Aktuelt

Gabriel besøker baptistkirken

Hans Olav Arnesen      |      13/12/2012

Gabriel er en spansk katolikk som besøker ulike kirkesamfunn i Norges hovedstad. Nå nærmer hans opphold i Norge seg slutten, og en av de siste kirkene Gabriel har valgt å besøke er Eben Eser baptistkirke på Galgeberg.

Av Gabriel Barbero Consuegra og Hans Olav Arnesen

Baptistkirken på Galgeberg

 På Galgeberg ligger et middels stort murbygg. Med unntak av de lange, smale vinduene er det lite som minner om et kirke, inntil man man kommer til forsiden hvor det står et skilt med navnet Eben Eser. Her holder Oslo andre baptistmenighet til.  Navnet, Eben Eser, kommer formodentlig fra slagmarken hvor filistere og jøder kjempet i Første Samuelsbok.

 

Enkel innredning i Eben Eser baptistkirke

Varm velkomst i enkle omgivelser

Vi ble tatt vel imot i Eben Eser, først ved inngangen, og deretter ble vi introdusert til pastoren Arvid Skjellum, og gjestetaleren, Einar Stålesen. Kirken var svært enkelt innredet. Alteret bestod av et lavt bord, hvor det for anledningen stod en adventslysestake. Et stort, enkelt trekors utgjorde den eneste utsmykningen. Også prekestolen var enkel, og minnet om en alminnelig talerstol. Et lite orgel og et piano stod i hver sin ende av koret.

Ved flere av de protestantiske gudstjenestene vi har vært på har vi fått tildelt et hefte hvor programmet for gudstjenesten står forklart, noe Gabriel liker svært godt. Slik var det ikke i Eben Eser, eller Oslo andre baptistmenighet som den også kalles. Det kan ha flere forklaringer. For det første var det ikke mer enn et tjuetalls mennesker tilstede ved gudstjenesten, og da er det kan hende ikke bryet verdt å skrive ut slike brosjyrer hver søndag. Videre virket det som om alle kjente hverandre, og antageligvis også var svært godt kjent med hvordan gudstjenesten pleide å foregå. Sist men ikke minst var gudstjenesten svært enkel i sin oppbygning. Den besto av noen kunngjøringer, en kort tekstlesning og bønn, et par sanginnslag, og en gjestepreken. Fadervår ble også bedt. Det var ingen nattverd denne gudstjenesten. Nattverdsritualet feires kun en gang i måneden. Da pleier pastoren å bære vinen og brødet ned til menigheten, som blir sittende på benkene sine istedet for å komme frem til alteret. I en slik intim menighet kan man likevel unne seg å være fleksible, og dersom det var få mennesker tilstede kunne man forrette nattverden ved alteret også, fikk vi senere forklart.

Den pensjonerte pastoren Einar Stensland med kone

Har du billetten i orden?

Gudstjenesten ble ledet av Arvid Skjellum. Det var noe galt med høyttaleranlegget, men det var ingen som fikk panikk av den grunn. Skjellum var svært komfortabel i sin rolle, og han hadde dessuten en høy og klar stemme. Skjellum hadde noen kunngjøringer, leste en kort tekst og ledet en bønn. Deretter var det tid for prekenen som ble holdt av den pensjonerte pastoren Einar Stensland, som i dag er bosatt i Fredrikstad. Han begynte sin preken med en fornøyelig historie fra den tiden han tjenestegjorde som pastor i Oslo. Det var rundt juletider og Stensland hadde for en gangs skyld tatt trikken. Trikkesjåføren, som var av utenlandsk opprinnelse, stanset trikken og sa over høyttaleren at ettersom det var jul, og man skulle være snille mot hverandre skulle han gi dem en advarsel. På neste stopp var det nemlig billettkontroll. Dem som ikke hadde billetten i orden kunne stige av trikken og slippe unna en bot midt i julestria. Nesten halvparten av passasjerene forlot trikken. Da trikken igjen begynte å bevege seg sa trikkeføreren over høytaleren: “Jeg bare tulla”, det var ingen kontroll.

Dette var andre søndag i advent, påpekte Stensland, som er forventningens søndag. Man ser frem til Jesu komme. Det er flere måter Jesus kan komme på. Han kan tre inn i folks hjerter, her og nå, for dem som er åpne for det, men kristne tror også på at han en dag vil komme tilbake til jorden og dømme både levende og døde. Da gjelder det å være klar for ham, slik bare halvparten av trikkepassasjerene hadde vært klar for en billettkontroll. “Har du billetten i orden?”, avsluttet Stensland med å spørre.

Arvid Skjellum og Gabriel drikker kirkekaffe

Sang, piano og orgel

Gabriel er svært musikkinteressert og vier alltid de musikalske innslagene i gudstjenesten stor oppmerksomhet. Denne dagen var det piano, orgel og sang på menyen. Organisten, Hakon, trakterte først pianoet før han gikk over til orgelet som var plassert på andre siden av kirkekoret. Gabriel var svært fornøyd med både pianisten og tenoren, Karsten Stoveland, som sang i alt fire sanger. På sitt sedvanlige blomsterrike språk skriver Gabriel:

“Disse orgelmelodiene produserte noen livlige følelser i min sjel, og lettet mitt sinn. Det var en god hjelp å ha salmeboken slik at vi kunne følge med på teksten og notene, og nyte musikken enda mer. På den andre side vil jeg gjerne trekke frem tenoren som opptrådte sammen med organisten. Hans delikate stemme hjalp til med å formidle liturgiens mening selv om jeg ikke forstår språket. Han gav også en liten forklaring på norsk før han sang”.

Gabriel kan ikke mange ord på norsk, men han synger alltid med av full hals, gitt at han har salmeteksten foran seg. På en eller annen måte får han det også til å låte både bra og norsk, selv om han ikke forstår ordene han synger.

Dåpsbassenget 

Kirkekaffe og prat ved bassenget

Etter gudstjenesten var det tid for kaffe, og Arvid Skjellum var vennlig nok til å fortelle oss litt om menighetens historie. Oslo andre baptistmenighet er en gammel kirke, selv om kirkebygget er relativt nytt og stammer fra 80-tallet. Menigheten ble stiftet i 1915, og det er dermed snart tid for 100-årsjubileum. Vi fikk også kikke litt nærmere på det kanskje mest uvanlige og iøyenfallende trekket ved en baptistkirke, nemlig det store dåpsbassenget. Baptister tror nemlig ikke på barnedåp. Man bør ikke døpes før man er istand til å bekjenne sin tro. Men finnes det noen bestemt alder hvor man vurderes som klar til å motta dåpen? Egentlig ikke, ifølge Skjellum. Hvorvidt man er rede er mer et subjektivt spørsmål enn noe aldersavhengig. Selv ble Skjellum døpt da han var tolv og et halvt år gammel.

Gabriel var litt bekymret over det høye aldersgjennomsnittet i menigheten. Det var ingen barn tilstede. Det yngste medlemmet av menigheten ble kalt opp for å tenne adventslysene, men han var et sted mellom 16 og 18 år gammel. En stor andel av menigheten bestod av eldre mennesker. Eben Eser har imidlertid håp om å tiltrekke seg nye medlemmer i tiden fremover. Menigheten har vært en institusjon på Galgeberg i snart 100 år. Vi får håpe de overlever et århundre til, men da må det komme til noen nyskudd. Gabriel avslutter med følgende beskrivelse av Eben Eser kirken:

“Som en konklusjon kan jeg si at denne konfesjonen bruker noen typiske norske elementer for å oppnå sitt mål, slik som et fokus på språk, enkelhet, eleganse, klarhet, fravær av overdrevne tegn, hjemlig, sosialt og stramt organisert, kjærlighet til musikk og modenhet”.

I Oslo andre baptistmenighet opplevde vi en enkel gudstjeneste, i enkle lokaler. Stikk motsatt av gudstjenesten i den russisk-ortodokse kirke vi besøkte sist søndag. I prekenen ble humor brukt med stort hell, det var et betydelig fokus på musikk, og på sosialt samvær etter gudstjenesten. Aller mest fornøyd er vi med at vi fikk tatt en prat med bassengkanten, noe man sjelden har mulighet til i en kirke.

Kommende søndag er Gabriels siste besøk i en norsk kirke. Hvilken kirke bør han ta veien til denne gangen?

Lenker:

 , ,