Er Indias kristne under angrep?
Nonnevoldtekter, kirkebranner og konverteringspress skaper utrygghet for Indias kristne.
Av Ole Kristian Myren
I løpet av de siste månedene har kristne i India kommet under press. Blant annet gjennom forsøk på massekonvertering av kristne til hinduismen, en rekke kirkebranner i Delhi og gjengvoldtekten av en en nonne i Vest-Bengal. Nå raser debatten om kristne er under angrep fra hindumajoriteten eller om dette rett og slett er en serie uheldig hendelser som rammer samtidig.
Debatten satte for alvor i gang etter at kristne Julio Ribeiro 17. mars skrev kommentarinnlegget «I feel I am on a hit list» i Indian Express. Ribeiro er en høyt respektert pensjonert indisk tjenestemann og blir ofte referert til som «India’s favourite cop». I innlegget argumenterte han for at kristne i India har blitt en forfulgt minoritet i løpet av hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) sin snart ettårige regjeringsperiode.
Fremmed i sitt eget land
Ribeiro hevder at han «som kristen plutselig føler seg som en fremmed i sitt eget land». Denne følelsen baserer han på hendelser som «ghar wapsi» (hindunasjonalisters forsøk på massekonvertering av særlig kristne), diverse angrep på kirker og kristne skoler i Delhi og at regjeringen forsøkte å kuppe julaften ved å relansere den som «Good Governance Day». I tillegg trekker han frem at midt opp i dette uttalte den kanskje fremste hindunasjonalistiske lederen, Mohan Bhagwat (RSS), at Mor Teresas arbeid for å hjelpe fattige i India burde nedvurderes fordi hennes motivasjon var å konvertere andre til kristendommen.
Den fjortende mars ble en kristen misjonærskole i Vest-Bengal angrepet av banditter – ikke langt unna Mor Teresas adopterte hjemby Calcutta. Under angrepet ble en syttien år gammel nonne gruppevoldtatt av bandittene. Selve angrepet var ikke i seg selv nødvendigvis religiøst motivert, men voldtekten skapte forståelig nok svært sterke reaksjoner i kristne miljøer. Blant annet mobiliserte kristne i Pune, helt på andre siden av India, i overkant av tretti tusen mennesker til protest mot voldtekten og kirkeangrep.
Overdriver Ribeiro?
Det blir likevel av enkelte advart mot å se dette som en klar tendens til at kristne er under angrep i India. Den verdenskjente økonomiske teoretikeren Jagdish Bhagwati er blant de som mener at «India’s favourite cop», Ribeiro, overdriver betydelig. Han henviser til en artikkel i Firstpost, «Crying wolf: The narrative of the ‘Delhi church attacks’ flies in the face of facts», som har tatt for seg de seks angrepene som har forekommet på kristne institusjoner i Delhi så langt i år. Delvis basert på politirapporter konkluderer artikkelen at ingen av angrepene var religiøst motiverte.
Det bør her legges til at Bhagwati glatt unnlater å ta for seg et velrapportert tilfelle fra Delhis nabostat Haryana, 14. mars, hvor en kirke under konstruksjon ble vandalisert av gjerningsmenn som byttet ut Jesuskorset med en statue av hinduguden Hanuman.
Bhagwati mener også at den katolske erkebiskopen i Delhi, Anil Couto, er ute etter å skåre billige politiske poeng og at erkebiskopen satte en uheldig presedens da han åpenlyst applauderte BJPs valgnederlag i Delhi i februar. Videre forsvarer Bhagwati RSS-lederen Mohan Bhagwats kritikk av Mor Teresa og påpeker at hun i langt tid har hatt et kontroversielt ettermæle. Blant annet ble hun skarpt kritisert av den britiske litteraturkritikeren og provokatøren Christopher Hitchens i hans «The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice».
Med litt velvilje er det mulig å hevde at statsminister Narendra Modi i økende grad ser ut til å ta tilfeller av religiøs intoleranse på alvor. Da den amerikanske presidenten Barack Obama gjestet India i januar i forbindelse med feiring av den indiske nasjonaldagen, så påpekte Obama nettopp den voksende intoleransen overraskende sterkt i sin tale til det indiske folk. Han la til at Mahatma Gandhi sannsynligvis ville ha vært sjokkert om han hadde vært i live.
