Hvem står bak hardrocken – Gud eller Satan?
Kan antikristne svartmetallere spore sin musikalske arv tilbake til den amerikanske pinsevekkelsen?
Av Hans Olav Arnesen
Rocken ble tidlig stemplet som syndig og endog djevelsk. Ekstasen, hysteriet, rytmen og sensualiteten virket både umoralsk og ukristelig, men Robert W. Kvalvaag forsøker å å problematisere dette forholdet mellom kristendom og rock i sin bok, Det ellevte bud. Han mener rocken tvert i mot springer ut av kirken, og dens ekstatiske preg stammer fra pentekostale og afro-kristne røtter. Knut Schreiner fra Turboneger, har skrevet en utmerket anmeldelse av boken i Morgenbladet, som du kan lese her.
Men om rocken har sine røtter i kirken, selv om den i sin tid kan ha vært vanskelig å svelge for lutheranske nordmenn, så trykket vel ihvertfall tungmetallen Satan til sitt bryst? Det er jo ingen tvil om at Djevelen ble et populært motiv i metalltekster fra 80-tallet og utover. Virkelig alvor syntes det å bli da Black Metal scenen i Norge markerte seg med direkte angrep på kirker. Blant de vakreste kirkene som ble brent mellom 1992 og 1994 var Fantoft stavkirke og Holmenkollen kapell. Varg Vikernes, som hevdet han var en av de “ekte djeveldyrkerne”, ble dømt for 4 av kirkebrannene men mer enn tjue kirker ble påsatt i denne perioden. Vikernes, og flere andre svartmetallere har etterhvert gått over til en slags åsatro, gjerne med sterkt rasistiske trekk.
Ikke desto mindre er det en columbiansk menighet som har inkorperert metallmusikk, og head-banging i liturgien, og slik minner oss om at også tungmetallen er en uttrykksform som like gjerne kan brukes til å formidle et kristent budskap fremfor rasisme eller satanisme.
I mindre liberale land enn Norge kan man ikke uten videre omfavne den inkarnerte ondskap og forvente å bli møtt med et skuldertrekk. I arabiske land og i Iran er det viktig å kunne fremstå som gode muslimer selv om man velger tungmetall som sin musikalske uttrykksform. Ved siden av bli beskyldt for djeveldyrkelse blir egyptiske metall-musikere beskyldt for sionisme, noe som om mulig er enda verre enn å tilbe Satan. En diskusjon om metallmusikkens korrumperende effekt kan du se på dette klippet.
Også i Iran blir ungdommer som velger å lytte til tungmetall betegnet som en blanding av djeveldyrkere og lakeier av den globale jødekonspirasjonen, og like gjerne også som homoseksuelle. Dersom den norske svartmetallscenens kriminalitet var utslaget av en ungdommelig trang til å sjokkere, trenger ihvertfall ikke arabiske og persiske tenåringer å ty til drap eller moskébranner for å ryste omgivelsene. Tilsynelatende holder det lenge å ha en underlig frisyre eller en t-skjorte med mystiske motiver eller uvanlig tekst på.
Religioner.no lenker:
Boktips:
Videolenker: