Aktuelt

Kjærligheten til Israel

siljebknarud      |      03/03/2013

På Oslo symposium var ensidig Israel-kritikk og jødehat blant de mest sentrale temaene. Norge er et av verdens mest antisemittiske land hevdes det, og derfor må vi nå velge stortingspolitikere som kan videreføre vår judeo-kristne arv. 

Av Silje B. Knarud

israelsk flagg (1)

Israelsk flagg – Wikimedia Commons.

”Trøst, ja trøst mitt folk”, heter det i Jesaja 40:1. Det har kristensionistene tatt på ordet.

– Gud har en plan for Israel. Alt som skjer i Israel i dag kan man lese om i Bibelen. Jødene er Guds utvalgte folk, og vi kristne må støtte Israel og jødene, sa Leif Wellerop, leder for Internasjonale Kristne Ambassaden i Jerusalem, på Oslo Symposium.

Jødene spiller en viktig rolle i norske kristensionisters endetidslære. For kristensionister handler det om å hjelpe jødene i verden hjem til Israel, for først da vil Messias komme tilbake:

“Rom 11:25-26 (…) En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme (…). ”

Ettersom Israel er nøkkelen til Jesu tilbakekomst må man støtte Israel. Det er derfor stor fortvilelse over at Norge gir pengestøtte til hva de omtaler som palestinske terrororganisasjoner. Mange israelske jøder er naturligvis glade for denne støtten fra norske kristne, og samarbeider gjerne om deres felles mål.

Israels unnsetning

Den kristne støtten til Israel startet allerede på 1800-tallet i England samtidig med at flere nye evangeliske menigheter oppstod. Disse menighetene la spesielt vekt på Jesu Kristi tilbakekomst, og ble raskt populære. Samtidig som nasjonalromantikken sveipet over Europa ble det en stor interesse for jødene, og ideen om en jødisk nasjonalstat vokste frem blant både jødene selv og kristne.

Etter hvert har ideen om jødenes tilbakevending til Israel for Jesu tilbakekomst spredt seg til forskjellige menigheter innenfor de reformatoriske kirkene, og mest populært har den blitt i USA der det er anslått at 10 % av den amerikanske befolkningen er kristensionister.

Kristensionister jobber på mange forskjellige måter for å støtte Israel. Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem bidrar blant annet med sosialstøtte og sykehjem for jøder, og finansierer jødiske nybyggelser. Organisasjoner som Hjelp jødene hjem, Med Israel for fred og Karmel instituttet ønsker å sikre Israel for jødene, og hjelpe jøder som ønsker det med å vende “hjem”.

Noe av det viktigste arbeidet de utfører er imidlertid å sette fokus på norsk antisemittisme og på hva de mener er norske myndigheters feilslåtte pengestøtte til palestinske terrororganisasjoner.

Naim Araidi.foto.HansOlavArnesen.JPG.JPG

Naim Araidi.

Historieforfalskning i media

Oslo Symposium hadde invitert flere jøder til å tale under konferansen for å bekrefte at den kristne bekymring på Israels vegne ikke er uberettiget. Naim Araidi, den israelske ambassadøren i Norge talte om det norske folk og myndigheters Israel-kritikk.

– Det er bra med kritikk, det trenger vi, men denne kritikken går over i en anti-Israelsk retorikk.

Den israelske ambassadøren fortsatte med å forklare at Israel er et av verdens mest demokratiske land. I motsetning til Norge, finnes det ikke statseide medier i Israel, og den sterkeste kritikken kommer derfor innenfra.

– En kan være kritisk mot Israel, men man kan ikke være anti-Israel, det er en forskjell og vi kan si vi er imot politikken, men å være anti-Israelsk kan føre til hat,  konstaterer han.

Ifølge ambassadøren er problemet i Skandinavia uvitenhet. Det er for mye uvitenhet blant folket og det skyldes mangel på informasjon, men fra politisk side er dette desinformasjon som ikke passer inn i demokratier. Ifølge Araidi må vi se dette fra et demokratisk ståsted, og det inkluderer retten til å få vite alt.

For det foregår en historieforfalskning, ble det hevdet flere ganger under symposiet. Israel fremstilles som et offer blant de kristne, et offer for media, et offer som en stat omringet av fiender, og et offer for antisemittisme.

To jenter på symposiet, som ønsket å forbli anonyme, var helt enig. Media gir et skjevt bilde av situasjonen og er for venstrevridde. Det er derfor det er så bra med denne konferansen. Her kan mennesker få si meningene sine, selv om meningene er politiske ukorrekte. Mediene formidler ukorrekt informasjon og hvis for eksempel Internasjonale kristne Ambassade Jerusalem kontakter media for å rette opp i feilene ja, da er de ikke interesserte. Men kanskje det kan endre seg med Frp i regjering?

Hvor kommer hatet mot Israel fra?

Men hvordan forklarer de kristne konservative hvorfor det er et slikt hat overfor Israel i Norge? Historiker og Frp-representant Torkil Åmeland holdt også et innlegg på konferansen. Han mente det er bygget inn holdninger i det norske samfunnet, plantet av venstrevridde akademikere og politikere som bestemmer hva som er riktig og hva som er galt.

IKAJ-leder Leif Wellerop hevdet det kom av det politiske skiftet på 1970-tallet. Da ble det høyreregjering i Israel og arbeiderpartiregjering Norge. Det ble da en etablert sannhet at en skulle være kritisk mot Israel, mens palestinske terrororganisasjoner, kan støttes.

Om denne historieforfalskningen er bevisst eller ubevisst fra medias hold er det ikke enighet om i de kristne miljøene. Wellerop mener det kan være ubevisst, og det er derfor det er så viktig for dem å nå ut med sannheten om Israel. For Israel er et anker i Midtøsten, et anker for håp og stabilitet, omringet av fiendtlige naboer. Derfor trenger Israel all den støtte den kan få fra de kristne.

Andre kristne som Finn Jarle Sæle, redaktør i avisen Norge iDAG mente denne ”politiske korrektheten” som sveiper over landet er ren gift, og at det nå er på tide med en motkur”. Denne motkuren er Oslo Symposium en del av. Den nye antisemittismen, hevdet Sæle, er antisionismen. Disse går hånd i hånd.

– Israel er ikke skyld i alle krigene og ikke skyld i all terroren som rammer dem.

MosheSharon

Moshe Sharon

Det er islam som er problemet

På Oslo Symposium ble islam ofte trukket frem som en av årsakene til at det er så mye hat mot Israel og jøder.

– Islam er ikke forenlig med demokrati, det er ikke noe skille mellom religionen islam og politikk,  hevdet den israelske professoren, Moshe Sharon.

Vi bruker feil begreper om noe vi ikke kjenner, mente han. Vi snakker om Koranen som muslimenes Bibel og vi snakker om fredag som deres søndag og vi snakker om Muhammed som deres Jesus. Men det går ikke, ifølge Sharon. For Koranen er ikke Bibelen, muslimer har ikke fri på fredagen og Muhammed er ikke Jesus. På samme måte kan vi ikke snakke om demokrati i Midtøsten, for frie valg eksisterer ikke.”

 Til stor applaus fra de kristne forklarte Sharon at muslimer har ikke nasjonalstater, det er derfor urolighetene i forbindelse med den arabiske ”våren” fortsetter. Landene går i oppløsning. Muslimer definerer seg ut i fra byene og områdene de kommer fra, og det som foregår nå er en naturlig oppdeling av landene. Han fortsetter med å forklare at sunnimuslimene ønsker et muslimsk kalifat, som under det Ottomanske riket, mens sjia-muslimene i Iran venter på sin Messias (som er nå i skjul), som skal komme tilbake og gjøre Iran til et stort imperium. Derfor burde egentlig sunnimuslimene og sjia-muslimene frykte hverandre ettersom de har motstridende og uforenelige ønsker.

Det blir lagt stor vekt på islam-trusselen av de kristne ettersom de mener religionen truer deres ønske om å få jødene hjem til Israel. Derfor er det kanskje ikke så rart at kristensionister blir fortvilet over at norske myndigheter utbetaler hundrevis av millioner av skattekroner som går til palestinske organisasjoner som forhinder Israels gjenopprettelse og Jesu tilbakekomst

Kristenambassade i Jerusalem

International Christian Embassy of Jerusalem, ICEJ ble opprettet i 1980 som en reaksjon mot at de fleste lands ambassader ble flyttet til fra Jerusalem til Tel Aviv. En av dem som reagerte på flyttingen av ambassadene var Leif Wellerop som startet den norske avdelingen av ICEJ, som ett av de første landene. Etter det ballet det på seg. I dag er ICEJ representert i 80 land og deres ambassade i Jerusalem har 40 ansatte.

Per dags dato kan Wellerop berette om at det er 15 000 medlemmer i IKAJ (Internasjonale kristne ambassade i Jerusalem) fra forskjellige menigheter og kirker i Norge.

 – Vi øker for hvert år, kan Wellerop fortelle til Religioner.no. Vi fikk inn 17, 5 millioner kroner i gaveinntekter fra våre medlemmer i 2012. Det er en jevn økning for hvert år i medlemmer og inntekter.

I Norge har den bibelsionistiske organisasjonen fem ansatte som jobber fulltid med å hjelpe jødene hjem til Israel.

 –Vårt arbeid er tosidig, forteller Wellerop.

– Vi ønsker å oppfylle kallet fra Jesaja. Israel trenger hjelp og støtte, og det er det vårt arbeid dreier seg om. I tillegg bringer vi budskapet om Israel hjem til Norge, og til de kristne.

IKAJ forsøker å nå ut til Norges befolkning gjennom sine nettsider, via web-tv der de sender fra Israel, og med radio og aviser. Målet er å skape en balanse i dekningen avIsrael-Palestina-konflikten, som IKAJ mener er skjev og urettferdig overfor Israel.

– Det er viktig å fortelle sannheten, det er det vi driver med. Vi gir fakta om Israels situasjon. Slik det er i dag er det en skjev mediedekning, i noen grad historieforfalskning, bevisst eller ubevisst. Derfor må vi nå ut med sannheten. Bare se på de muslimske landene rundt Israel. Assad kan slakte ned befolkningen i Syria uten at vi blunker, men hvis Israel dreper en palestiner er det galt i medias øyne. Det skjedde et skrifte på 1970-tallet i den norske befolkningen sammen med regjeringsskifte i Israel. Da Israel gikk fra en arbeiderpartiregjering til en høyreregjering, og da hadde Norge en arbeiderpartiregjering.

Gud har en plan for Israel

– Gud bruker Israel som en scene. Han lovet landet til Abraham for så lenge siden. Israel var ingenting før 1948, bare en grushaug. Men se på Israel nå. I 65 år har Israel vært et demokrati, en oase i ørkenen, et sted hvor jødene kan komme hjem. Vi hjelper dem med det. ICEJ finansierer mye av arbeidet for å få hjem jødene. Vi har hjelpeprogram for de fattige i Israel, vi har sosiale hjelpeprogrammer og sykehjem i Haifa for Holocaust-overlevende. På Holocaust-senteret i Yad Vashem har de også sin egen avdeling, og Jerusalem Post har begynt å gi ut et eget kristent bilag som ICEJ lager.

Men hva med palestinerne?

– Palestina var før 1920 hele Transjordan. Palestina eksisterer ikke lenger, Jordan er deres stat nå. Men det blir for enkelt å si at de skal flytte, vi ønsker ikke det. Jeg kommer fra Bærum, og jeg ville ikke flytte til Drammen. Det er en komplisert konflikt, men palestinerne gjør det vanskelig for seg selv. Da Israel ble opprettet gikk muslimske ledere ut og sa at palestinerne skulle midlertidig flytte ut. Det ble krig og palestinerne flyktet. Krig gjør det, det var derfor de mistet sitt statsborgerskap. Palestinerne kunne bodd sammen med jødene i Israel, men det er en mangel på vilje. Sammen kunne jøder og arabere skape et Mekka i araberverdenen, og det er ikke mangel på penger, men på vilje.

– Problemet er heller ikke jødiske nybosetninger. Ifølge internasjonal lov er det Israels fulle rett til å bygge nye bosetninger, og hvorfor skulle de ikke få bo der? Jøder kommer fra hele verden, verdens fire hjørner. Akkurat nå kommer det 7000 jøder fra India, og de trenger jo et sted å bo. Det kommer mange fra Etiopia, og alle disse som kommer fra hele verden klarer jo å integreres, reflekterer Wellerop.

Organisasjonen forteller på sine hjemmesider at de til nå har hjulpet 115 000 jøder “hjem” til Israel.

Kristensionistene er ikke alene om å kritisere den norske mediedekningen av Midtøstenkonflikten. Men om norske medier er for ensidig kritiske til Israel, vil nok mange mene at kristensionistene er for ukritiske i sin støtte til det sionistiske prosjektet. Faktisk adskillig mindre kritiske enn mange israelere selv er. Kan det tenkes at kjærlighet gjør blind?

Religioner.no lenker:

Lenker: