Buddhistisk nonne brant seg selv ihjel i protest mot kinesiske myndigheter
Av Hans Olav Arnesen
Thick Quang Duc. Foto: Malcolm Brown – Wikipedia
En buddhistisk nonne brant seg selv ihjel på mandag, ifølge The Globe and Mail, som en protest mot drapet på to tibetanske demonstranter ble skutt av kinesisk politi på søndag. Tenzin Wangmo, som kvinnen het, var 20 år og er den tiende i rekken så langt i år som har valgt denne aksjonsformen i Kina. 5 av disse har endt med døden. Tenzin er likevel den første kvinnen som har valgt å sette fyr på seg selv for å rette søkelyset mot kinesiske myndigheters undertrykkelse av det tibetanske folket. Aksjonen fant sted i Aba, en hovedsaklig tibetanskbefolket del av Sichuanprovinsen og altså ikke i selvet Tibet. I det hun satte fyr på seg skal hun ha krevd at Dalai Lama fikk vende tilbake.
Det religiøse overhodet for den tibetanske buddhismen har levd i eksil siden kineserne tok makten i Tibet i 1959. Kinesiske myndigheters makt utover egne grenser har vokst adskillig i de siste årene, og det antas at det var kinesisk press som gjorde at Sør-Afrika nylig nektet Dalai Lama innreisevisum til landet. Målet hans for sørafrikabesøket var å feire 80-årsdagen til sin venn Desmond Tutu, som i likhet med Dalai Lama også har vunnet Nobels fredspris.
Selvpåsettelse som aksjonsform har røtter tilbake til Vietnamkrigen, og buddhistiske munkers protester mot det katolske sørvietnamesiske regimet som forfulgte buddhistene i landet. Den mest berømte selvpåsettelsen fant sted i 1963 da munken Thick Quang Duc satt fyr på seg selv i sentrum av Saigon. Duc satt rolig og fattet i lotusstilling mens flammene fortærte ham og verken skrek eller beveget seg mens han brant ihjel. På stedet var fotografen Malcolm Browne som tok noen ikoniske bilder som har foreviget scenen for ettertiden. Blant annet har gruppen Rage Against the Machine brukt Brownes bilde på ett av sine album. Siden har hundrevis av mennesker, både munker og lekfolk, benyttet seg av denne ekstreme formen for protest. Mens amerikanske myndigheter lot seg bevege til å legge press på sørvietnameserne, later det ikke til at kinesiske myndigheter lar seg påvirke av at mennesker begår selvmord på dette grusomme viset i protest mot undertrykkelsen av dem og deres religion.
Praksisen med selvpåsettelse har sitt religiøse grunnlag i Lotussutraen hvor den såkalte Medisinkongen setter fyr på seg selv. Gjennom denne uegennyttige handlingen, som viser hans innsikt i selvets uvesentlighet, tenner han dharmaens, lærens, lys for menneskeheten i 1200 år.
Også i Vesten har det forekommet selvpåsettelser som politiske protester, hovedsaklig under den kalde krigen, men et gresk gjeldsoffer satt fyr på seg selv senest i september. Den 55 årige mannen overlevde, ifølge Huffington Post, påsettelsen og ble fraktet til sykehus. En annen tragisk sak fant sted i Storbritannia i 2007 hvor en mor satt fyr på seg selv og sin psykisk utviklingshemmede datter. Denne handlingen, som nok like mye var en desperat selvmordshandling som noen politisk protest, kom etter årelang trakassering fra en gruppe pøbler i nabolaget deres. Politiet ignorerte de desperate ropene om hjelp fra den vesle familien og mobbingen og mishandlingen fortsatte inntil Fiona Pilkington tok livet av seg selv og datteren sin, og omsider unnslapp sine plageånder.
En selvpåsettelse som kan hevdes å ha hatt enda større effekt enn Ducs martyrium i 1963 fant sted i Tunisia den 17 desember i fjor. Gateselgeren, Mohamed Bouazizi, satt fyr på seg selv i protest mot at varene hans ble konfiskert og levebrødet tatt ifra ham. Bouazizis død gjorde tunisierne rasende og ledet til den tunisiske revolusjonen, som så spredde seg til andre land i Nord-Afrika og Midtøsten og resulterte i den såkalte arabiske våren.