minnes de grusomme hendelsene. Tårene renner ned fra øynene og forsvinner bak det svarte niqab-sløret som dekker nedre del av ansiktet. Hun har problemer med å fortsette historien. Venninnen hun forteller om hadde bare noen dager tidligere vært gift med en somalisk mann, begge bosatt i Mogadishu. Problemet var at mannen hennes jobbet for den USA-støttede midlertidige somaliske regjeringen, TFG (The Transitional Federal Government). Denne kjemper mot al-Shabab, som har kontroll over det meste av Sør- og Sentral-Somalia, inkludert store deler av Mogadishu. I henhold til al-Shababs tankegang er enhver fiende av bevegelsen også en fiende av islam. Og i følge tradisjonell tolkning av islamsk lov, shari’a, er det ikke lov for en ikke-muslim å være gift med en muslimsk kvinne. Resonnementet al-Shabab benytter seg av blir da som følger: “Den som jobber for regjeringen, som er vår fiende, er samtidig en fiende av islam. Følgelig er vedkommende å anse som en ikke-troende, en kafir. En kafir kan ikke tillates å være gift med en av våre muslimske kvinner.”
Siden mannen til ”Aishas” venninne dermed i al-Shababs øyne var en kafir, kom al-Shabab-soldater hjem til henne, tvang henne med seg til en lokal shari’a-domstol i Mogadishu og oppløste ekteskapet. Deretter tvangsgifte de henne bort med en av deres egne krigere.
Bror mot bror.
Vi møter ”Mohammad”, som også har også flyktet fra Mogadishu. Han kan fortelle om hjerteskjærende hendelser legitimert på bakgrunn av al-Shababs radikale forståelse av hvem som er og ikke er ”ekte” muslimer. Med en lav og litt nølende stemme forteller han om episoden som kom til å forandre tilværelsen dramatisk for både han og familien forøvrig.
– Min eldste bror fikk tre advarsler om å slutte å jobbe for regjeringen, TFG. Da han fortsatt nektet, la al-Shabab-soldatene seg i bakhold og overfalt ham en dag da han var på vei hjem fra jobb. Det var den andre broren min som drepte ham.
Ta livet av din ikke-troende bror, eller så dreper vi deg!
Den eldste broren, familieforsørgeren, hadde nemlig hatt en jobb for TFG. En annen bror var derimot tilsluttet al-Shabab. Broren i al-Shabab advarte den eldste broren om at han måtte slutte, eller bli drept. Da dette ikke ble tatt til etterretning, fikk broren i al-Shabab et ultimatum av sine overordnede: “Ta livet av din ikke-troende bror, eller så dreper vi deg!” Han valgte det første.
”Mohammad” erindrer episoden da broren, drapsmannen, kom hjem til den avdøde brorens begravelse. Broren latet som om han ikke visste noe om hva som hadde skjedd med den eldre broren. Moren til begge brødrene hadde imidlertid allerede fått bekreftet av andre at det faktisk var hennes sønn i al-Shabab som hadde drept den eldste sønnen hennes. Kort tid etter at drapsmannen var kommet i hus, grep hun resolutt geværet han hadde satt fra seg, rettet det mot sønnen, fyrte av og drepte ham.
Slept gatelangs etter bilen.
Den middelaldrende mannen ”Abdow” møter oss ved døren til hotellrommet. Han har stokk i den ene hånden, og går anstrengt mot den lille sittegruppen der vi skal gjennomføre intervjuet. Uten å nøle begynner han å fortelle sin historie.
Al-Shabab hadde ved flere anledninger forsøkt å få tak i ham, men uten å lykkes. Denne gangen klarte de imidlertid det. Klokken fire på morgenen kom militssoldatene. De bandt hendene hans hardt sammen bak på ryggen. Også beina ble bundet. De bar ham ut, festet den ene enden av et tau i beina hans og den andre enden bak på bilen de hadde med seg. Deretter kjørte de av sted gjennom gatene i Mogadishu med han selv slepende etter. Heldigvis, etter press fra familien, ble Abdow gitt tre valg: 1. Vi dreper deg. 2. Du blir en av oss. 3. Du må forlate landet. Abdow valgte det siste.
– Hva som hendte med meg er ikke det verste, sier Abdow, og forteller tydelig preget om den skjebnesvangre hendelsen som utspant seg ikke lenge i forveien.
Al-Shabab-soldater hadde funnet noen dokumenter som kunne knytte ham til en fiendtlig organisasjon, i dette tilfelle WFP, World Food Program. En dag, mens han var hjemme sammen med familien, kom de for å arrestere ham. Abdow greide imidlertid å få låst døren og stukket av. Som hevn låste al-Shabab-soldatene døren fra utsiden og sendte av gårde en bombekastergranat mot forlegningene til AMISOM (The African Union Mission in Somali), som holder til i deler av Mogadishu. AMISOM-soldatene oppfattet naturlig nok dette som et angrep, og sendte derfor en granat tilbake til det stedet der al-Shabab-soldatene hadde avfyrt den første granaten. Det var denne reaksjonen soldatene hadde kalkulert med, og hadde selvfølgelig fjernet seg fra området. Abdows sønn, kone og konas mor hadde på sin side ingen mulighet til å unnslippe, innelåst i huset som de var. Granaten traff der den skulle. Alle ble drept umiddelbart.