Hvem har rett til å definere hinduismen?
At ytringsfriheten settes under press av religiøse interessegrupper er ikke noe nytt, men som oftest er det skjønnlitterære forfattere som rammes. Når et indisk forlag tvinges til å trekke tilbake en kontroversiell fagbok om hinduismen reiser det derfor alvorlige spørsmål om ytringsfrihetens kår i av verdens mest folkerike og religiøst mangfoldige land.
Av Adrian Plau
Tidligere i februar inngikk den indiske avdelingen av forlagsgiganten Penguin en avtale om å trekke tilbake og ødelegge samtlige eksemplarer av den amerikanske sanskritisten Wendy Donigers bok fra 2009, The Hindus: An Alternative History. Avtalen er et resultat av et sivilt søksmål fremmet i 2010 av organisasjonen Shiksha Bachao Andolan («Bevegelsen for å redde undervisningen») og dens leder, Dina Nath Batra.
I søksmålet ramser Batra opp hva han anser som en serie faktafeil og misvisende opplysninger i Donigers bok, og argumenterer for at disse samlet sett utgjør et smakløst hån av hinduer og hinduistisk kultur.
Reaksjonene på tilbaketrekningen har ikke latt vente på seg. Et bredt utvalg av både indiske og vestlige forfattere og forskere har anklaget Penguin India for å ikke ha mot og vilje til å ta en prinsipiell kamp om sensur. I et åpent brev til forlaget spør den prisvinnende forfatteren og aktivisten Arundhati Roy «Hva er det som har skremt dere slik? Har dere glemt hvem dere er?».
Donigers tanke er at den tradisjonelle forståelsen av hinduismen hviler i for stor grad på anskuelsene til mannlige hinduer, gjerne fra høyere kaster.
Doniger har doktorgrader fra både Oxford og Harvard, og underviser til daglig ved universitetet i Chicago. Hun har gjennom en årrekke vært en av de mest toneangivende sanskritistene i vestlig forskning, og har tidligere oversatt flere sentrale hinduistiske tekster for Penguin, deriblant Rig Veda og Manusmriti. I 2009 utkom altså The Hindus, et over 700 sider langt forsøk på å presentere en alternativ forståelse av hinduismen og dens mytologi.
Donigers tanke er at den tradisjonelle forståelsen av hinduismen hviler i for stor grad på anskuelsene til mannlige hinduer, gjerne fra høyere kaster. Dette ønsker hun å nyansere gjennom å tolke religionens tekster og mytologi ut fra perspektivene til kvinner, lavkaster, folk som tilhører andre religioner, og dyr. På dette viset presenterer Doniger i The Hindus en hinduisme hvis kreative mangfold springer ut fra en bredere sammensetning av det historiske indiske samfunnet enn vanligvis antatt.
Dette fører nødvendigvis også til flere kontroversielle lesninger. Et tydelig eksempel er Donigers tolkning av det heroiske eposet Ramayana. Her fortelles historien om Vishnus inkarnasjon som den eksemplariske kongen Rama, og hans like eksemplariske kone, Sita, og hvordan Rama ved hjelp av en apehær redder Sita fra fangenskap hos demonen Ravana. Men der tradisjonelle lesninger av eposet holder frem forholdet mellom Rama og Sita som den idéelle relasjon mellom mann og kvinne, mener Doniger at Sita er «den ultimate mannlige fantasi om den perfekte kvinne». Hun leser forholdet deres i lys av det hun oppfatter som Ramas konsekvente urimelighet overfor Sita.
Det som av den ene siden oppfattes som obskure ytterpunkter, anses av den andre som undertrykte motstemmer.
Wendy Doniger. Foto. Miles Stepto. Wikimedia Commons.
Det er nettopp slike tolkninger som har provosert Batra og hans Shiksha Bachao Andolan. I søksmålet angripes disse som utspekulerte ledd i et forsøk på å presentere et «forvrengt og pervertert syn på hinduismen». Videre hevdes det at Doniger, som er jødisk, gjennom sin bok fremstår som en fordekt kristen misjonær som ønsker å stille hinduismen i et så negativt lys som mulig.
At Doniger selv skriver at hun ønsker å utforske flere av de hinduistiske tekstenes seksuelle aspekter, fremheves som et bevis på at hennes perspektiver tilhører «en kvinne som hungrer etter sex», og dermed er upassende.
I sin første offentlige uttalelse om saken, tar ikke Doniger påstandene i Batras søksmål videre seriøst. I stedet argumenterer hun for at problemet først og fremst er den indiske straffeloven, som gjør det kriminelt å såre religiøse følelser. Hun klandrer ikke Penguin Indias endelige avgjørelse, sett i lys av de økonomiske og sikkerhetsmessige risikoene forlaget vil løpe ved å fortsette å forsvare boken i rettssystemet. Avslutningsvis fester hun tillit til at man også i det kommende India vil kunne lese litteratur som er «støtende for enkelte hinduer».
Formuleringen «enkelte hinduer» rører ved et sentralt element av saken. Det hevdes i søksmålet at Doniger, ved å presentere sine alternative tolkninger, gjør seg skyldig i «den grunnleggende tabben det er å sette likhetstegn mellom, og å sammenblande, hinduismens sentrale prinsipper med forvillede forvrengninger». Slike utsagn oppfattes av Donigers forsvarere som eksempler på at Batra og hans likesinnede gjør seg til talsmenn for en enhetsdyrkende hinduisme, uten rom for alternative syn. Det som av den ene siden oppfattes som obskure ytterpunkter, anses av den andre som undertrykte motstemmer.
Dette er ikke første gang ulike syn på hinduismen og dens fortellinger har endt i sensur. I 2011 vedtok Delhi University å fjerne den anerkjente forskeren A. K. Ramanujans essay 300 Ramayanas fra pensumet i historie. I essayet fremhever Ramanujan mangfoldet av varianter over Ramayana-eposet i den sørasiatiske kultursfæren. Han trekker for eksempel frem varianter hvor demonen Ravana fremstilles heroisk, og varianter hvor Sita egentlig er Ravanas datter. Ramanujans hovedpoeng er at ulike grupperinger forteller historien på sine egne måter, og at dette mangfoldet av forskjellige stemmer og fortellinger er et karakteristisk trekk ved sørasiatisk kultur.
Avgjørelsen om å fjerne essayet fra pensum kom etter press fra studentavdelinger av det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP) («Det indiske folkeparti»), som argumenterte for at essayets tolkninger av Rama og Sita krenket den hinduistiske majoriteten. Som i tilfellet med Donigers bok, ble beslutningen fulgt av brede protester fra både indiske og vestlige akademikere.
I begge disse tilfellene kan man se konturene av en bredere debatt rundt hinduistisk identitet i det indiske samfunnet, og om retten til å bestemme hva denne identiteten skal romme. Denne debatten er særlig kjennetegnet av det stadig sterkere nærværet av en hindunasjonalistisk stemme.
I det den politiske retorikken blir gradvis skarpere, kan man fra sidelinjen observere at historisk forskning som Donigers har potensiale til å avføde komplekse, samtidige konsekvenser.
Den moderne hindunasjonalismens opprinnelse spores vanligvis til V. D. Savarkars ideologiske kampskrift Hindutva («Hinduhet») fra 1923. Sentral i denne ideologien er tanken om at alle beboerne av det sørasiatiske subkontinentet dypest sett er hinduer, og at denne grunnleggende kvaliteten må bli en tydeligere rettesnor i det moderne Indias politiske liv.
Kritikerne av hindutva-tanken, deriblant Doniger, argumenterer for at dette standpunktet tilslører den historiske betydningen av regionens mange minoritetskulturer. I tillegg hevdes det at hindutva-tilhengerne fremmer et snevert og reaksjonært syn på hinduismen, preget av en nordindisk høykasteidentitet.
Debatten er i ferd med å tilspisses ettersom årets valg rykker nærmere, hvor det hindutva-orienterte opposisjonspartiet BJP, anført av den både populære og utskjelte Narendra Modi, har gode muligheter til å vinne regjeringsmakt. I det den politiske retorikken blir gradvis skarpere, kan man fra sidelinjen observere at historisk forskning som Donigers har potensiale til å avføde komplekse, samtidige konsekvenser.
Les mer om sensur og blasfemi på Religioner.no:
- Buddha-blasfemi i Vesten
- Hinduer truer med å drepe badedraktdesigner
- Jesus blir “monster” i amerikansk katastrofefilm
- Djesus Uncrossed – grov blasfemi eller uskyldig humor?
- Forfatter økte i verdi etter Muhammed-opptøyer
- Mormons bok blir musikal
- Dommedag ble avlyst, men ikke på lerretet
- Tyrkisk actionfilm anmeldt
- Animasjon og religion