Aktuelt

Islamsk innovasjon på Teknisk museum

religioner      |      26/06/2013

Med utstillingen Sultans of Science – Islamic Science Rediscovered har Teknisk museum gitt seg i kast med et kontroversielt tema. Religion og vitenskap står for mange som to uforenelige størrelser, ikke minst når religionen er islam.

Tekst og foto av Ida Therese Johannessen

Sultans of Science er en omreisende, interaktiv utstilling som har gjort stor suksess i USA, Canada og Asia. Nå har den kommet til Teknisk museum i Oslo. Utstillingen viser at det fantes en rik og mangfoldig vitenskapsutvikling i de islamske kulturområdene, sentrert rundt politiske og kulturelle sentre som Bagdad, Cordoba og Samarkand. Den tar oss med tilbake til islams gullalder, til perioden da vitenskapen blomstret, men de spesifikke årstallene for denne gullalderen lar seg ikke så lett definere. Religioner.no har møtt Vidar Enebakk, førstekonservator og prosjektleder for utstillingen, og han forteller:

 – Utstillingen er utarbeidet av MTE Studioes og selges til oss som en ferdig pakke, der de definerer gullalderen som år 700-1700. Likevel er det vårt ansvar å utvikle vårt eget undervisningsopplegg og kommunikasjonsstrategi, og her ønsker vi å nyansere noen overdrivelser, forteller Enebakk.

I denne utstillingen er det høyere hijabfaktor enn vi er vant til.

– I vårt eget opplegg forholder vi oss til den forskningslitteraturen som definerer gullalderen fra 750-1250. Samtidig som det er viktig å nyansere oppfattelsen ved å vise at det hadde skjedd en tilbakegang i flere steder i det islamske riket før 1700, er det også viktig å huske på at vitenskapen fortsatte å eksistere i andre deler av hva som kan kalles den islamske verden på den tiden. I denne perioden flyttes de vitenskapelige kjerneområdene østover, og noe av den mest avanserte vitenskapen skjedde nå i Sentral-Asia og India. Vi sier derfor at selve gullalderen er fra 750-1250, men at dette ikke innebærer et totalt brudd, og at utviklingen fortsatte andre steder.

Sultans of Science fokuserer på kulturmøter, og hvis det er forherligelse av islam som kilden til all verdens kunnskap man er ute etter, vil ikke utstillingen tilfredsstille, mener Enebakk:

 – Det var andre kunnskapsbærende kulturer som eksisterte før islam, så fokuset vårt er ikke på at alt ble funnet opp innenfor denne kulturen. Utstillingen viser heller klart og tydelig at de innenfor det islamske kulturområdet tok opp i seg, oversatte og videreutviklet kunnskap som allerede eksisterte i hellenistisk, persisk, indisk og kinesisk kultur. Det handler om kunnskapsspredning og historisk kontinuitet, mer enn oppdagelse, både fra tidligere kulturer og senere videreføring til Europa.

Noe for enhver

Sultans of Science er en interaktiv utstilling, der besøkende kommer tett på vitenskapen. Gjennom film, bilder og modeller, blir man invitert til sensorisk læring. Her kan vitenskapen tas og føles på.

 – Utstillingen har flere nivåer, og man kan oppleve den sånn som man vil. Det er en utstilling som man må ta seg selv med inn i. En medisiner kan for eksempel bruke en time i medisinhjørnet. Det er forbausende hvordan mange som blir stående lenge å pusle med for eksempel tangram eller mosaikk. Selv voksne, forteller Enebakk.

Utstillingen har potensiale for å nå mange grupper, også de som ikke er blant museenes faste publikum. Aftenposten, 20.06.2013, omtaler det norske kulturlivet som «nedslående hvitt», men i følge Enebakk tiltrekker Sultans of Science mange med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

 – I denne utstillingen er det høyere hijabfaktor enn vi er vant til.

Vi har lært å glemme

Norske muslimer tar turen til Teknisk museum for å lære om teknikk og vitenskap som mange muslimer er uvitende om at eksisterte. I utstillingen lærer vi blant annet om Abbas ibn Firnas flyvning, som fant sted lenge før Wright-brødrenes. Riktignok uten motor, men tusen år tidligere. Vi lærer om avansert matematikk og astronomi, optikk og medisin. Ibn al-Haythams studier av øyets funksjon har for eksempel bidratt til utviklingen av moderne optikk. Islamsk vitenskap har betydd noe for vestlig vitenskap, men det er viktig for Teknisk museum at vitenskapen forstås på epokens egne premisser.

 – Det blir litt for eurosentrisk alltid å spørre om hva det har betydd for oss. Ett poeng med utstillingen er å vise hva islamsk vitenskap var, på denne kulturens premisser. Vi må historisk og empirisk befeste hva de holdt på med og hvorfor. Vi må vite hva som fantes før vi kan spørre om hvordan det kom til oss og hva det har betydd for oss. Hvis man nærmer seg islamsk vitenskap med eurosentriske briller, blir kunnskapen både begrensende og misvisende.

Når det gjelder uvitenheten knyttet til kunnskap om islamsk vitenskap sier Enebakk:

 – Dette er noe vi har lært å glemme. Utstillingen heter ikke oppdagelsen av islamsk vitenskap, men gjenoppdagelsen. Hvor dette kommer fra er noe vi har visst før. Mellom 1250 og 1650 anerkjente man denne kunnskapens islamske og arabiskspråklige opphav i Europa, men gjennom flere diskursive dreininger har vi lært å glemme den, hevder Enebakk og fortsetter:

– Renessansen og opplysningstiden er konstituert på ideen om en tilbakevendelse til antikken, der man skaper en idé om at kunnskapen egentlig er europeisk. Det skjer en omfortolkning av kunnskapens opphav og diffusjon. Dette er noe som vi vet at vi har visst før, og spørsmålet blir heller hvorfor vi har glemt det.

Et bidrag til samfunnsdebatten

Når islam settes på agendaen, blir det debatt. På facebooksiden til Teknisk museum har det vært hissig stemning og Peder Jensen, alias Fjordman, kaller utstillingen islamsk propaganda og påstår den er støttet av De forente arabiske emirater. Enebakk avviser påstanden om at utstillingen er finansiert av Emiratene, ei heller av den norske stat. Teknisk museum er en selvstendig, privat stiftelse og det er Teknisk museum som selv har kjøpt utstillingen. Likevel ønsker han debatten velkommen.

 – Det er fint at folk blir engasjerte, for vi ønsker å utfordre publikum. Dette er noe av museets rolle, og som museum kan vi gjøre det, mye mer enn for eksempel universitetene. Utstillingsmediet er en arena for samfunnskontakt, og det handler om å få kunnskapen ut i samfunnet. At folk blir sure er for oss en ønsket effekt, for da kan vi åpne for samfunnsdebatt. Museet er en dialogorientert institusjon, og vi skal ta opp saker som er aktuelle.

Målet til Teknisk museum er ikke å ta standpunkt i debatten, det er ikke politisk korrekthet dette dreier seg om.

– Museets posisjon blir å skape et rom for diskusjon. Et rom som i større grad enn tidligere tar utgangspunkt i kunnskap og historie, heller enn i fordommer. Vår rolle er ikke å ta parti, men å kaste inn en utstilling som setter i gang noe. Deretter tenker vi at debatten går av seg selv, men vi vil følge opp med andre utstillinger og konferanser.

Sultans of Science har hatt over 800 påmeldte via facebook, noe som er en betraktelig økning i forhold til museets tidligere erfaringer. Enebakk tror det er på grunn av nettopp utstillingens samfunnsaktualitet.

 – Islam-debatten er den store debatten vi har gående nå, men denne utstillingen representerer en annen måte å snakke om det på. Ved å relatere diskusjonen til vitenskap, vil vi få en ny type kronikker og artikler i pressen, som kan flytte fokus. Vi vet nå alt om hijab og niqab og terror, men med utstillingen inviteres man til å tenke over et nytt aspekt ved islam, forholdet mellom islam og vitenskap. Dette tror jeg er fruktbart for den debatten som går.

 Koranen oppmuntrer de troende til å søke kunnskap.

Enebakk har ikke noe fasitsvar på hva forholdet mellom islam og vitenskap er.

 – I Sultans of Science ser vi islam som kultur, mer enn religion. Det er vitenskapen innenfor det islamske kulturområdet det fokuseres på. Noen av oppfinnerne og vitenskapsmennene tilhørte andre religioner, som kristendom, jødedom og zoroastrisme, men de virket innenfor islamske imperier og sultanater. Derfor blir det interessant å se på hva som gjør at noen sultaner oppmuntrer til vitenskap og andre ikke, forteller Enebakk.

– Det finnes ikke ett svar på forholdet mellom islam og vitenskap, men det er lokale, geografiske variasjoner. På det individuelle nivået finnes det også i islam en personlig motivasjon for å engasjere seg i vitenskap. Koranen oppmuntrer de troende til å søke kunnskap.

Samtidig som islam kan oppmuntre til kunnskapssøken generelt, er visse typer vitenskap direkte motivert av praktiske, religiøse behov.

– Muslimer ber fem ganger om dagen, og for å kunne utøve religionen blir det derfor viktig med kunnskap om astronomi for å fastsette korrekte bønnetider. I bønn skal de også vende seg mot Mekka, og man må da vite hvor Mekka er. For å finne retningen ble det utviklet et veldig morsomt, avansert og sofistikert kunnskapsområde kalt qibla, som krever kjennskap til både geografi, astronomi, jordas krumming, lengde- og breddegrader og så videre. Det er mange faktorer å ta hensyn til hvis dette skal utføres korrekt.

Al-Jazaris elefant-vannur.

16. august åpner enda en utstilling på Teknisk museum. «Ilm – islamsk kunnskap i kontekst» skal handle mer om kunnskapsteori og kosmologi.

 – Denne utstillingen vil være mer konseptuell og abstrakt, og handle mer om islam som religion. Den vil gå inn i hvordan man ser på, og tilnærmer seg, kunnskap i islam. Den vil dreie seg om de stedene der kunnskapsutviklingen henger mer direkte sammen med islam som religion. Det at religion kan være forenelig med vitenskap, er noe som det er vanskelig å forstå. Religion og vitenskap ses på som to uforenelige størrelser, og selv det at det finnes kristne professorer har mange vanskelig for å svelge.

Vidar Enebakk ønsker alle velkommen til Teknisk museum det neste halvåret. Vi har alle noe å lære av Sultans of Science. Både islamister og islamkritikere kan gjennom utstillingen opparbeide seg en mer kunnskapsbasert forståelse av forholdet mellom islam og vitenskap, og hvis Teknisk museum lykkes i sin ambisjon om å sette premissene  for de neste månedenes diskusjoner, kan vi vente nye vinklinger og argumenter i samfunnsdebatten.

Sultans of Science er en utstilling med mange nivåer og potensialer for ulike tilnærminger. Enebakk ønsker seg nye stemmer i debatten, og etterlyser spesielt godt utdannede, troende muslimer. Slike stemmer kan diskutere relasjonen mellom islam og vitenskap, og fremme ny argumentasjon i en debatt som ofte fremstår som fastlåst og polemisk.

Les mer om religion og vitenskap:

 

 , , , , ,