Feminisme i landet al-Qaida gjør krav på
I det sterkt religiøse ørkenlandet Mali, hvor al- Qaida og Ansar Dine vil ha en islamistisk stat, står ikke likestilling på dagsordenen. Her kreves det mot å være feminist.
Tekst og foto av Guri Charlotte Wiggen
Kvinners rettigheter starter gjerne med retten til å si det man vil. Noen kvinner i Mali er modige nok til å uttrykke sin mening offentlig. De “banner ikke i moskéen”, men de sier hva de mener på sosiale medier, og i noen tilfeller på radio og TV. Å være feminist i et konservativt islamsk land, hvor den islamistiske trusselen er høyst reell, krever et helt annet mot enn et tilsvarende engasjement her hjemme. Disse kvinnene bryter med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i Mali, men også med vestlige stereotypiske forestillinger om den håpløst undertrykte muslimske kvinnen.
Tar ordet blant de som mener de skal tie.
Smykkekunstner Assetou Gologo (49) har kallenavnet Tetou og bor i hovedstaden Bamako. Hun vil ikke kalle seg feminist, men andre gjør det. Hun beskriver seg som en «stolt afrikansk kvinne.» Hun har en voksen datter fra første ekteskap, men bor alene i eget hus.
– Å snakke om kvinners situasjon i Mali er å snakke om mange forskjellige typer kvinner. Den tradisjonelle, den islamske-religiøse og den som lever på europeisk vis. Den maliske kvinnen kan faktisk realisere seg selv, det er jeg selv et bevis på. Jeg er uavhengig og lever som jeg vil. I min familie velger hver og én sin egen partner, forklarer Tetou mens hun legger til rette og klapper på det store smykket hun jobber med.
Hun har to mannlige ansatte som sitter stille og lytter, og trer perler under intervjuet.
–Min bestefar var en islamsk leder og jeg vokste opp med å se ham undervise barn i arabisk. Han tvang meg aldri til å be. Min mor var god i Koran-lesing, det var hennes lidenskap. Min far kom fra fransk skole og hadde et åpent sinn. Som skribent og doktor var han opptatt av toleranse. Jeg ble selv oppdratt sammen med tante i Senegal, hvor vi levde som europeere. Vi gikk til sengs med pyjamas og leste mye.
Tetou mener hun i barndommen fikk frihet til å velge. I voksen alder forsøkte hun å bli rastafari (rasta) og oppsøkte likesinnede, men fant ut at hun var mer åndelig anlagt enn de hun møtte i det lokale rasta-samfunnet. Nå er hun komfortabel med å si hun er åndelig, og presiserer at hun ikke er religiøs.
Relasjoner til menn
Kunstner og aktivist Assetou Gologo (49) vil ikke kalle seg feminist, men «stolt afrikansk kvinne».
–Jeg jobber med menn og liker å være sammen med menn. De er mer naturlige rundt oss og forstår mye om oss – når vi har dem som venner. Mine beste venner er menn. I et parforhold vil de derimot prøve å dominere og beseire kvinnen. Og de vil at vil skal bli avhengige av dem. I vårt samfunn, og ifølge islam, skal vi være alt for mannen: deres kone, mor, venn, søster og elskerinne. Men du må oppdra din mann. Det er vår tradisjon. Mannen er stor og sterk, men alle vet at kvinnen er sentrum av alt som skjer i familien. Men her «snakker hun ikke». Bare om kvelden gir kvinner i Mali råd til mannen. De finner løsninger sammen. Jeg mener vi er sterkere enn menn, selv om de er fysisk overlegne. Kun noen få menn har vår mentale styrke. Vi får være både svake og sterke og vi må komplementere hverandre i et parforhold.
Kritisk til religion
Hun er kritisk til religionens innflytelse i Mali og observerer en negativ trend.
–Religionen har fått stor innflytelse i Mali, spesielt de siste årene. Det folk ikke tenker på er at det var islam som tillot slaveriet i Afrika, senere kom kristendommen og tok over slaveriet. I dag kan vi se at politikerne lyver, og de religiøse også fordi de sier at alt vil bli bra. Hun tenker litt på hvordan hun skal utdype temaet.
–Malierne tror de har et spesielt forhold til Gud, samtidig vet de ikke hva «konseptet» innebærer, men går til moskeen og ber. Islam er blitt mer intolerant, og folk er blitt mer intolerante enn tidligere. Mali var annerledes på 70-tallet. Da hadde vi det bedre. Nå bygger rike folk sine egne moskeer for å vise sin gudfryktighet og makt. Her er det status å ha en sort flekk i pannen som man får av å be ofte.
Tetou har lagt merke til hvordan folk prøver å dra nytte av religiøse forbindelser.
– Sosiale nettverk koblet opp mot islam er viktig for forretningsforbindelser. Dersom du vil lykkes med det du holder på med er det lurt å be i samme moské som andre. Det er slik at alt henger sammen med religion i dette samfunnet.
– Jeg har registrert at de synger høyere fra moskeene ved bønnetider enn det som var vanlig tidligere. Sammenlignet med arabiske land jeg har besøkt synes jeg det er veldig høyt. Folk flest kan ikke arabisk og forstår ikke hva som står i Koranen. Og hvordan kan de forstå islam når de heller ikke vet hvor religionen kom fra? Nå brukes religion for å gjøre det onde i Mali, sier hun.
Jihadister som gjemmer seg i ørkenen terroriserer det nordlige Mali og det begrenser folks bevegelsesmuligheter over hele landet. I 2013 kontrollerte de to tredeler av landet før den franske intervensjonen satt en stopper for det. Situasjonen har forverret seg på nytt med hyppige angrep i nord. Det har blitt et stort sikkerhetsproblem og hindrer handel mellom nord og sør i landet. Menneskerettighetsprobleme i Mali er dokumentert av internasjonale organisasjoner, og kvinners rettigheter reduseres ytterligere i takt med redusert pressefrihet.
Tydelig stemme
Tetou mener religion har stor innflytelse på kvinner. Selv er hun aktiv på Facebook og skriver alt hun mener.
– Jeg får gode tilbakemeldinger. Jeg er «bold » (tydelig) fordi jeg ikke har noen tilknytning til islam og tør derfor si hva jeg mener. Islam har for stor innflytelse over menneskers liv. Når jeg er på TV sender de kvinner til meg etter at programmet er slutt. Yngre kvinner kommer og vil være som meg. Jeg ønsker å inspirere kvinner til å være seg selv og stole på seg selv. Menn vil dominere meg fordi de ikke forstår meg. Det er yngre generasjoner, menn og kvinner, som følger meg på Facebook. Jeg tok alltid ordet også da jeg var yngre, og jeg fikk si hva jeg ville. Far lot meg snakke.
Det er cirka 90 % muslimer i Mali, hvorav mange er ikke-praktiserende. Og det finnes mange tvilere der ute, men de våger ikke ytre sin tvil, spesielt på grunn av den tilspissede situasjonen islamisttrusselen har ført til.
– Jeg er opptatt av å se hva vi har til felles. Det er bare slik vi kan skape fred. Her er vi delt mellom kristne og muslimer, men også muslimer imellom. Jeg mener religion bryter ned fellesskapet og kan ødelegge vår indre natur i verste fall. Man glemmer til slutt at man er afrikanere, og ikke bare muslimer eller kristne. De religiøse lederne her preker som om alle var muslimer. Hvordan kan vi være så stolte over å være muslimer? Vi har fortsatt slaver i Mauritania og i Nord-Mali, understreker Tetou.
Tuareger holder fortsatt svarte slaver i de nordlige områdene i tråd med flere århundrer lange tradisjoner.
Innflytelse fra de arabiske landene
–På TV er det mange «Islamic shows» der standpunktene er betraktet og analysert kun med religiøse øyne. Det er noe jeg oppfatter som kolonialisme fra de arabiske landene. Her har vi de som følger den muslimske tankegangen i Saudi-Arabia, og vi har de som følger Iran (som ikke er arabisk, red. anm.). De er uenige. Til og med lederne for de to retningene er som hund og katt. Hvordan kan religiøse ledere ønske å splitte folket? Det er mange i Mali som vil at landet skal bli en islamistisk republikk. Dette er et nytt konsept, som er kommet fra de som betaler våre religiøse ledere. De lever nå som rike. Det handler om noe annet enn tro, det handler om makt og penger. Denne krigen har ingen ting med oss som folk å gjøre. Det har blitt slik: «Du stoler blindt på islam, eller du er en dårlig person». Jihad er tydelig, det er en religionskrig hvor de dreper i Allahs navn. Det gjør alle ulykkelige. Hvis Afrika overlever dette, er det på grunn av kvinner. Her vil mange menn kun ha makt, sier Tetou oppgitt.
Radio- og TV-vertinnen Noumoutenin Macalou (28) har oppskriften på hvordan man stopper en aggressiv kjæreste.
– Likestilling er ikke gratis
Noumoutenin Macalou (28) presenterer programmer i den private radiostasjonen Radio Kledu i byens bedre strøk, nede ved elven Niger. Hun er utdannet i Frankrike, har kjæreste og leier en liten leilighet alene. Hun er på jobb i minikjole og tynn strømpebukse.
Antrekket er i strid med det som er ansett som sømmelig i Mali. Spesielt i dagslys ute i gatene. Lønnen som journalist er symbolsk, bare nok til å dekke taxi fram og tilbake fra jobb, men hun har et par andre jobber i TV og som autorisert regnskapsfører. Hun er utdannet i Frankrike og har kjent snøen falle i nakken. Hun viser fotografier fra da hun praktiserte i Canal pluss.
–Husk å si at jeg er «présentatrice radio et telé»!
Første møtet med Noumoutenin er i søndagsrevyen «Rasta Light» sammen med programlederen og grunnleggeren av programmet, Charlie Traure. De snakker med de inviterte om kultur, politikk og aktuelle temaer.
I programmet denne søndagen rapporteres det om korrupsjon, tyveri, matsikkerhet og om universitets- og sykehusstreiken. Vi drar ut etter programmet for å snakke om henne. En plakat henger i arbeidsrommet fra FNs kvinneorganisasjon om nulltoleranse mot vold i parforhold. Radioen belyser temaet, men for mange kvinner er dette bare ord på plakaten. Noumoutenin har erfaringer hun har reflektert over.
Sett ned foten fra første øyeblikk
– Hvis du ikke setter ned foten første gang partneren din prøver å dominere og kontrollere deg, taper du i Afrika. Hvis du viser at du frykter hans trusler er løpet kjørt. Dersom han opptrer truende, vik ikke unna. Da gjør man sånn: Noumoutenin stirrer med faste øyne i et alvorlig blikk, ispedd et ørlite sinne. Men stemmen er myk og behagelig. Hun viser bare hvordan det skal gjøres. «C’est tout», «det er alt», sier hun. Ikke alle har hennes styrke og besluttsomhet.
Psykisk og fysisk partnervold er mer vanlig der kvinner ikke styrer over sin egen økonomi. Mange menn ønsker å ha ha makt og kontroll over sin kvinne. Likestilling er et fremmed begrep og det er noe man må kjempe seg til, ifølge Noumoutenin.
Mange kvinneroller
– Noen er husmødre og har barn, noen jobber som profesjonelle og andre er forretningskvinner. Deres situasjon varierer fra en kvinne til en annen. Jeg er en uavhengig kvinne. Jeg legger opp min egen dag, forbereder meg for jobb. Jeg repeterer før jeg går inn i studio og setter sammen musikk til programmet. Etter jobb rydder jeg i leiligheten og spiser. Venner kommer på besøk, vi går ut på kulturelle aktiviteter, eller restaurant.
Hun trives med leilighet for seg selv, inntil videre.
– Jeg tenker at gifte kvinner har mindre frihet. Mannen finansierer alt i hjemmet, og kvinnen aksepterer derfor alt mannen sier. Hun selger kanskje småting for å hjelpe til med økonomien, og har noen egne penger, men det finnes ingen likestilling i familien. Kvinner i høyere stillinger har det litt annerledes. Hun blir da «sjefen» fordi hun har pengene, sier Noumoutenin.
Aksepterer ikke polygami
– Jeg aksepterer ikke utroskap og aldri polygami. Det er den muslimske religionen som sier at mannen kan ha fire kvinner, men det er ikke alle menn som vil ha det slik. Menn herfra med europeisk mentalitet aksepterer ikke polygami. Problemet er at når unge kvinner har fylt tjue år begynner familien å presse på om at du må gifte deg. Det er ikke lett å stå i mot dette presset. Da blir det slik at de aksepterer og «giftes bort» til upassende menn, og de som har kvinner fra før. I Mali er det også ansett som negativt at du er samboer om du ikke er gift. Jeg vil gifte meg og få barn med min mann. Våre familier kjenner hverandre. Men jeg kan si at jeg stoler 80 % på ham. Vi kan aldri være 100 % sikker. Hvis kvinner for eksempel ikke vil ha sex, går noen menn ut og finner seg en annen å ha sex med.
Prostitusjon vanlig
Dette temaet er oppe i dagen, fordi de prostituerte er en del av bybildet. Mange kvinner tenker at prostitusjon handler mye om fattigdom. Hva tenker hun rundt det?
–Prostitusjon er et problem her i landet. Kvinner leter etter noen utenfor, fordi hun mangler et støtteapparat. Hun mangler penger. Kvinner prostituerer seg også fordi de ikke er lykkelige i et parforhold. Maliske menn tenker de prostituerte er et lett bytte. De er ensomme og de har mistet sin verdighet på veien til prostitusjon. De fleste her i landet kommer fra nabolandene, Guinea, Burkina Faso, Elfenbenskysten, og Kongo. De leter etter jobb i Mali. Det er billig å kjøpe sex, det koster mellom 2000 og 10.000 cefa (ca. 30- 150 NOK). Det er rom ved barene hvor menn sitter og drikker, så tar de med prostituerte dit, forklarer Noumoutenin.
Nulltoleranse mot vold
–Jeg finner meg ikke i vold og jeg vil stenge døren om han kommer sent hjem. Det aksepterer jeg ikke. Menn går mye ut sammen i Mali. Og det er slik at menn bruker mer tid sammen med venner utenfor hjemmet enn i hjemmet. Kvinner kan si sin mening og kjempe for likestilling, men det er ikke noe man får gratis. Likevel tror jeg det er bare i landsbyer at kvinner godtar å bli hundset med. Det er mest unge kvinner. Jeg aksepterer ikke at en mann forhindrer meg i å gjøre jobben min.
–Det er fortsatt slik at mannen skal være familiens overhode. Og det forventes fortsatt at han skal finansiere alt. I relasjoner der kvinnen er rikere enn mannen, kontrollerer han henne mindre og får ikke blande seg så mye opp i hva hun gjør.
Event-arrangør Mariam Sangaré (26) mener de fleste kvinner – til og med de med høy utdanning- bøyer seg for den kulturelle mannsdominansen.
Et handicap å være kvinne i Mali?
Mariam Sangaré (26), med kallenavnet Mimi, bor sammen med sin franske kjæreste. Moren er katolsk og faren muslim. De har ventet på at Mimi skal gifte seg, men har endelig akseptert at hun ikke vil bo hjemme. Hun har mastergrad i management og jobber som kulturarrangør og med entreprenørskap blant unge.
Kvinnens rolle
– Min erfaring som kvinne i Afrika er at vi er degraderte og at vi ikke får snakke åpent i familien. Unge kvinners meninger blir ofte ignorert. Kvinner har ikke makt, selv med doktorgrad er du først og fremst kvinne. Å være kvinne i Afrika er som et handicap. Jeg ser kvinner som er fysikere, journalister og mekanikere, men i Mali vil man alltid føle at man er av «feil kjønn». I familien er kvinnen selve fundamentet, likevel kan hun ikke kle seg som hun vil. Du kan ikke vise legger eller magen. Da vil du bli dømt, selv av dem du ikke kjenner.
Mimi er selv alltid elegant påkledd, i fine matchende farger, men med lange bukser. Hun forteller at kvinner tar på seg masse tøy og putter minikjolen i vesken når de går ut på byen og skifter underveis.
–Folk blander seg opp i livet ditt. Jeg er veldig glad det er internasjonale NGOs (Non Governmental Organizations) som promoterer kvinners rettigheter. Vi har kvinnelige politikere nå. Jeg så den første kvinnelige piloten i Rwanda, det gjorde meg lykkelig.
Mimi smiler bredt.
Hun forteller videre: – I Mali skal kvinner skal holde seg bak mannen, og ha lange dekkende klær. Det er mentaliteten, selv blant kvinner med høyere utdanning og i posisjoner.
– Kvinner er de som gir liv, kjærlighet og glede i familien, mener jeg. Kvinner føder selv en president. Hvorfor skal hun da akseptere en så miserabel posisjon i samfunnet?
Mimi hisser seg litt opp mens hun snakker, noe som tyder på at hun føler dette på kroppen.
– De lar ikke små jenter gå på skolen fordi menn påstår at jenta må være hjemme og stelle huset sammen med mor. Likestilling? Det eksisterer ikke! Kvinner gjør alt husarbeid. Menn vasker ikke sine egne underbukser engang. En ung gutt vil mishandle unge jenter og slik fortsetter de om de ikke blir korrigert. Kvinner er utsatt for misogyni hele tiden, fordi menn ikke respekterer kvinner og deres behov. Jeg vil ikke bli behandlet som et møbel i hjemmet. Og jeg får høre at jeg er «den slags kvinne» fordi jeg ikke aksepterer å bli behandlet nettopp slik. Menn løper ofte unna meg fordi jeg har et åpnet sinn.
Polygami en dårlig idé
Mimi tilhører en generasjon fra utdannet middelklasse som ikke vil finne seg i å dele ektemann med andre. Hun har reflektert mye rundt dette. Hun har sett mor som er katolikk og far som muslim i et harmonisk og monogamt forhold, med respekt for hverandres høytider, og hvor alle feirer sammen.
–Jeg synes polygami er en dårlig ide. Jeg skjønner ikke hvordan en mann kan ha to koner engang. Hvordan kan din første kone elske deg igjen? Polygami kan aldri skape en lykkelig familie, men unge kvinner har ofte ikke noe valg. Familien begynner å presse jenter inn i ekteskapet. Når de er fylt tjue forventer mange at de skal være ute av huset. Monogame menn blir også presset til å ta flere kvinner. Etter at kvinnen har fylt førtifem vil de presse ham til å ta en ny kvinne. Noen ganger lever alle i samme hus. De har kanskje ett rom hver. Andre ganger lever de i forskjellige hus. I de fleste tilfellene er det mannen som tar ansvar for kvinnen. Man ser på kvinnen som en fødemaskin, og hun er underdanig. Alt skal legges til rette slik at det er til det beste for mannen. Det var slik du så din bestemor leve, senere mor, og nå må du underkaste deg.
Mimi ser oppgitt ut.
–Kvinnen er ofte som en slave for mannen, og noen ganger blir hun nesten som en fange i sitt eget hjem, fordi mannen ikke vil at hun skal gå ut. Hun skal til og med ta seg av mannens familie. Dette kan ikke være normalt. Samtidig ser man at mannen er ute hele tiden, tilsynelatende fordi kvinnen hjemme ikke er «god nok».
Så lenge reglene og lovene er ikke de samme for begge kjønn kan man ikke ha samme rettigheter, eller likestilling, mener Miriam Sangaré.