Humor

Jeg er ikke Messias!

religioner      |      28/07/2014

Det var rom for både latter og lærdom på Jesusforskningskonferansen “Jesus Meets Brian”. Monty Python var tilstede. Det var også Religioner.no, og det skulle vise seg å bli et artig møte.

Av Kyrre Solli

 

Det var ikke uten forventninger jeg la av sted til London, for å delta på en konferanse om den historiske Jesus og Monty Phytonfilmen: Life of Brian.

Jesus er en skikkelse som opp gjennom historien har fått mange til å lugge hjernerystelse på hverandre i forsøkene på ta patent på den sanne lære om mesteren og hans liv. Det er kanskje ikke så rart at det ble bølger i altervinen rundt om i verden, da Monty Phytons film, Life of Brian ble lansert. Den ble stoppet av Statens filmkontroll i Norge, og i Sverige markedsførte de filmen som: «Filmen som var så morsom at den ble forbudt i Norge»

Det er ikke riktig like stor fare for å fornærme noen når den historiske Jesus blir diskutert – ikke før man gjør seg den frekkhet å stille spørsmålstegn ved eksistensen til en historisk Jesus –  da går samtalen utfor et stup og folk henfaller ofte til tanketom small talk, i påvente av at dokteren skal komme for å hente pasienten.

Slik var det ikke på Kings College i London da den historiske Jesus var tema for en tredagers konferanse.

Hva vet vi, og hvordan kan vi vite noe om en historisk Jesus?  Det var hovedspørsmålet, som bandt sammen hele konferansen hvor anerkjente fagpersonligheter belyste dette tema fra forskjellige vinkler. Hele tiden med utgangspunkt i filmen Life of Brian.

Akkurat som i filmen, ble Jesus byttet ut med Brian, og foredragene hadde titler hentet fra filmen: “Are you a virgin?”, “What have the Romans ever done for us?” og “Crucifixion or freedom?” Med det, etter min mening, geniale konseptet for hele konferansen belyste man flere sider ved bibelforskningen uten å direkte sette noens arbeid i et dårlig lys. Konferansen varte i tre hele dager, så det blir i meste laget å ta med alle foredragene, og det har vært vanskelig å velge hvilke som skulle tas med i denne artikkelen, siden alle foreleserne bød på interessante foredrag med spennende innfallsvinkler.

Usannsynlig latinleksjon

I Dr. Guy Stiebels foredrag: Romani Ite Domum, en tittel hentet fra den legendariske scenen hvor Brian blir knepet av en centurion og får en kraftig overhøvling for haltende grammatikk.  Leksjonen i korrekt bruk av lokativ og tredjeperson flertalls presens indikativ, var et satirisk spark til undervisningsmetodene i britiske kostskoler,  og i følge Dr Guy Stiebel, en ganske usannsynlig hendelse på Brians tid – De fleste romerske soldater i Jerusalem på den tiden, var mest sannsynlig  gresktalende og antageligvis like dårlige i latinsk grammatikk som Brian.

Stiebel hadde også et interessant syn på selve korsfestelsen. Han mente det neppe var sannsynlig at Jesus eller noen andre, ble tatt ned av korset og gravlagt etterpå. Hovedpoenget med denne avstraffelsen var nettopp å vise tilreisende hvordan det går med forbrytere. Han fortalte også at det ikke var snakk om store kors slik vi er vant med at det fremstilles i kunst og film. Trevirke var en knapphetsresurs og man sløste ikke unødig med det.

