Indiske politikere i kamp om Mor Teresa
Det er ikke hverdagskost at kanoniseringen av katolske helgener opptar oppmerksomheten til flere av Indias mest profilerte politikere. Mor Teresa er imidlertid ikke en hvilken som helst helgen, sett med indiske øyne.
Av Kenneth Bo Nielsen
Mor Teresa mottar en utmerkelse av daværende president Ronald Reagan i 1985. Kilde: Wikimedia Commons.
Mor Teresa reiste til India i 1929 og grunnla i 1950 ordenen Missionaries of Charity – Nestekjærlighetens Misjonærer – med hovedsete i Kolkata. Ordenenes kall og misjon er å arbeide med og for byens fattigste, de lidende, de spedalske, de hjemløse. Mor Teresas mangeårige arbeid har gjort henne til et verdenskjent religiøst ikon – en katolsk superstjerne. Hun mottok blant annet Nobels fredspris i 1979, og kort etter hennes død i 1997 igangsatte den daværende pave, Johannes Paul II, den formelle prosessen som skulle føre frem til helgenkåring. Hun ble saligkåret i 2003, og ble altså kanonisert av Pave Frans på søndag, den fjerde september.
I forbindelse med kanoniseringen er det i Kolkata, en slags «Mor Teresa-feber» i disse dager. I skolene har man hatt Moder Teresa-quiz, det har vært filmfestival, hvor man har vist tjuefire forskjellige filmer om Mor Teresas liv og virke, man planlegger en kunstutstilling om samme tema senere i måneden, og for et par dager siden avdekket førsteminister i Vest-Bengal, Mamata Banerjee, en bronsestatue av Mor Teresa i full størrelse. Statuen står på Park Street i hjertet av byen, og Banerjee – som var iført ordenens karakteristiske hvite sari med blå kanter, uttrykte sin glede over de mange gangene hun i sitt liv hadde hatt anledning til å møte «Kolkatas stolthet», som hun kalte Mor Teresa.
Det er karakteristisk for Banarjee at hun bruker slike religiøse feiringer og høytider i politisk øyemed. Om det er jul, eid eller Durga puja, så er Banerjee til stede og deltar i folkefesten på lik linje med resten av publikum. Det er ofte populært, og i det konkrete tilfelle har det gitt anledning til kommentarer om at Mamata Banerjee selv er en Mor Teresa-lignende skikkelse i kraft av sitt selvoppofrende arbeid for Bengal og bengaleserne.
Mor Teresa har imidlertid ikke alltid vært så unisont populær i Kolkata, hvor folk til forskjellige tider har ment at hun bidro til å reprodusere et stereotypisk (og ukorrekt) bilde av byen som full av fattigdom, lidelse og nød. Kolkata er og var naturligvis mye mer enn det, men i kraft av Mor Teresas stjernestatus var hennes arbeid med byens fattigste med på å gi Kolkata et urettferdig dårlig internasjonalt image, mente man. I forbindelse med kanoniseringen er det likevel hindunasjonalistene i Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) og Bharatiya Janata Party (BJP), som har vært de mest høylydte kritikerne. Bak ordenens arbeid ligger det nemlig et skjult motiv om å konvertere så mange hinduer som mulig til kristendommen, hevdet RSS-chefen Mohan Bhagwat i fjor. Og i juni i år gjentok den kontroversielle BJP-politikeren Yogi Adityanath den samme påstanden, i enda sterkere vendinger. Yogi Adityanath tilhører den mest konservative fløyen av BJP og brukte derfor helgenkåringen til å understøtte sin påstand om at Indias hinduistiske grunnvoll er truet av fremmede religioner som kristendommen og islam.
Banerjees parti TMC kritiserte straks Bhagwats kommentar, og også Arvind Kejriwal fra Aam Admi Party (AAP) kom med et sterkt forsvar for Mor Teresa, som han i en twittermeldinger kalte en «edel sjel». Både TMC og AAP er involvert i en mer eller mindre vedvarende konflikt med BJP i henholdsvis Vest-Bengal og Delhi, og brukte altså anledningen til å demonstrere sine egne, mer tolerante og sekulære standpunkter og ikke minst til å markere avstand til BJP.
Til slutt ble likevel både Bhagwat og Yogi Adityanath satt (indirekte) på plass av landets førsteminister, Modi. I sin nylige tale til nasjonen sa Modi om Mor Teresa:
“All her life she worked to serve poorer sections of the Indian society. When such a person is conferred with sainthood, it is natural for Indians to feel proud.”
Også Modi har et image som statsmann å tenke på, og det er ikke alltid at uttalelser i stil med dem Bhagwat og Adityanath kom med, er formålstjenlige for den internasjonale omdømmepleien. Men Modi går ikke så langt som å reise til Roma for å delta i kanoniseringen.
Det gjør til gjengjeld Kejriwal og Banerjee. Sistnevnte takket nei til å reise sammen med den offisielle indiske delegasjonen med utenriksminister, BJPs Sushma Swaraj i spissen. Og hun vil heller ikke være med på den mottakelsen som Det indiske utenriksministeriet avholder i Vatikanet i forbindelse med kanoniseringen. I stedet reiser Banerjee som en spesielt invitert gjest av ordenen selv. Hun planlegger å overvære kanoniseringen sammen med nonnene og resten av det alminnelige publikum, og ikke sammen med de offisielle VIPer, og hennes delegasjon holder sin egen private middag på en restaurant.
Kenneth Bo Nielsen er postdoktor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen og tilknyttet forsker på Senter for utvikling og miljø, UiO. Dette innlegget ble først publisert på bloggen Fokus India og publiseres her med forfatterens vennlige tillatelse.
Religioner.no-lenker:
- Fra hinduismekritiker til hindunasjonalistenes yndling
- Kjærlighetsjihad – hellig krig av den amorøse sorten
- Myter blir vitenskap for indiske skolebarn