Hevder tolerante muslimer taler med to tunger
Arne Tumyr, lederen for Stopp islamiseringen av Norge, beskyldte Minhaj-ul-Qurans leder for å fremstå som tolerant og fredsommelig når han henvender seg til et vestlig publikum, mens han fremmer et voldelig budskap til sine egne tilhengere.
Tekst: May-Lisbeth Brew. Foto: Hans Olav Arnesen
Arne Tumyr mener islam er et ondt system. Da han ble invitert til Minhaj-ul- Quran moskeen var han likevel overveiende positiv til sine verter, om ikke til muslimer generelt. Med ett unntak. Han hevdet at lederen for Minhaj-ul-Quran International, Muhammad Tahir ul-Qadri, hadde avslørt seg på en video. I det som kan kalles et klimaks i Tumyrs tale i moskeen på Vålerenga kom han med følgende anklage:
”La oss se på den islamske minoriteten som dere representerer. Dere fremstår som en moderat minoritet. Dere fremstår med kunnskap, kjærlighet og toleranse, disse honnørordene som vi setter pris på. så er det når imamene presenterer sitt syn i den vestlige verden. Men de taler med to tunger, for når de snakker med sine egne på urdu da er tonen en helt annen”.
Tumyrs spesifikke eksempel var Muhammad Tahir ul-Qadri, den øverste lederen i Minhaj-ul-Quran og mannen som er kjent for sin fatwa mot terror og selvmordsbombere. Tumyr gikk spesifikt inn på ul-Qadri´s besøk i Danmark som det også har blitt skrevet om i Minerva av islamkritiske Alexandra Irene Larsen.
Slik lød Tumyrs anklage:
”Lederen ul-Qadri sa at sharialovene og blasfemilovene gjelder kun for muslimer. Men så har vi et utklipp der han snakker på urdu til sine egne at de som krenker Profeten, kristne, jøder eller hinduer, bør drepes som hunder”.
Om å tale med to tunger – Blasfemi
Til slutt svarte også imamen på Tumyrs påstand om at deres øverste leder snakker med to tunger. Dette, mente imamen, beror seg på en misforståelse. Alle pakistanske lover har ifølge imamen to aspekter: Materiell rett (Substantive law) og Prosessuell rett (Procedural law). Hvorav den første definerer ulovligheter og straff , og den andre handler om håndhevelsen av denne loven og hvem som har rett til å utføre straff.
Imamens utlegning var som følger (ordrett oversatt):
”Blasfemi ble introdusert av profeten Moses (må Allah være fornøyd med ham) og dette er fortsatt tilstede i Bibelen i det gamle testamentet. For det andre fortsatte denne loven i æraen til den hellige profeten Jesus Kristus. Han videreførte loven som ble introdusert av Moses. For det tredje, når profeten Muhammad kom (fred være med ham) så fjernet ikke han loven som alt var introdusert av to hellige profeter. Så det er en lov fra bibelen, det en lov fra koranen, som beskriver straffen for blasfemi. Men i Pakistan er det slik at alle lover, om de blir misbrukt av noen så burde vi prøve å fjerne problemene i lovverket slik at ingen kan misbruke noe. Så misbruk av lov er et annet kapittel og den opprinnelige rett er et annet kapittel, og dette må man differensiere mellom”.
Som utenforstående uten intim kjennskap til Pakistans lovverk må journalisten innrømme at dette ble uklart og at poenget Imamen prøvde forklare var vanskelig å oppfatte. Derfor lenker vi her til et intervju Muhammad Tahir ul-Qadri gav den danske TV-kanalen TV2 News. Her får han svare på hvordan man kan ha to forskjellige meninger på samme tema.
I mange antiislamske miljøer er det vanlig å anklage fremtredende muslimer for å tale med to tunger. Ofte knyttes dette til taqyya, som opprinnelig var en sjiaislamsk praksis hvor det ble ansett som tillatt å lyve om sin religion for å unngå forfølgelse. I antiislamske kretser anses dette derimot for å være noe som gir alle muslimer rett til å lyve til ikke-muslimer.
Under følger et klipp fra dansk TV2 hvor Muhammad Tahir ul-Qadri hvor han snakker om blasfemiuttalelsene sine og forklarer hva han har ment. Religioner.no kan ikke ta ansvar for for redigerings- og oversettingsarbeidet som er lagt ned i innslaget.