Endelig bevis for neandertalerreligion?
Mange lurer på om også neandertalerne kan ha vært religiøse. Enkelte ønsker nok også veldig sterkt at det skal vise seg å være tilfellet. Nå har de endelig beviset! Eller kanskje ikke.
Av Hans Olav Arnesen.
Er vi den eneste religiøse arten? Hva med våre nærmeste slektninger neandertalerne?
Mange har hevdet våre utdødde «fettere», neandertalerne, også var religiøse. Man har pekt på flere funn som man mener styrker hypotesen om at også denne menneskearten, som dominerte Europa og deler av Midtøsten før homo sapiens overtok, har hatt en form for religion. Disse har inkludert tegn på kannibalisme, funn av blomsterrester, pigmenter til mulig rituelt bruk, mulige kunstgjenstander og graver med mer.
Ingen av disse funnene har imidlertid overbevist skeptikerne, som bestandig har klart å presentere alternative, og sannsynligvis mer plausible forklaringer på disse funnene. Nå har imidlertid en flernasjonal gruppe forskere kommet frem til at ulike konstruksjoner bestående av avbrukne stalagmitter, inkludert halvsirkelformasjoner, funnet i huler i Sør-Frankrike, må være menneskeskapte. Dels på grunn av utformingen, men også fordi konstruksjonene bærer preg av at det har blitt gjort opp ild ved dem. Man har også funnet benrester som har vært utsatt for hete.
Og ettersom de er om lag 176 000 år gamle og, inntil hulene ble oppdaget på 1990-tallet, uberørt av senere mennesker, må de være laget av neandertalere. På den tiden fantes det ingen andre menneskearter i Europa.
Geoviteren Dominiq Genty, en av forskerne i teamet som har kartlagt strukturene, mener at konstruksjonenes formål kan være alt fra huslige til åndelige.
Ikke alle er like sikre på det. Den amerikanske arkeologen Harold Dibble er blant de mest skeptiske. Til Nature.com peker han på at flere dyr, slik som sjimpanser, lager enkle konstruksjoner men at det er et veldig stort sprang fra dette til noen form for moderne kulturell adferd.
Teltfundamenter, muligens hulebjørngroper, men neppe tegn på religion
Vi spurte zoologen Torfinn Ørmen om han tror konstruksjonene er menneskeskapte, eller om de kan ha oppstått av seg selv på noe vis?
– Noe slikt kan ikke oppstå av seg selv. Her er avbrukne stalaktitter og stalagmitter stablet i høyden, faststlår Ørmen.
– Jeg heller i retning av at det er menneskeskapt, men noen har allerede foreslått at dette er gjort av hulebjørner som har skubbet unna ting for å lage en god liggeplass. Da blir det gjerne tydelige liggegroper, men nå står det vann inne i strukturene, de er fylt igjen med karbonatavleiringer, og vi ser ikke om det er noen groper der.
Ørmen avviser likevel kontant at det vil være rimelig å tolke dette som et tegn på religiøs aktivitet blant neandertalerne. Men hva slags praktisk funksjon kan en slik konstruksjon egentlig ha?
– Den store kretsen ser ut som fundamentet til et telt med to bærestolper som har vært støttet opp med steiner. Det er i så fall ikke første gang det er spor av telt inne i en hule som neandertalere har brukt. Urokse, visent og elg har store nok huder til teltduk. Hvorfor telt inne i en hule? Det er varmere og det stopper drypp fra taket.
Alle som håper på et endelig svar på hvorvidt neandertalere var religiøse må altså nok en gang belage seg på å bli skuffet, ifølge Ørmen og flere utenlandske eksperter.
At det ikke desto mindre vil bli spekulert i om steinkonstruksjonene kan ha hatt mindre mundane formål enn å tjene som teltfundament er likevel nokså sikkert.
Religioner.no-lenker:
- Var neandertalerne religiøse?
- Har vår art monopol på religiøsitet?
- Har dyr åndelige erfaringer?
- Huleboere viste omsorg for sine døde
Lenker: