Hva mener norske muslimer om å vise bilder av Muhammed i undervisningssammenheng?
En universitetslektor fikk ikke forlenget sin stilling ved et amerikansk universitet etter å ha vist århundregamle bilder av profeten Muhammed i en kunsthistorietime. Årsaken var at en muslimsk student ble krenket. Hvordan ville norske muslimer reagert på en tilsvarende hendelse?
Av Kai Erik Westergaard
En amerikansk universitetslektor, Erika López Prater, underviste i et emne om global kunsthistorie ved Hamnline University i Minnesota. I en av timene skulle hun vise bilder av hellige skikkelser, inkludert Buddha og Muhammed.
Hun fortalte studentene om hva som skulle vises i timen, og gav dem anledning til å forlate det digitale rommet før bildene ble vist, ble en muslimsk student krenket og klaget henne inn for universitetsledelsen som raskt konkluderte med at lektoren hadde opptrådt hensynsløst og islamofobisk. Bildene var malt av muslimske kunstnere i Persia og Det ottomanske riket.
Les saken: Muhammed-bilder kostet universitetslektor jobben
Mange akademikere, inkludert flere muslimer, har reagert sterkt på universitets måte å håndtere klagen på. Les mer om det her.
Basim Ghozlan: Eget bilde
Hva tenker norske muslimer om denne saken?
Basim Ghozlan er en veteran i det norsk-muslimske miljøet og et viktig ansikt for muslimer i Norge, han er også tidligere styreleder i Det islamske forbundet Rabita.
Ghozlan kjenner ikke saken direkte selv, men svarer på generelt grunnlag at hvorvidt det er problematisk å vise bilder av profeten eller ikke til syvende og sist handler om måten man gjør det på.
Hva tenker du om å vise frem historiske bilder og malerier av profeten Mohammed i en undervisningssammenheng, hvor formålet kun er å undervise i kunsthistorie? Hvis bildene som vises, er laget av troende muslimer på forskjellige tidspunkter i historien.
– Jeg tror alt handler om konteksten og om intensjon til den som underviser, svarer Ghozlan.
– Jeg ville ikke reagert hvis en lærer som snakker om hendelsene som skjedde under for eksempel karikaturstriden, og deretter viser hendelsesforløpet. At først var det én og deretter den andre avisen som publiserte dette, og så videre. Men hvis en person ønsker å provosere meg, uansett om jeg anser disse karikaturene som representative for islam eller ikke, hvis vedkommende slenger dem på ansiktet mitt, ville jeg ansett det som en fornærmelse.
Ghozlan gir et eksempel fra da han ble intervjuet om karikaturstriden i Norge og Danmark på midten av 2000-tallet, og forteller at noen journalister var bekymret for hvordan han ville reagere på karikaturene.
– Da karikatursaken var i gang, var det noen journalister som intervjuet meg om saken. De hadde gjemt karikaturene i lommen og nølte med å vise dem til meg av redsel for at jeg skulle bli fornærmet. Jeg ba dem hente dem opp og vise dem til meg, forteller Ghozlan.
Så det kunne vært akseptabelt i en sammenheng hvor poenget er å undervise om islamsk kunst, og dette også gjøres på en respektfull måte?
– Det vil i hvert fall ikke fornærmet meg. Jeg ville ikke blitt provosert av det, sier Ghozlan.
Hvordan tror du man best hadde kunnet gått frem i undervisningssammenheng om det var viktig for kurset å vise et slikt bilde?
– Å gjøre det på en helt naturlig måte. Fortelle historien slik den er, og når det er behov for å vise noe av det som skjedde, vise det frem og gå videre. Uten advarsler og uten å gjøre en sak av det, svarer Ghozlan.
Kunne noe slikt skjedd i Norge?
Linda Noor. Foto: Olav Olsen
Linda Noor er daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. Hun er selv muslim og derfor av både profesjonelle og personlige grunner opptatt av muslimhets og islamofobi. Hva tenker hun om saken?
– Jeg synes det er veldig trist og alvorlig at skolen velger å avslutte samarbeidet med læreren for å vise klassiske kunstverk som forestiller Profeten Muhammad i en valgfri skoleoppgave i en time om islamsk kunst, i et fag om kunsthistorie, svarer Noor.
– Disse bildene av Profeten Muhammad utgjør en del av den mangfoldige islamske kulturarven, og jeg hvis man skal kalle noe islamofobi her, så er det nettopp å undergrave dette enorme og rike mangfoldet innen islamsk kunst og kultur, med en kunstig fremstilling av islam som en statisk og monolittisk religion. Det er svært problematisk fra et islamsk mangfoldsperspektiv, og ikke minst akademisk uholdbart, forklarer hun og legger til:
– Det at skolen kaller dette islamofobisk, utvanner begrepet, og gjør det vanskeligere å adressere virkelige utfordringer knyttet til muslimfiendtlighet.
Hva tenker Noor om at universitetet valgte å ikke forlenge kontrakten til underviseren som viste bildene?
– Jeg mener absolutt det var feil å ikke videreføre kontrakten til underviseren på bakgrunn av dette, og er veldig glad for at en av de største og eldste muslimske interesseorganisasjonene i USA, Muslim Public Affairs Council (MPAC), har kommet ut med en tydelig støtteklæring til læreren, hvor de ber skolen revurdere sin avgjørelse. Det er også en rekke andre kjente muslimske stemmer som har gått hardt offentlig ut mot denne avgjørelsen, som Kenan Malik, Amna Khaled og Omid Safi.
Kunne noe tilsvarende skjedd i Norge?
– Nei, jeg tror ikke noe tilsvarende ville kunne skjedd her, men uenigheter og klaging fra elever for at lærer har vist billedlige fremstillinger av profeten Muhammad, har vi hatt. Vi vet også fra undersøkelser at lærere er redde for å vise Muhammad-karikaturer og generelt undervise i temaer som kan virke støtende på elever. Jeg er tilhenger av at hvis et tema er spesielt betent, er det ekstra viktig å ta det opp i klasserommet, men det kan gjøres på en måte som ikke oppleves unødig fremmedgjørende på elevene.
Kunne underviseren gått frem på en annen måte, eller burde hun avstått fra å bruke bildene generelt?
– Jeg synes underviseren var veldig forsiktig, og synes egentlig det burde vært unødvendig i denne situasjonen. Hvis man velger et fag om kunsthistorie og deltar på en time om islamsk kunst, er det veldig merkelig å bli forferdet over at man får se ulike klassiske utgaver av nettopp islamsk kunst, hvor også ikoner av Profeten Muhammad inngår som en del av dette. Eleven må gjerne si ifra om hvorfor hun mente dette var feil, men skolen burde stått på lærerens side her. Det henger nok muligens sammen med at dette er en privatskole, hvor elevene betaler skolepenger, og dermed ønsker ikke skolen å risikere å miste studenter.
Et utvalg bilder av profeten Muhammed i islamsk kunst kan du se her. Forsidebilde av Johannes Krupinski på Unsplash