Aktuelt

Ble Jesus naglet til et staur for våre synder?

Religioner       |      22/09/2010

Har korset blitt kristendommens fremste symbol som følge av en feiloversettelse?

Av Hans Olav Arnesen

 

Korsfestelsen tolket av Hieronymus Bosch omkring 1490 – Wikimedia Commons

Er kristendommens fremste symbol basert på en feilaktig oversettelse av evangeliene? Bør man børste støvet av fisken som i urkirken symboliserte kristendommen? Disse spørsmålene melder seg etter at forsker Gunnar Samuelson ved Universitetet i Gøteborg, ifølge Vårt land, setter spørsmålstegn ved oversettelsen av det greske ordet stauron som brukes i evangeliene.

“Tekstene i Det nye testamentet er veldig knappe. De omtaler at Jesus måtte overgi seg. Så bruker de et gresk ord, «stauron». Det har vi oversatt til korsfestet, men det betyr ikke bare det.”

Ifølge Samuelson kan Kristus like godt ha hengt på en stav, et staur, en trestamme eller påle. Tidligere har man diskutert utformingen av korset, hvorvidt det har den formen det oftest fremstilles som i kristen ikonografi, eller om det eksempelvis var et T-kors, et X-kors eller et Y-kors, men om Samuelson har rett kan altså det kombinerte henrettelses- og torturinstrumentet Jesus ble avrettet på ha vært noe så ikonografisk utilfredsstillende som en enkel påle. Om dette får noen konsekvenser for utformingen av krusifikser i fremtiden er nok lite trolig. Som Samuelson selv sier:

“Hver påske, når vi leser teksten om Jesu korsfestelse i kirken, sitter folk og lytter, og skaper en masse bilder som de har sett på fjernsyn og malerier.”

Det er nok antageligvis bildene vi alle har internalisert gjennom film og kunstneriske fremstillinger som vil prege bildet vårt av Jesu henrettelse, og vi våger å spå at bildet av tre staur på Golgata neppe vil fortrenge vårt indre bilde av denne berømte hendelsen.

Assyrere spidder judeere på påler – Wikimedia Commons

Spidding på påler

En annen henrettelsesmetode med flere likheter til korsfestelse, som var populær spesielt i Det ottomanske riket, var spidding på påler. Her førte man inn en spiss påle enten gjennom anus eller vagina, og videre gjennom kroppen. Nobelprisvinneren, Ivo Andric, har en svært grafisk, skjønnlitterær beskrivelse av denne avrettingsmetoden i sin bok, “Broen over Drina”. Her blir det imidlertid skåret et hull i mellomkjøttet hvor pålen blir innført, og målet er å unngå å gjøre for store skader på indre organer slik at offeret ikke utånder for tidlig. I motsetning til korsfestelse har spidding på påler blitt praktisert også i Skandinavia, nærmere bestemt mot skånske motstandsfolk, såkalte snapphaner. Disse snapphanene kjempet mot den svenske okkupasjonen av denne tidligere danske provinsen på 1600-tallet.

 , ,