Aktuelt

Alternativ katastrofehjelp

Religioner       |      13/03/2011

Prinsesse Märtha Louise ønsker å sende engler til jordskjelvrammede Japan. Det har falt mange tungt for brystet, ikke minst kristne med en mer ortodoks angelologi.

Av Hans Olav Arnesen

488px-Neff_Engel

Carl Timoleon von Neff (1804–1877) – Wikimedia Commons

Religiøst inspirert altruisme har spilt en stor rolle i Vesten. Mange religionsvitere har pekt på kristendommens sterke fokus på fattigdoms- og sykdomspleie som en av forklaringene på denne religionens suksess. Dette gjaldt både i hverdagslig fokus på  bistand til fattige og syke, men også i møtet med store katastrofer som eksempelvis pestepidemier. Mens de fleste som hadde anledning til det naturlig nok flyktet fra de urbane kjerneområdene rundt Middelhavet når pesten rammet, ble mange kristne igjen og pleiet de syke, kristne som hedninger.

Ved siden å være en imponerende oppvisning i nærmest selvutslettende nestekjærlighet, spekulerer den amerikanske religionsviteren, Rodney Stark, i om dette kan ha gitt de kristne et immunologisk overtak over sine hedenske konkurrenter. Riktignok døde  mange av de kristne som ble igjen for å gi mat, vann og omsorg til de pestrammede, men av de syke hedningene som hadde  opplevd å bli pleiet var mange naturlig nok takknemlige. Dette resulterte i konversjoner, og disse proselyttene var mer motstandsyktige mot fremtidige pestutbrudd.  Et mulig eksempel på at tilsynelatende selvødeleggende altruisme kan bli et konkurransefortrinn.

Ulike former for veldedighetsarbeid har fortsatt å ledsage kristen misjon, og bidratt til suksessen som har gjort en liten jødisk sekt til verdens desidert største religion, men i Vesten har en ny religiøs strømning alt lenge gjort seg gjeldende. Den vestlige esoterismen vektlegger ånd på bekostning av den materielle verden, og det som i dag gjerne kalles alternativreligion har mer til felles med gnostiske kjettere, som valentinianerne, enn med hovedstrømningene innen kristendommen.

Alternativreligionen, eller nyreligiøsiteten, er svært mangfoldig og forholdet til veldedighet likeså. En gjennomgående forestilling i nyåndeligheten er at mennesket har en udødelig, perfekt sjel, eller et høyere selv. Dette guddommelige selvet lar seg, eller et aspekt av seg,  inkarnere på jorden for å lære. Blant lærdommene den ønsker å ta til seg hører også smerte og lidelse. Av den grunn kan man komme i veien for andre menneskers åndelige evolusjon, eller personlige vekst, dersom man øser hjelp og omsorg  over dem.

Med andre ord gjør man sine medmennesker en bjørnetjeneste om man hjelper dem, ettersom dette kommer i veien for deres læringsprosess. Slik hjelp leder til avhengighet og låser dem til egoet, eller det personlige selv, en bieffekt ved inkarnasjonen som de nyåndelige ønsker å løsrive seg fra. Dette ledet enkelte amerikanske newagere til å hevde at nødhjelpen til det sultrammede Etiopia på 1980-tallet var til hinder for det hungersrammede folkets åndelige utvikling, og låste dem i et skadelig avhengighetsforhold til sine velgjørere.

Ved siden av forestillingen om at alt vi opplever på jorden, også ubehageligheter, inngår i en åndelig læringsprosess, er også synet på den fysiske virkeligheten som helt eller delvis illusorisk, med på å prege synet på nødhjelp. Den amerikanske skuespilleren og forfatterinnen, Shirley MacLaine, har dratt dette til sitt ekstreme, solipsistiske ytterpunkt. Hun mener nemlig at hun er det eneste mennesket som virkelig eksisterer i hennes univers. Når man avviser eksistensen til selv sin nærmeste familie og bekjentskapskrets, gir det liten mening å yte hjelp til nødrammede mennesker i verden forøvrig.

Men selv om noen nyåndelige mener man bør avstå fra å yte hjelp til medmennesker i nød, så er det langt fra alle som tenker slik. Ikke desto mindre leder fokuset på en åndelig virkelighet som påvirker vår egen, enten gjennom en vital livskraft som gjennomsyrer kosmos, eller gjennom våre tankemønstre som manipulerer en plastisk og henimot illusorisk materie, til et ganske annet syn på hvordan man mest effektivt kan yte hjelp. På samme måte som man tenker seg at legevitenskapen kurerer sykdommer i stedet for å helbrede mennesker, tjener nødhjelp kun til å bøte på symptomene ved ulike katastrofer i stedet for lege de bakenforliggende årsakene. I et slikt perspektiv er det, i hvert fall på lang sikt, bedre å endre tankemønstre gjennom å tenke positive og riktige tanker, eller å lege havene, jorden eller folkesjeler ved å sende lys-, kjærlighets- eller kristusenergi dit hvor det behøves.

Selv om finnes et ukjent antall nyåndelige som, enten i grupper eller i ensomhet, forsøker å gjøre verden bedre ved å sende lysenergi eller endre negative tankemønstre som leder til naturkatastrofer, sult, krig og klimatiske forstyrrelser, går denne stille bistanden naturligvis de uinnvidde hus forbi. Det er først når kjendiser går ut med oppfordringer til denne typen løsninger at det får mediaoppmerksomhet. Da John Travolta reagerte på  jordskjelvet på Haiti ved å sende 80 scientologhelbredere som hjelp, skapte dette nyhetsoverskrifter over hele verden, og ikke så rent lite latterliggjøring. Nå har vår egen prinsesse, Märtha Louise Behn, foreslått at man sender engler til det jordskjelvrammede Japan, og utvilsomt vil også dette føre til storm av hån og påstander om ufølsomhet fra prinsessens side. Ser man på oppfordringen løsrevet fra et virkelighetsbilde som skiller seg fra det sekulære vestlige, som ikke opererer med noen åndelig dimensjon, såvel som fra det kristne, hvor Gud handler i den fysiske og historiske virkeligheten, så kan det kanskje oppfattes slik. Har man derimot et syn på kosmos hvor den åndelige verden er like virkelig, eller mer virkelig, enn den fysiske, da  er det både logisk og godhjertet å forsøke å endre de bakenforliggende årsakene til katastrofer som har sitt egentlige utspring i denne åndelige verden.

Det sier seg selv at ikke-religiøse mennesker vanskelig kan forventes å stille seg forståelsesfulle til et slikt syn på katastrofehjelp. Har man et rent vitenskapelig verdensbilde er det umulig å akseptere at naturlig forekommende fenomener som jordskjelv, flodbølger, vulkanutbrudd eller sykdommer skyldes negative tankemønstre, energiubalanse eller en kombinasjon av disse. Slike fenomener har man svært gode vitenskapelige forklaringer på. Heller ikke når det gjelder menneskeskapte katastrofer, som borgerkrigen i Libya, vender man seg til åndelighet, og finner i stedet langt mer jordnære forklaringer på Ghadaffis krig mot sitt eget folk.

Den store flommen av Gustav Doré

Syndefloden var et forsøk på å gi en syndig verden en ny start gjennom en naturkatastrofe. Illustrasjon: Den store syndefloden av Gustav Doré – Wikimedia Commons.

Kristne burde likevel ha noe bedre forutsetninger for å forstå det alternativreligiøse verdensbildet. Riktignok er kristne opptatt av å handle i den fysiske verden, og aksepterer stort sett vitenskapelige forklaringer,  men mange finner i tillegg dypere årsaksforklaringer til katastrofene. Synden spiller hos flere kristne samme rolle som negative tankemønstre eller mørk åndelighet i alternativreligionen, og syndens opphavsmann, Satan, har visse likheter med det alternativreligiøse egoet, eller personlige selvet, som forsøker å kontrollere mennesket og lede det bort fra sannheten. Slik forestiller noen kristne seg at synd kan forklare naturkatastrofer. Den svenske sangerinnen, Carola, fikk mye negativ oppmerksomhet da hun tolket jordskjelvet på Haiti inn i et endetidsperspektiv, delvis forårsaket av menneskenes egne handlinger. Lignende kritikk fikk også informasjonslederen i Misjonssambandet og fast spaltist i Aftenposten, Espen Ottosen, da han hevdet at synd var årsaken til jordskjelv. Ottosen ble imidlertid overtalt av trosfeller til å akseptere en rent naturvitenskapelig forklaring på akkurat dette fenomenet. Kristne og alternativreligiøse har også det til felles at de kan gjøre noe, utover å donere penger, når det skjer katastrofer. Mens ikke-religiøse sitter hjelpesløse foran fjernsynsskjermene og betrakter hjertesskjærende lidelsesscener, kan kristne bidra ved å be om guddommelig hjelp, mens nyåndelige kan gå enda et skritt lenger og påvirke situasjonen direkte, gjennom påkallelse av energiengler eller ved affirmasjon.

Når ulike verdensbilder møtes er det ikke lett å oppnå gjensidig forståelse, men et visst minstemonn av respekt kan man kanskje kreve? Virkningen av kristen bønn, eller alternativreligiøs manipulering av lysenergi og tankemønstre er umulig å kvantifisere, men ut fra en sinnelagsetikk har de likevel noe for seg. Tanken er utvilsomt god i begge disse tilfellene. Skal man så likevel måle hjelpen de ulike gruppene yter opp mot hverandre, må det i så fall gå på hvilken målbar form for hjelp man yter i tillegg til bønn og engleassistanse, slik som frivillighetsarbeid og donasjoner. Prinsessen vår er engasjert i en lang rekke typer frivillighet, så dersom man skal slutte seg til et mulig klagekor burde man kanskje først ta en gjennomgang av sin egen filantropiske merittliste?

Religioner.no om Märtha Louise og katastrofer

Lenker:

 

 , , , , , , , , ,