Ingen “religionskjendiser” i opprop mot pels
Ingen religiøse ledere eller talspersoner i kjendisopprop mot pels.
Av Hans Olav Arnesen
Dyrevernsorganisasjonen, NOAH, har fått med seg 100 kjendiser i et opprop mot pels. Listen inkluderer mange kjente navn, men religiøse ledere, tenkere eller talsmenn glimrer med sitt fravær. Det nærmeste man kommer er antageligvis vararepresentant på Stortinget for Venstre, Abid Raja, som i sin tid var talsmann for World Islamic Mission. Videre er radikaleren, Nazneen Khan, på listen. En kvinne som har flørtet lett med islamister i sin bok, “Min hellige krig”.
To eminente forfattere og tenkere som, beklageligvis, har forlatt oss er også med på listen. Arne Næss, har øvet en ikke ubetydelig innflytelse på nyreligiøsiteten med sin dypøkologi, mens Steinar Lem stod frem med sin bruk av alternativ helbredelse under sitt sykdomsforløp.
Selv om religiøse ledere og talsmenn er fraværende fra NOAHs liste over kjendiser, har religionshistorien, og ikke minst mytologien mange kjente skikkelser med et brutalt forhold til dyr generelt, såvel som en uheldig pelsbesettelse. Mytologiske helter er ikke nødvendigvis de ideelle dyrevernerne. Snarere tvert i mot. Hvor mange sjeldne, faktiske unike dyrearter har ikke forsvunnet ut av faunaen på grunn av greske heroer eller norrøne sagahelter? Hvor mange drager finnes det i dag, etter at både guder og engler, slik som Marduk og Mikael, eller helter som Sigurd og George, like fra oldtiden frem til sagatiden har slaktet dem ned? Særlig miljøvennlig var det ikke av Thesevs å myrde stakkars Minotauros, ei heller av Persevs å drepe Medusa.
Nå finnes det jo mange mytologiske eksempler på at at dyrene dreper mennesker også. I Bibelen blir dyr gjerne brukt som Guds hevnende hånd. Eksempler på det er løvene som sparer profeten, Daniel, men eter hans anklagere, eller de to bjørnene Herren sender for å drepe 42 småbarn som mobber profeten,Elisja, fordi han er skallet.
Daniel slapper av sammen med sultne løver – Briton Riviére – 1890- Wikimedia Commons
Skal man lete etter mytologiske fortellinger som omhandler pels, er det selvfølgelig én myte som presser seg frem. Fortellingen om Jason, argonautene og det gyldne skinn. For å vinne kongekronen i Iolkos må helten, Jason, finne det sagnomsuste gyldne skinn. Skinnet hang i en hellig lund, tilegnet krigsguden, Ares. Det var kun med trollkvinnen, Medeas hjelp at Jason var istand til å bringe skinnet tilbake.
Til heltens forsvar trengte han ikke flå den stakkars væren som en gang hadde båret skinnet, men ikke desto mindre måtte han betale en høy pris for seieren og troféet. Da han vendte tilbake i triumf valgte han nemlig bort den trofaste, Medea, som han ifølge Evripides hadde to barn med, til fordel for den unge og fagre Glavke. Medea, som hadde forrådt sin egen far til fordel for Jason og født ham to barn, tok ikke nyheten like vel som helten hadde håpet. Hun myrdet sine to barn som hun hadde fått med Jason, i tillegg til å drepe Jasons brud og brudens far. Slik kan det altså gå dersom man lar sine begjær trumfe fornuften, enten det gjelder begjæret etter makt og peleponnesiske prinsesser, eller kanskje også ønsket om å tilfredstille sin forfengelighet med dyrepels i en tid hvor man har all verdens ublodige alternativer?
Jason med det gyldne skinn, Medea og argonautene. Av Herbert James Draper – Wikimedia Commons.
Religioner.no artikler om dyr:
- Har vårt art monopol på religiøsitet? Kronikk publisert i Klassekampen.
- Oppsummering av “Homo religiosus?”
- Er bestialsex egentlig så galt?
- Pingviner følger ikke Moseloven.
- Har dyr åndelige erfaringer? Artikkel av adferdsforsker, Marc Bekoff.
- Når har man rett til å drepe?
- Morkake, fra hest eller menneske, helbreder fotballspillere.