Professor Bart Ehrman snakket om den apokalyptiske Jesus, og i hvilken grad man kan betrakte evangeliene som pålitelige kilder. Slik jeg forstod ham, mener Ehrman at evangeliene først og fremst sier noe om kristendommen på den tiden de ble skrevet, fremfor  den tiden og de hendelsene man finner i selve evangeliene. Han brukte blant annet moderne forskning på vitner og vitnepsykologi, som eksempler på hvor upålitelig den menneskelige hukommelse er, og at det ikke blir spesielt mye bedre om noen skriver det ned hundre år senere. Da det etter hans foredrag var muligheter til å stille spørsmål, var det litt skarp undertone ved noen av spørsmålene. Det var tydelig ikke alle som var like komfortable med et kritisk blikk på evangeliene, men det var vel og merke skepsis fra tilhørere i salen. Det er etter det jeg vet lite som tyder på at Ehrmans teorier ansees som problematiske i fagmiljøet.

I den andre tepausen klarte jeg å forville meg inn i losjen som var forbeholdt professorer og talere på konferansen. Da det etter hvert ble klart at jeg hverken var professor eller skulle holde noe innlegg på konferansen ble det en litt beklemt stemning. Heldigvis var det koordinatoren, professor Joan Taylor jeg snakket med da fadesen ble oppdaget.  Jeg beklaget naturligvis feilen, men klarte ikke annet enn å legge til at jeg nok hadde lurt litt på om jeg hadde gått feil siden det var dyrere møbler og anderledes kopper – enn der jeg fikk “morning tea” servert. Det ble veldig raskt en omvendt beklagelse på konferansens vegne. Dette hadde de ikke tenkt på… det var slett ikke meningen… briter kan dette med høflighet når det trengs.

Forsker på Jesusforskningen

I lunsjen fant jeg ut at jeg ikke var eneste norske deltager på konferansen – Hilde Møller fra menighetsfakultetet, hadde også funnet veien til Kings College denne helgen.  Jeg benyttet anledningen til å høre litt om hvordan hun hadde opplevd konferansen så langt.

Hilde Møller arbeider med en doktorgrad om Jesusforskningens historie, hvor hun blant annet ser på i hvilken grad  forskere har vært preget av sin egen samtid, og hvordan det i så fall kommer til uttrykk i deres tekster og arbeider.

Hva var det som fikk deg til å delta på denne konferansen?

– For meg var det først og fremst et program hvor noen av de fremste forskerne i historisk Jesusforskning, skulle delta. Og i tillegg var det et nytt og spennende perspektiv på Jesusforskningen. Dessuten var det en helg, noe som gjorde det langt lettere å delta.

Nå er vi omtrent midtveis i konferansen – hvordan synes du den har vært så langt? Har den innfridd forventingene?

– Jeg lurte på om de kom til å forholde seg mye til filmen og lite til Jesusforskningen, eller  med andre ord; hvordan forholdet mellom filmen og Jesusforskningen ville bli balansert. Og det har blitt omtrent slik jeg hadde håpet – at de relaterer mye seg til filmen, men at det er spennende aspekter ved Jesusforskningen som kommer opp, fortalte Møller.

– Og så synes jeg det er fascinerende å se hvordan den enkelte forsker reproduserer seg selv på en ny måte

Hilde fulgte opp med en trillende latter. Hun hadde nok fått de samme bildene i hodet som reporteren: Av forskere som reproduserer seg selv… Hun kom straks opp med en utdypende forklaring

– Altså det å snakke om det man alltid snakker om, men på en helt ny måte. Det er noe nytt, men konferansen gir gode muligheter til å snakke om gamle ting på en ny måte.

Kan man trekke noen paralleller mellom ditt arbeid og denne konferansen.

– Det jeg jobber med i avhandlingen, er å lese tidligere forskeres skrifter om den historiske Jesus og prøve å lese dem som et uttrykk for sin egen samtid og ikke vurdere dem utfra dagens kriterier. Det blir veldig anderledes hvis vi tar dagens forskning på den historiske Jesus og vurderer tidligere forskeres tekster ut fra det.

Tenker du da at det samme gjelder for Life of Brian – altså at mottakelsen den fikk må sees i sin samtidskontekst, og at den har endret seg?

