Aktuelt

Katolsk kanoniseringsrekord

Hans Olav Arnesen      |      12/05/2013

Pave Frans I skriver seg inn i historiebøkene igjen. Denne gangen ved å kanonisere 802 helgener på en og samme dag. Åtte hundre av dem led martyrdøden i en tid da det syntes som om selv Italia kunne gå tapt for kristenheten.

Av Hans Olav Arnesen

ROMEREPORTS.com

Frans I skiller seg ut på flere måter. Både med hensyn til sin bakgrunn og med sine handlinger. Han er den første paven med bakgrunn fra Jesuitterordenen, den første latinamerikanske paven, og den første til å velge Frans som sitt pavenavn. Videre har han valgt ikke å bo i den luksuriøse paveresidensen.

I dag, 12.5.2013, skrev han på ny historie. Denne gangen ved å kanonisere hele 802 helgener på en gang. Johannes Paul II, som har æren for å ha gjort kanoniseringsprosessen raskere, har til sammenligning kanonisert 482 helgener i løpet av sitt pontifikat, og saligkåret 1338. Det har blitt ansett som svært mange, men ihvertfall med hensyn til kanoniseringer har han altså allerede blitt forbigått av den nybakte paven Frans I.

Selv om det er Frans I som gjennomførte kanoniseringen var det likevel den nylig avgåtte paven, Benedikt XVI, som avgjorde at de 802 saliggjorte menneskene skulle kanoniseres i dag. Det var en av de siste avgjørelsene han traff som pave, nærmere bestemt den 11 februar i år, samme dag som han annonserte sin avgang.

Latinamerikansk pave – latinamerikanske helgener

Pave Frans I er argentiner. Også to av de 802 helgenene som i dag ble kanonisert er latinamerikanere.

Moder Laura Montoya (1874-1949) ble saligkåret i 2004 av den populære paven Johannes Paul II. Hun utførte misjonærarbeid blant innfødte indianere i forsømte deler av Columbia, og grunnla en egen orden. Laura Montoya blir den første kolombianske helgenen. Ordenen hun grunnla har arbeidet for å få henne helgenkåret siden 1963. Miraklene som er en forutsetning for at hun kunne bli kanonisert var alle helbredelser.

Moder Guadalupe Garzia Zabala, eller Moder Lupita (1878-1963), er den andre latinamerikanske helgenen som ble kanonisert i dag. Moder Lupita blir den andre kvinnelige helgenen fra Mexico. Selv om hun var forlovet forsaket hun et verdslig liv og viet seg til arbeid blant Mexicos fattige. Under revolusjonen, hvor myndighetene forfulgte katolske geistlige, beskyttet hun prester og geistlige i sykehuset hennes. Også hun grunnla en egen orden, og hennes mirakler var også helbredelser.

Levningene av de 800 martyrene i katedralen i Otranto. Foto: Laurent Massoptier - Wikimedia Commons.

Levningene av de 800 martyrene i katedralen i Otranto. Foto: Laurent Massoptier – Wikimedia Commons.

Åtte hundre martyrer

Langt de fleste helgenene som ble kanonisert i dag led martyrdøden på en og samme dag, den fjortende august 1480. De mistet livet i det som skulle være begynnelsen på den ottomanske invasjonen og erobringen av Italia. I 1453 hadde kristenhetens østlige hovedstad, Konstantinopel, falt til de ottomanske tyrkerne. Nå var det Italias tur. En stor ottomansk hærstyrke erobret byen Otranto, og minst 800 overlevende fanger ble gitt valget om å konvertere til islam eller bli drept. Alle valgte døden.

Det skal ha skjedd undere under selve halshuggingen. En av de halshugde mennene, skredderen Primaldo, skal ha blitt stående oppreist, uten hode, inntil udåden var overstått og alle mennene var døde. Alle ottomanernes forsøk på å velte ham overende mislykkes.

Kanoniseringsprosessen begynte alt i 1539, og de 800 martyrene ble saligkåret av pave Klement XIV i 1771. Mirakelet, som er en forutsetning for kanoniseringen, var en helbredelse av en kreftsyk nonne som i1980 ba ved alteret i Otranto, hvor martyrenes knokler og hodeskaller er oppbevart.

Religioner.no lenker: 

 Kildelenker: 

 

 , , , , , , , , , ,