Imamer slutter seg til kampen mot kvinnelig omskjæring i Mali
Kvinnelig omskjæring, eller kjønnslemlestelse som det i blant kalles her i Norge, er en skikk med lange tradisjoner i Mali. Nettopp derfor er det viktig å få både de kvinnelige lederne og imamane på sin side om man ønsker denne praksisen til livs, forklarer norsk sosialantropolog.
Av Guri C Wiggen

Kvinnelig omskjæring er ennå utbredt i Mali, men kampanjen mot dette rituelle inngrepet er i ferd med å få vind i seilene. Foto: Guri Wiggen.
Mali: Da Ragnhild Mestad møtte 15 kvinneledere og ordfører i Konna i 2009 visste hun lite om at møtet skulle bli starten på en vellykket kampanje å få med imamer aktivt med i kampen mot kjønnslemlestelse. En omskjærer som sluttet på stedet overrakte henne omskjæringskniven som gave.

Programrådgiver og sosialantropolog Ragnhild Mestad
– Det er fra den sentrale regionen Mopti i Mali de første imamene ble med på kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse i Mali, forklarer Ragnhild Mestad.
Blant misjonærene i Norsk Misjonsselskap møtte antropologen argumenter som gikk på at dette var tabu. Nå har resultatene, som også misjonærene har jobbet for fullt med, fått positiv oppmerksomhet. Et sensitivt tema er satt på dagsorden. Og det er ikke lenger tabu å problematisere omskjæring i det muslimske Vestafrikanske landet Mali.
– Det første som skjedde var at imamen i landsbyen Konna engasjerte seg. Sammen med kvinnelige ledere og ordfører har den loven som tillater omskjæring vært til debatt siden vårt første møte i 2009. En kvinne fortalte forsamlingen at hun hadde mistet barnet sitt etter det ble omskåret. Og slik så alle at dette var et alvorlig problem. Slik ble det også ærlige samtaler med kvinnelederne og de kvinnelige omskjærerne, som har høy posisjon i lokalsamfunnet og en status å forsvare. De er de eneste som tar ordet i blandede forsamlinger med menn og landsbysjefer, forklarer Mestad.
Imamenes rolle
Imamen i denne landsbyen Konna brakte senere spørsmålet inn for imamen i regionen Mopti.
– Problematikken ble brakt inn til Det store rådet i regionen (Grande Conseille Islamic ) i Mopti. Det regionale islamske rådet gjennomførte teologiske studier og fant at det ikke finnes skrevet i Koranen at omskjæring er et påbud. Landsbyene henviser i dag til dette vedtaket i Mopti, når de argumenterer for å slutte med praksisen. Imamen i Mopti har prøvd å bringe spørsmålet inn i det nasjonale islamske rådet, men har enda ikke fått gjennomslag. Lenger sør blant bambarafolket er det motstand, da de ikke vil akseptere dette. Men dette varierer i landet og en lokal lov i Timbuktu (langt nord i Mali ) forbyr omskjæring. De dominerende folkegruppene i nord omskjærer ikke, forklarer Mestad. Hun reiser til Mali igjen i starten av februar for å følge opp prosjektene.
Flere og flere landsbyer blir med
– Nå samarbeider vi godt med en lokal organisasjon som jobber i 46 landsbyer i 5 kommuner. De har alle signert forpliktende avtaler for å forby kjønnslemlestelse i Mali. Vi arbeider videre for flere avtaler og for å sikre at dette blir videreført. Konna kommune er situert mellom Mopti og Douentza på vei mot nord er sikkerhetssituasjonen et problem, det er midtveis mellom sør og nord; men så langt sør islamistene kom da de tok kontroll over det nordlige Mali i nesten et år( 2012-jan 2013). I mellomtiden var medarbeidere i Det Norske Misjonsselskap og andre misjonærer evakuert fra området.

Denne kniven ble tidligere brukt til omskjæring og er nå i misjonsarkivet
Fikk omskjæringskniv som gave
– Det skjedde i landsbyen Saare Hamadi, på et evalueringsmøte i den lille landsbyen i Mopti at omskjærer Yayande Samaseko reiste seg opp foran forsamlingen og avsluttet sin virksomhet på stedet. Hun sa «nå har jeg bestemt meg for ikke å omskjære mer». Fordi ei lita jente hun hadde omskåret var nære på å dø, men familien hadde greid å berge ungen med legehjelp. Jeg tar bilde av henne. Neste gang hun reiser seg og forteller dette foran 50-60 andre- på et allmøte hvor jeg er med misjonærene, sier hun: «Nå har jeg en gave jeg vil at hun skal ta med seg til Norge» og hun peker på meg, forteller Mestad. Den kniven skulle ikke brukes mer. Nå ligger den levert til misjonsarkivet ved tidligere Misjonshøyskolen. Planen er å arbeide videre for å sikre at avtalene med landsbyene blir videreført inn i 2017, forklarer Mestad.
– Det handler mer om sosial status i samfunnet blant omskjærere, enn om penger. Men det er nå et spørsmål om hvordan de skal opprettholde sin status underveis, forklarer Mestad.
Fakta om Kjønnslemlestelse
- 6 februar markeres den internasjonale dager for nulltoleranse for kjønnslemlestelse mot jenter.
- Det er et stort helseproblem, spesielt i Egypt og i Afrika. I Mali blir 85 % kvinner og jentebarn blir utsatt for denne brutale praksisen.
- PNLE (Nasjonalt program for kamp mot omskjæring) rapporterer at totalt 1087 landsbyer har skrevet under på å slutte med praksisen.
- Kjønnslemlestelse er definert som et fundamentalt brudd på menneskerettighetene
- Det jobbes på grasrotnivå for en lovendring i Mali, målet er å forby loven som tillater kjønnslemlestelse (FGM- Female Genital Mutilation)