Under en tale et par dager senere svarte statsminister Modi på kritikken ved for første gang å stadfeste at hans regjering ikke vil tillate noen form for hathandlinger mot religiøse grupper. Talen ble interessant nok holdt i forbindelse med at to avdøde kristne fra Sør-India, Kuriakose Elias Chavara og Mor Euphrasia, offisielt ble tildelt helgenstatus.
Hindunasjonalisters forståelse av kristendommen
Syrisk kristne var solid etablert i India allerede på 500-tallet, mens andre former for kristendom ble spredd som følge av portugisisk og senere britisk imperialisme. Derfor er det ikke overraskende at hindunasjonalister spiller på anti-kolonialistiske og patriotiske følelser for å skape et fiendebilde av kristendommen i India. Essensielt i denne sammenheng er hindunasjonalistenes sjefsideolog V.D. Sarvarkar sin definisjon av hinduisme. På 1920-tallet utgav han pamfletten «Hindutva: Who is a Hindu?», hvor han argumenterte for at enhver religion som oppstod på det indiske subkontinentet skal regnes for å tilhøre hinduismen.
I følge denne logikken er buddhister, jainer og sikher også å regne som hinduer, mens kristne og muslimer helt klart ikke er dette. En av konsekvensene av dette er at mens marginaliserte lavkastehinduer som har massekonvertert til buddhisme har «sluppet billig unna», så har konvertering av lavkaster til kristendommen skapt harme hos mange hindunasjonalister. Dette er mye av bakgrunnen for den siste tids forsøk på massekonvertering av kristne «tilbake» til hinduisme («ghar wapsi» betyr ‘hjemkommelse’).
Veien fremover
Det er vanskelig å komme frem til en endelig slutning om i hvilken grad Indias cirka 25 millioner kristne (rundt 2,5% av den totale befolkning) er under økende angrep, men det er ikke tvil om at de på samme måte som den betydelig større muslimske minoriteten lever i et tidvis spent forhold til hindumajoriteten.
De unge akademikerne Jason Keith Fernandes og Dale Luis Menezes har nylig tatt for seg Ribeiros artikkel. Selv om de er enige i Ribeiros hovedargument er de samtidig kritiske til hvordan han har argumentert for dette. Særlig er de skeptiske til hvordan han fremstiller kristne som et «fredfullt folk» (i motsetning til voldelige muslimer). Den samme retorikken ble brukt av en prest etter et av kirkeangrepene i Delhi:
«We are peace-loving people. If it had been another community, Muslims, khoon kharaba ho jaata (‘blod ville ha blitt spilt’)»
Fernandes og Menezes påpeker at dette fiendebildet av muslimer er et direkte produkt av den samme indiske nasjonalismen som nå i økende grad blir rettet mot kristne. Istedenfor å kjempe mot andre minoriteter om å bli akseptert av hindumajoriteten på dens premisser, så foreslår de å utfordre det overordnede rammeverket.
Feilen ligger ikke kun hos høyreekstreme hindunasjonalister, men også i den grunnleggende utformingen av kastebasert indisk nasjonalisme. Innenfor dette systemet mener Fernandes og Menezes at minoriteter ikke har mulighet til å oppnå like rettigheter som hindumajoriteten. Derfor står minoriteter i dagens India nå overfor et nødvendig valg: enten kan de fortsette å kjempe for sine rettigheter innenfor et undertrykkende kastebasert rammeverk, eller de kan utfordre det rådende systemet, og bidra til en radikal omforming av det flerreligøse og multikulturelle prosjektet som India ønsker å være.
Kilder
- Julio Ribeiro
- Jagdish Bhagwati
- Om kirkebrannene
- V.D. Sarvarkar: «Essentials of Hindutva»/«Hindutva: Who is a Hindu?»
- Fernandes & Menezies
- Fernandes & Menezies
Religioner.no lenker:
- Buddhistgerilja nektet kristne å feire jul
- Bomber ved Buddhas tre
- Kjærlighetsjihad – krig av den amorøse sorten.
- Hvem har rett til å definere hinduismen?
- Myrdet for sin kamp mot overtro
- Voksende uro i Asia