Hvorfor er noen religiøse imot vaksinering?
Hva er sammenhengen mellom vaksinemotstand og religion?
Av Hanne Trangerud
Kilde: Wikimedia commons, James Gathany.
Ifølge WHO er 19 400 000 barn i verden utilstrekkelig vaksinert. Målet om å utrydde meslinger, røde hunder og stivkrampe kan ikke oppnås etter det planlagte tidsskjemaet.
Utfordringene med å nå målet kommer fra ulike hold. Det handler bl.a. om tilgang. Det koster å lage vaksiner som kan fraktes, oppbevares og distribueres – og som er trygge.
Videre handler det om gjennomføring. Mange land har dårlig utbygd helsevesen. I andre land er tilbudet tilgjengelig, men utfordres av mistro og motstand.
Helt siden vaksinasjon ble introdusert på slutten av 1700-tallet, har den møtt motstand. Skepsisen har vært knyttet til risiko, effekt og samvittighetsgrunner (religion, moral, filosofi).
I Norge er vaksinasjon et tilbud og en rettighet. Dekningen er likevel ganske god, noe som er viktig for å oppnå flokkbeskyttelse (færrest mulig smittekilder). Siden vaksinasjon er frivillig, blir ikke religiøs motstand synlig her slik som enkelte steder.
I Australia er vaksinasjon frivillig. Det øves likevel press mot foreldrene idet man mister velferdspenger hvis man ikke vaksinerer barna. Fra 1/1-16 ble samvittighetsfritaket fjernet, og kun medisinske årsaker gir nå fritak fra «no jab, no pay».
USA har gått lenger. Her er vaksinasjon obligatorisk før oppstart i barnehage eller skole: «No shot, no school». Det kan virke paradoksalt med tanke på hvor sentralt ‘individets frihet’ er i USA, men frihetstanken kommer likevel til uttrykk gjennom fritak for loven. I tillegg til medisinske årsaker, gir alle unntatt 3 delstater fritak på religiøst grunnlag, og 18 delstater har fritak for filosofiske grunner.
Når vaksinasjonsmotstand møter sanksjoner, blir den mer synlig. Er årsaken relatert til religion og samvittighet, er det naturlig at slike frihetsargumenter brukes i kampen for fritt valg. En utfordring her er at andre som ikke styres av religiøs tro, men heller forsøker å finne måter å omgå loven av frykt for bivirkninger eller av bekvemmelighetsårsaker, bruker religiøst fritak som ‘unnskyldning’.
Ingen religiøse samfunn har direkte vaksineforbud, men det fins grupper og individer innen ulike religioner – f.eks. kristne, jøder, muslimer, hinduer, nyreligiøse – som anser vaksinasjon som galt og derfor ikke vil vaksinere barna sine.
Vaksinasjonsforkjempere har identifisert slike grupper som en hindring mot målet om å utrydde enkelte barnesykdommer. F.eks. har antroposofiske samfunn, sammen med et par andre religiøse grupper, immigranter og Rom-folk, fått skylden for at meslinger ennå ikke er blitt utryddet i Europa – noe som på grunn av reising også anses som en trussel for andre deler av verden.
Kilde: Goodfreephotos
Antroposofien fått ekstra fokus i Vesten fordi antroposofiske samfunn her ofte danner ‘uvaksinerte lommer’, som regnes som kilder for sykdomsutbrudd og smitte. Antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner, avviste ikke all vaksinasjon direkte, men utformet en skepsis basert på en bestemt forståelse av menneskelivet og menneskets utvikling:
Ifølge Steiner har epidemier sammenheng med karma og bidrar til å fremme sjelens utvikling. Vaksinasjon kan her skape ubalanse, men hvis den blir oppfulgt av åndelig utdanning, vil den ikke være skadelig. Mange antroposofer er sterkt imot vaksinasjon, mens andre er mer åpne.
Religiøse vaksineskeptikere vil ofte argumentere mot vaksinasjon med både religiøse argumenter og helserelaterte argumenter, f.eks. frykt for autisme eller andre nevrologiske sykdommer. Et religiøst argument som fremmes av noen kristne, er at Gud har skapt kroppen med et adekvat immunsystem, som det verken er nødvendig eller tilrådelig å tukle med. I stedet bør man sette sin lit til tro, bønn og naturens egen tilhelingsevne. Mange nyreligiøse tyr tilsvarende til naturlige alternativer, som f.eks. sunn livsstil, og alternativ behandling, som homeopati.
Enkelte katolikker og protestanter er imot vaksiner som er utviklet fra cellene til aborterte fostre. Her er det ikke vaksinasjon i seg selv som er galt, men praksisen med abort – som for en del kristne er blitt som en religiøs fanesak. Disse gruppene etterspør derfor mer etiske vaksiner – slik som enkeltvaksiner, fremfor kombivaksinen MMR (meslinger, kusma, røde hunder).
Et annet eksempel er muslimske grupper i Pakistan og Nord-Nigeria som tror poliovaksinen er et vestlig forsøk på å ødelegge muslimske nasjoner ved å sterilisere deres barn. Andre muslimer er skeptiske mot vaksinasjon fordi det inneholder – eller antas å inneholde – religiøst forbudte ingredienser.
Religiøs skepsis mot vaksinasjon fins altså spredt i ulike religioner. Religiøse skeptikere blir økende presset av lover og sanksjoner, slik vi ser i USA og Australia. Norge har så langt ikke trengt slike tiltak. Endringer i det religiøse bildet – med global inspirasjon, større innslag av «nye» religioner og oppløsning av de gamle – kan i fremtiden by på nye utfordringer, der man må gjøre avveininger mellom hensynet til antatte helsemessige gevinster og hensynet til mer menneskerettslige verdier knyttet til individuell frihet.
Innlegget ble først publisert i Klassekampen 11-05-17