Aktuelt

Er prinsessen vår en heks?

Religioner       |      21/09/2010

Hanne Nabintu Herland mener prinsesse Märtha Louise Behn er en heks.

Av Hans Olav Arnesen

Slik forestilte den spanske maleren Francisco Goya seg hekser i fri flukt – Wikimedia Commons.

Hanne Nabintu Herland fremstiller prinsesse Märtha Louise Behn som en selvsentrert heks. Dette er ikke alene et angrep på prinsessen, men på New Age-religionen i sin alminnelighet. Slik formulerer hun det i et intervju med en samisk avis, gjengitt på hennes egen hjemmeside:

“I denne boken, som sendes i gave til samtlige biskoper i Den Norske Kirke, går jeg til et frontalangrep på prinsesse Märtha Louise og anklager henne for å promotere en New Age preget selvsentrert okkultisme som viderefører nettopp det som er vår kulturs store utfordring: Et ensidig sterkt fokus på selvrealisering og selvutvikling på bekostning av selvbegrensning og solidaritet. Herland forteller at hensikten med den åndelige kraften prinsessen påstår seg å ha, er i tråd med moderne New Age-trender, rent egoistisk motivert. Intensjonen er at individet skal lykkes i eget liv.”

Som kontrast til den selvsakraliserende, egosentriske alternativreligiøsiteten setter, Nabintu Herland de tradisjonelle kristne verdiene:

“Den kristne tanke oppmuntrer også til positivitet, men hensikten med et godt selvbilde og det å trives i eget liv, er derimot en helt annen enn den rent egoistiske. Kristen filosofi sier at mennesket blir tilfredsstilt ved ikke bare å elske seg selv, men også sin neste.– Det er når man løfter blikket bort fra sine egne indre perspektiver og velger å bry seg om andre, at man finner en dyp mening med tilværelsen. Det er to vidt forskjellige livsholdninger som gjenspeiler seg i disse to livsfilosofiene.– Märthas New Age-inspirerte okkultisme setter henne selv i fokus, hennes utvikling, hennes følelser og oppfatninger. Kristen tenkning setter solidaritet, et balansert liv, selvbegrensning og hensynet til andre i et fellesskap i høysetet. ”

En rekke teologer og biskoper har uttalt seg særlig kritisk til prinsessens påstand om å kunne snakke med de døde. Det er også nettopp denne delen av prinsessens virke som bekymrer Joralf Gjerstad, bedre kjent som Snåsamannen. Han er selv en person som utgjør et slags bindeledd mellom alternativreligion og mer strømlinjeformet kristen helbredelse, ettersom han mener hans helbredende gaver utgår fra ham selv, dog som en opprinnelig gave fra Gud, og ikke blir gitt direkte til den syke fra Gud eller Den hellige ånd gjennom bønn. Dette har han selv blitt kritisert for av karismatiske kristne. Prinsessens lefling med de døde har han imidlertidig ikke sans for, og er bekymret for at det kan lede unge mennesker til selvmord, slik han forteller det til TV2.

Filolog og professor i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, Jens Braarvig, går derimot i Aftenposten ut til forsvar for prinsessen. Han påpeker prinsessens rett til trosfrihet slik den er nedfelt i Menneskerettighetserklæringens artikkel 18. På litt tynnere is er han kanskje når han påstår at prinsessen kun snakker om en slags symbolsk dialog med de døde, fremfor en faktisk samtale som transcenderer skillet mellom de levende og dødes verden. Ettersom de døde er enten døde eller begravet, kan man vanskelig ha en direkte samtale med dem, mener Braarvig:

”Så det må vel snarere dreie seg om en fingert dialog med en tenkt dialogpartner, eller det minnet man har om en død. Men at dette kan være «sunt», bør det være liten tvil om. Og det er som kjent meget vanlig blant dem vi er oppdratt til å beundre i vår kulturhistorie, tenk bare på Dante og hans samtaler med utallige store (og små) avdøde personligheter, en av verdenslitteraturens desiderte perler, og hva med Hamlets samtale med sin avdøde far, videre Odyssevs og alle de andre.”

Hva mener du? Er prinsessen en heks? Har Hanne Nabintu Herland trådt over en grense for hva som bør tillates av religionskritikk?  Er det mulig å snakke med døde, eller har Braarvig rett i at de alternativreligiøse påstandene om at dette er mulig kun bør tolkes billedlig?

 , , , , , ,