– Ja det er helt klart. Jeg kan ikke tenke meg at man i 1979, kunne hatt en slik seriøs elitepreget Jesus-forskningskonferanse hvor Life of Brian hadde hatt en slik plass. Det sier noe om hvordan forskningen har endret seg, påpekte Møller før hun la til:

– Jeg tror at en del av de tingene Life Of Brian spiller på, har blitt en naturlig del av forskning av i dag – altså hvor underlige enkelte fortellinger ville fremstå hvis de skulle vært historiske ; sånn som fødselssenen, hos Matteus med stjerner og vise menn og det hele.  John Cleese sa det selv da han ble spurt om hva han tenkte om at filmen har blitt tema for Jesus-forskning: “Its just as silly as everything else”

Dette var noe John Cleese hadde sagt tidligere på dagen, da  han og Terry Jones fortalte om innspillingen av filmen, i et muntert talk show-intervju ledet av The Dean of Kings College: Revd. Canon Professor Richard Burridge. Britene kan dette med titler. I dette intervjuet fortalte The Phytons at produksjonsselskapet EMI ville trekke seg fra hele filmprosjektet. De mente at det ikke nødvendigvis ville bli noen suksess og at ideen var blasfemisk.  Dette kom George Harrison, i The Beatles, for øret. Han sa at denne filmen ville han virkelig se, og pantsatte like godt huset sitt for å finansiere sluttføringen av filmen.  Eric Idle spøkte i etterkant med at Harrison hadde kjøpt tidenes dyreste kinobillett.

Those Norwegians and their questions…

På lørdagskvelden etter konferansen var det en festmiddag i  det ærverdige Inner Temple – en banketthall ved Tempelkirken ned mot Themsen. Middagen hadde en høy Hogwarth-faktor  hvor John Cleese var hedersgjest ved “the high table”, og vi andre satt benket ved langbord nedenfor.

Cleese holdt et innlegg under maten hvor han blant annet fortalte om rare opplevelser i forbindelse med innspillingen av Life of Brian.

Det hele utspant seg omtrent slik:

John Cleese: I was approached by a Norwegian once – He asked me what part of an airplane I would prefer if I had to eat it?

Da det ble anledning til å stille spørsmål rakte jeg  hånden i været, hvorpå noen utstyrte meg med en mikrofon

– Mr. Cleese I am from Norway…. and I have a question for you.

(Salen brøt ut i latter, inkludert herr Cleese).

– I vill try out some cognitive hypnosis on you. Think of something pleasant.

– No no!… Not that! Something pleasant and calming…

(Enda mer latter).

John Cleese: You are most definitely a Norwegian!

(Latter og hoiing).

Now try to think back to the days when you were shooting the film Life of Brian.

– You have had a long and sweaty day at the location and have entered your caravan for a  much needed shower.

– As you are undressing and approaching the shower, you discover that you are not alone in the caravan. Some one is in your shower.

– It turns out to be yourself. The 2014 John Cleese, time transported back in time. This John Cleesiastic version of yourself, tells you that in some thirty odd years from now you will participate in a conference for biblical scholars and talk about your film.

– How would you react to that information?

John Cleese: I would tell him that I was NOT the messiah and now: FUCK OFF!

Folk lo så mye at enkelte nok måtte skifte undertøy.

Mitt totale inntrykk og minner fra konferansen er at den virkelig innfridde forventingene om en passelig blanding av akademisk interessante foredrag og morsomme vinklinger på nytt og gammelt stoff innenfor jesusforskningen.

Lenker:

• Program for konferansen
• YouTube: Opptak fra 1979 hvor John Cleese og Michael Palin diskuterer filmen. 
• Hilde Møller: “Jesus – bevis eller myter?”

Religioner.no lenker:

• Har Jesus eksistert?
• Det egentlige påskemysteriet. 
• Ble Jesus naglet til et staur for våre synder?
• Moses fikk hjelp av østavinden. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 England, Jesus, Jesusforskning, John Cleese, Life of Brian, Monty Python