Aktuelt

Er det galt å studere Gud på Universitetet?

Religioner       |      13/11/2010

Har teologi overhodet noe på universitetet å gjøre?

Tekst av Hans Olav Arnesen, Foto av Wenche D. Aasheim

Torsdag 11 november inviterte Studentparlamentet og Realistforeningen ved Universitetet i Oslo til debatt om fremtiden til Teologisk fakultet. Debatten var ledet av nestleder i fagutvalget for biologi, Marit Simonsen som har medvirket til blant annet “Homo religiosus?” og “Kritisk masse” denne høsten. I panelet satt teologiprofessor Trygve Wyller, Trine Skei Grande fra Venstre. Religionshistoriker Anne StensvoldAksel Sterri, antagonist og leder for Studentparlamentet, samt leder for Teologisk studentutvalg, Guro Marie Andreassen.

IMG_2560Foto. Wenche D. Aasheim.

Fra venstre: Trygve Wyller, Trine Skei Grande, Aksel Sterri, Guro M. Andreassen, Anne Stensvold

 

Debatten var ikke fullt så renskåret som man kanskje skulle ønske, og tre ulike temaer ble tatt opp til diskusjon. Sterris påstand om hvorvidt teologi i det hele tatt har noen eksistensbegrunnelse i dagens akademia var ett tema. Hvorvidt den teologiske profesjonsutdannelsen, presteutdannelsen, burde sjaltes ut var et annet. Til sist diskuterte man også hvorvidt man også burde utdanne imamer ved Teologisk fakultet. Disse emnene kunne nok med hell blitt behandlet separat, eller ihvertfall blitt viet mer oppmerksomhet enkeltvis, og debatten bar preg av at ikke alle debattantene var innstilt på å diskutere alle tre temaer.

Anne Stensvold fikk æren av å begynne debatten. Hun var mest opptatt av spørsmålet om imamutdannelse, og mente at presteutdannelsen ved Teologisk fakultet springer ut av en særlig norsk ordning hvor kirken er knyttet til staten, og at staten derfor har et særlig eierskap til Den norske kirke til tross for at vi har religionsfrihet i Norge. Islam er derimot en svært mangfoldig religion, uten noen tilknytning til staten, som derfor ikke har noen rett til å blande seg inn i de indre, teologiske forhold i de islamske menighetene. Videre vil det være bortimot umulig å komme frem til noe samlende konsensus rundt imamutdannelsen da det er så mange ulike religiøse tradisjoner innenfor en verdensreligion som islam. Stensvold syntes det minnet om en form for nykolonialisme å tvinge imamutdannelsen inn på en kristen institusjon. Hun mente forøvrig at Teologisk fakultet var noe av en anakronisme, og man ikke kunne kommme utenom at de behandlet Bibelen helt anderledes enn andre verker fra antikken.

Guro Marie Andreassen var opptatt av å fremholde hvor grundig både teologistudiet og profesjonsutdannelsen er, og at en overveldende majoritet av det norske folket bruker Den norske kirkes tjenester i større eller mindre grad. Videre påpekte hun at teologi er en akademisk disiplin som står uavhengig av Den norske kirke, slik vitenskap bør gjøre i forhold til de institusjoner som bruker deres funn.

Aksel Sterri spøkte med karakteristikker som har blitt brukt om ham, slik som at han var på “et korstog for å legge ned teologi”. Han fastslo at han ikke var noen nypositivist, med klokketro på vitenskapelig metode på alle felt, men at han mente å vite nok om teologi til å fastslå at troen på Gud ligger til grunn for faget. Og Gud nytter det ikke å forske på. Derfor kunne man fordele teologistudiet på sosialantropologer, biologer og psykologer. Interessant nok nevnte han ikke religionshistorikere. Imamutdannelsen hadde like liten plass på Universitetet som presteutdannelsen. Til sitt forsvar nevnte han flere ganger at han ikke kunne så mye om teologi, og det var også det eneste ved Sterris innlegg som selv Trygve Wyller kunne si seg enig om.

IMG_2537Foto. Wenche D. Aasheim.

Realistkjelleren på MatNat var full under debatten.

Trine Skei Grande slo straks fast at hun var motstander av statskirken. Likevel mente hun at akademia virket foredlende på mennesket og også på prester, noe forhåpentligvis også imamer ville kunne nyte godt av i fremtiden. Som et eksempel trakk hun frem den homofile imamen, Daayiee Abdullah, som var på norgesbesøk for ikke så lenge siden. Grande mente at mange muslimer etterlyste et mer vestlig, liberalt og kritisk blikk på egen religion, noe de ville kunne få dersom imamutdannelsen ble knyttet til Teologisk fakultet.

Trygve Wyller mente at det lå ideologiske motiver bak ønsket om å legge ned Teologisk fakultet. Han mente at dersom man mente at det var galt å utdanne prester ved Universitetet, fikk man diskutere hvorvidt profesjonsstudiet burde legges ned, ikke hele fakultetet. Det var en misforståelse å tro at ikke teologien var vitenskapelig. Wyller mente det var to hovedveier teologiske fakulteter i Europa rettet seg mot i våre dager. Den ene “skolen” ønsker å fortsette som før og kun utdanne prester. Den andre ønsker å utvide det kritiske religionsstudiet til også å gjelde andre religiøse tradisjoner enn den kristne. Slik vil også nyeuropeiske religioner få nyte godt av den tekst- og kildekritikk og vitenskapelige tilnærming til egen religion som har vært kristne forunt. Wyller hevdet at norske teologer var avantgardister i denne religionspluralistiske tilnærmingen.

Hva angikk profesjonsstudiet pekte også Wyller på at Kirken er en av de største institusjonene i landet. Han mente vi skyldte brukerne av prestetjenester, som ofte er svært delikate og intime, at utdanningen er like god som av medisinere, juridikere og andre akademiske yrkesgrupper.

Debatten gikk siden i vante spor. Sterri forsøkte å få Wyller til å innrømme at man forsket på Gud. Stensvold gjentok sin oppfatning om at det var nyttesløst å skrape sammen tilstrekkelig med kompetanse på islam, som i tillegg ble anerkjent av de islamske menighetene.

Lars Gule og Marit Simonsen. Foto. Wenche D. Aasheim.

Lars Gule møtte både applauderende støtte og sterk motstand blant publikum med sine kommentarer. Kvinnen til høyre er ordstyrer, Marit Simonsen.

Lars Gule satt blant publikum og tok raskt mye rom i diskusjonen da det ble åpnet for spørsmål. En stund handlet debatten mer om Gule og Wyller enn resten av panelet. Det var også en rekke spørsmål og innspill fra publikum. Et av disse kom fra en statsvitenskapsstudent, i likhet med Sterri, som påpekte at heller ikke statsvitenskapen er fri for teorier som i stor grad bygger på tro og antagelser.

Det var synd at man måtte blande eksistensen til Teologisk fakultet inn i en interessant debatt om den nåværende profesjonsutdannelsen av prester, og en mulig fremtidig utdannelse av imamer ved samme fakultet. Ikke desto mindre er det hyggelig og oppløftende å se at realistene er så opptatt av religion og byr til dans i religionsdebatter. Det er verdt å merke seg at det ikke satt en eneste realist i panelet på en debatt som Realistforeningen var med på å arrangere.

 , , , , ,