Håpet om en vekkelsesbølge fra høyre
På Oslo Symposiums siste dag var det tid for politiske frierier fra lederne av to av landets største partier. Det ble også rom for kritikk av islam og multikulturalismen, og det hele ble avsluttet med et vekkelsesmøte.
Av Hans Olav Arnesen
På Oslo Symposiums andre dag var det duket for en blanding av haugianerhyllest, islamkritikk og frierier fra politikere på høyresiden i norsk politikk. Kristenfolket håper på politiske endringer og arbeider for en endring. Enda viktigere er det likevel å få til en åndelig omveltning i landet gjennom en ny vekkelsesbølge.
Anita Apelthun Sæle
I haugianernes ånd
Flere av dagens innlegg hyllet Hans Nielsen Hauges liv og virke. Først ute var Anita Apelthun Sæle. Vi pekte på viktigheten av å gjenreise virketrangen som preget denne forkynnerens liv, og gjøre noe med det kvelende byråkratiet. Der Hans Nielsen Hauge så en foss der reiste han en mølle, mens i dag kan det ta opp til åtte år før man får tillatelse til å sette opp et minikraftverk på sin egen eiendom.
”Vi må passe på at friheten ikke går tapt i et samfunn som har en slags lovdiaré.”
Også skipsredergründeren Per Sævik mente at haugianernes betydning i reisningen av landet var grovt undervurdert.
”Sosialdemokratene liker å fremstille det slik at de skapte velferdssamfunnet og bygde landet, mens det i realiteten var haugianerne som gjorde det.”
Et sterkt vitnesbyrd
I dag som i går var det ryddet rom for ett vitnesbyrd. Denne gangen av den virkelig spektakulære sorten. Terje Forsberg var nemlig inntil nylig regnet som åndssvak. Terje vokste opp på et fjøs og ble utsatt for grov vold som barn. Blant annet fikk han slått ut tennene, noe som naturlig nok gav ham talevansker. Han ble erklært åndssvak som niåring, en diagnose som førte til mer vold fra hans mor. Det ble sagt at Terje aldri ville lære seg tall eller bokstaver. Han forsøkte å livnære seg som sjømann, men hans drikkevaner og voldelighet gjorde dette vanskelig.
Men alt skulle endre seg da han, på vei for å stjele brennevin i et uthus, hørte Jesu stemme. Den gav ham en ro han aldri tidligere hadde kjent. Til alt hell møtte han også noen menn fra en baptistkirke som tok ham med seg til gudstjeneste. Han fikk et inderlig ønske om å lære seg å lese slik at han kunne lese Bibelen, og en kvinne hjalp ham med det. Derfra gikk det svært raskt for Terje som fullførte grunnskole, gymnaset, tok ex-phil. etablerte et selskap, og skrev boken: “Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Terje måtte vente 53 år på å bli et lykkelig barn. Likevel er det er ingen bitterhet å spore, men desto større entusiasme.
En enslig, rød svale
Erik Solheim var imponert over Forsbergs innlegg, og nevnte at også han hadde støtt borti omvendelsens kraft i sitt arbeid. Geriljasoldaten Pierre Nkurunziza ble frelst av den norske misjonæren Aril Edvardsen, la fra seg våpnene for å kjempe for fred, og ble til slutt president i det plagede landet. Solheim mener at det er altfor få mennesker som forstår religion i utenrikstjenesten, og det er et problem.
Ifølge Solheim er Jesus verdenshistoriens uten sidestykke viktigste skikkelse.
Men kunnskap om religion må man få i skolen. Solheim mente at alle, også hinduer og muslimer, burde lære om kristendommen. Det var viktig å lære om alle religioner, men kristendommen har hatt en spesiell rolle i utviklingen av det norske samfunn, og derfor står denne religionen i en særstilling. Vi kan eksempelvis ikke ha stortingspolitikere, statsråder eller statsministere som ikke vet hva påskehøytiden handler om.
Ifølge Solheim er Jesus verdenshistoriens uten sidestykke viktigste skikkelse. Det er ingen over, og ingen ved siden. Solheim mente også at Jesus var det fremste forbildet i kampen for å bedre de svakes stilling, og dessuten at Bibelen var veldig klar på at det var en synd ikke å ta vare på de fattige. Faktisk en utilgivelig synd, noe ham brukte Jesu fortelling om Lasarus og den rike mannen i Lukasevangeliet som et eksempel på. Interessant nok var det altså Solheim som mest uforsonlig gjorde bruk av Skriften for å underbygge sine argumenter, ved å true med fortapelsen.
Like viktig som omsorgen for de fattige var det å ta vare på skaperverket. Også her gikk Solheim til Bibelen og skapelsesberetningen i Første mosebok. Verden er vakker og god, slik også Gud hadde slått fast, og vi satt til å ta vare på den.
“Det kan ikke være noen tvil om at Gud mente vi skulle følge den gamle bondemoralen om at den gården man overtar fra sin far, den skal man overlate til sin sønn i like god stand som man mottok den.”
Muhammedanere og multikulturalister
Hallgrim Berg kjemper en kamp for å: “vekke dem som ennå sover” og ikke innser at islamisme er en trussel mot demokratiet i Norge og Vesten. Men islamisme er ikke det eneste problemet. Venstresiden har hatt definisjonsmakten i en hel generasjon. Det vil ikke endre seg over natten selv om de borgerlige vinner valget. Resultatet er at alle religioner er like gode, nye og gamle ekteskapsmodeller er hipp som happ, barn kan produseres på 12 ulike måter – i tillegg til den vanlige, og Hamas driver frigjøringskamp, mens Kongo er uinteressant – med mindre man kan finne en måte å klandre USA eller Israel for den konflikten på.
Asle Toje syntes heller ikke det var noen grunn til å være positiv, og hans kjepphest er multikulturalismen.
“Norge ble flerkulturelt i et anfall av åndsfraværelse,” sier Toje, og høster stor applaus og latter.
Idéen om at minoriteter skal få bevare sin egen kultur er ikke bra verken for vertssamfunnet, eller for de nyankomne. Paradoksalt nok kan man få minoriteter som er mer konservative enn folk i hjemlandet fordi de bevarer kulturen slik den var når de dro. Parallellsamfunn vokser frem, og skaper en fysisk avsondring mellom ulike deler av befolkningen. Det blir vanskeligere å få tilgang på arbeidsmarkedet om man kler seg og ter seg anderledes. For innvandrere som tilpasser seg er derimot de fleste muligheter åpne, og Toje bruker Hadia Tajjik som et eksempel. Hadde hun kommet like langt om hun hadde gått i hijab?
Løsningen er å anerkjenne at det er en leitkultur, en ledende kultur som skal ha forkjørsrett dersom det blir konflikter. Kristendommen har også en viktig rolle å spille.
“Altfor mange unge vokser opp uten kjennskap til Kristi kjærlighet, og de ofre han har gjort for oss.”
Vebjørn Selbekk
Vebjørn Selbekk har følt på kroppen hvordan rammene for ytringsfriheten har endret seg da han 2006 publiserte de mye omtalte Muhammed-karikaturene. Det er i det hele tatt mye som har endret seg de siste tiårene. Før var kunnskapsnivået om muslimene lavt, og man kalte dem muhammedanere. Men fryktnivået var også lavt. Om så mye har skjedd på 30 år, spurte Selbekk retorisk, hvor mye vil ikke da ha endret seg i løpet av de neste 30?
Islamismen truer friheten på minst fem ulike måter. Den første er ytringsfriheten. Mens kristne i lang tid har levd med kritikk og latterliggjøring kan man ikke kritisere Muhammed og islam på samme måte. Om man vil høyakte en krigerprofet som drepte jøder og krigsfanger, hadde mange koner og giftet seg med en seks år gammel jente må man gjerne det, “men jeg har ikke høyaktelse for en slik person.” Sånn må man kunne si, mener Selbekk, uten å være redd for at noen skal komme inn på soverommet ditt og skjære hodet av deg.
Det er ikke slik at alle verdier er like bra (…)
Også religionsfriheten er truet, fordi islam ikke aksepterer frafallenhet, og i flere islamske land straffes dette med døden. Kvinners frihet er truet, og vi har fått nye ord som tvangsekteskap og kvinnelig omskjæring inn i språket. Venstresiden hevder å være opptatt av de svake, men overser de muslimske kvinnene som er noen av de svakeste i vårt samfunn i dag. Terrortrusselen truer også vår frihet, og det siste punktet er antisemittismen. Norge har selv en vond arv med antisemittisme, helt fra grunnloven i 1814, og nå må Norge slå ring rundt den jødiske minoriteten.
To erfarne tungvektere og en nykomling
Siv Jensen vant mange kristne hjerter da hun bad om at man også forsøkte å se den siste Gaza-krigen fra Israels ståsted. Det pågår en kultur- og verdidebatt i Norge, og FrP er ingen kulturrelativister:
“Det er ikke slik at alle verdier er like bra, og det er heller ikke slik at alle verdier kan sidestilles.”
Jensen hevdet at det var viktig å anerkjenne den kristne kulturarven, selv om landet, etter hennes mening, burde være et sekulært samfunn.
“Vi som er kristne trenger ikke gå med bøyd nakke. Vi skal være stolte, samtidig som vi skal være romslige ovenfor folk med en annen tro.”
Jensen mente også at kristendommen og liberalismen har flere fellesstrekk. Kristendommen anser menneskets forhold til Gud som individuelt og personlig.
“Det kristne verdigrunnlaget er frihet og ansvar.”
Også FrPs liberalisme går ut på at hvert menneske har rett til å være sjef i eget hus og ta valg i sin hverdag, i motsetning til hva sosialistene mener.
Også Høyres leder, Erna Solberg, pekte på friheten til å treffe valg. Høyre anerkjenner at alle familier er ulike, og selv best kan avgjøre hva som er rett for dem. Derfor mente hun at kvinner må ha lov til å velge å være hjemme med sine barn, selv om de naturligvis også må være klar over økonomiske konsekvenser av et slikt valg, og treffe forhåndsregler deretter.
Til stede på Oslo Symposium var også lederen for et politisk parti som stiller til stortingsvalg for aller første gang i 2013. Dersom partiet De kristne de hadde hatt makten ville ikke Børre Knudsen vært avsatt, og kampen om ekteskapsloven ville ikke vært lagt død.
Partileder Erik Selle har ikke tillit til norske politikere som marsjerer under røde faner, ispedd Hizbollah-flagg og grønne Hamas-faner. Han kom også med hentydninger til endetiden. For selv om fred er på alles lepper er det “krig og rykter om krig” i overalt i nyhetene, en referanse til endetidstegnene i Matteus– og Markusevangeliet.
Filosofer og gründere
At Jan Hanvold er en energisk mann vitner alle hans ulike virksomheter om, hvorav TV-kanalen Visjon Norge er én. I innlegget sitt kom han inn på alt fra Israel, til pressestøttens skadevirkninger på den frie presse, til byråkrati og homoseksualitet. Selv bilen ble nevnt:
“Vi takker Gud, for det er bilen som har fått Norge til å rulle og gå.”
Til kristenfolket her i landet hadde Hanvold kun en ting å si:
“Vi er de eneste som kan snu denne nasjonen.”
Karin Nina Monsens innlegg var til sammenligning svært dempet. Hun snakket om en frihet som ikke alltid var ønsket, slik som friheten hun fikk da hennes mann og livsledsager gikk bort. Med ett stod hun fri til å disponere sin tid slik hun ønsket, med dette var en absurd frihet mente hun. Også hun sparket til venstresiden som mener at: “Det er viktigere å realisere seg selv enn å elske.” Det er Gud og Jesus som skal vise veien, mente Monsen:
“Vi må alle følge etter noen som viser vei. For det er bare to makter til syvende og sist – det gode og det onde, kjærlighet og hat, Gud eller Satan.”
Pastor Xida Chen
Vekkelseshåpet lever
Avslutningsvis var det tid for vekkelsesmøte. Enda mer inderlig enn håpet om politiske endringer er nemlig håpet om at en ny vekkelsesbølge i Norge. Det var både lovsang og prekener, men det ble aldri den helt store temperaturen. Kanskje fordi lokalet rommet sekshundre mennesker, mens det neppe var mer enn 150 stykker igjen.
Men er det mulig å håpe på en vekkelse i det moderne Norge? Ja, var svaret til pastor Xida Chen fra Scandinavia Chinese Christian Church In Oslo. Alle kirker har potensialet til å bli vekkelseskirker. Kina er et eksempel på et land hvor kristendommen er i enorm vekst, og Chen mente det var mye å lære fra kirkene i Kina. Man er nødt til å være villig til å gjøre ofre, til og med å dø for Kristus. Videre må man ha tillit til evangeliet. Man kommer ingen vei om tviler på evangeliet.
“Deres menighetsvekkelse er mulig hvis dere starter med dere selv. Ikke sitt å vent på at vekkelsen skal starte på egenhånd.”
Organisasjonene bak Oslo Symposium, og de aller fleste av publikummerne, ønsker seg både en høyrebølge og en vekkelsesbølge i Norge. Kanskje er håpet at bølgene til sammen skal bli en tsunami som skal gjenkristne landet, og samtidig skylle bort venstrevridde journalister og akademikere, og med dem den politisk korrekte giften deres?
Religioner.no lenker:
Lenker: