Aktuelt

Makaber mordmyte gjør comeback på lerretet

religioner      |      29/03/2020

Jødehat har sin plass også i kunsthistorien. I denne artikkelen ser vi nærmere på det siste, overraskende tilskuddet i en lang rekke malerier som skildrer jødiske ritualmord på kristne barn. 

Av Kathleen Morley

Den 24. mars publiserte den italienske kunstnere Giovanni Gasparro maleriet Martirio di San Simonino da Trento, per omicidio rituale ebraicosin facebookside. Bare tittelen i seg selv er urovekkende. På norsk vil den kunne oversettes med «Sankt Simon av Trents martyrdom, ved jødisk rituelt drap». Smak på den en gang til: ved jødisk rituelt drap.

Skjemdump Giovanni Gasparros Facebook-side 28.03.2020 kl 11.11

Det er et stort maleri, hele 225 x 150 cm, og muligens er det størrelsen på verket som gjør at kunstneren har gått inn og tatt nærbilder av de ulike delene av maleriet for å vise detaljene i det. Verket er datert 2019-2020, og er utført i olje på lerret. Det er ifølge kunstneren i privat eie (Copyright © Archivio Luciano og Marco Pedicini). Da jeg tok en skjermdump av innlegget om formiddagen 28. Mars hadde innlegget blitt sett av 1200 mennesker, og fått 2600 kommentarer. 

Kunstneren selv kommenterer ikke innlegget sitt, men man kan se i skrivende stund at fra innlegget ble lagt ut og til i dag at han har vært inn på Facebook-kontoen og endret både bakgrunnsbildet og profilbildet sitt. 

Så hvem er kunstneren?

 

Giovanni Gasparro 

På nettsiden hans kan man lese at Giovanni Gasparro er en relativt ung kunstner, født i 1983. Han ble født i kystbyen Bari ved Ardiaterhavet, i provinsen Puglia i Sør-Italia. Han har klassisk kunstutdanning, og ble uteksaminert ved Academy of Fine Arts i Roma i 2007, som elev av maleren Giuseppe Modica, der graden hans også rommer en akademisk del der han skrev en avhandling i kunsthistorie om det romerske oppholdet til Van Dyck. Ifølge et galleri som selger maleriene hans har han “malt i 20 år”, noe som betyr at han må ha begynt sin malerutdanning i ung alder. 

Giovanni Gasparro hadde sin første separatutstilling i Paris i 2009, men siden da har han rukket å ha utallige utstillinger og oppdrag. Motivmessig er maleriene hans ofte knyttet til religiøse tema, og da med et bakteppe av katolsk kristendom. Hans verk har vært  utstilt i flere italienske kirker og basilikaer, inkludert Siena, Trani, Roma og L’Aquila og Malta, Sveits og Hellas. Han har og vært med på å representere Italia under Venezia-biennalen.

I 2011 utførte Gasparro nitten kunstverk mellom alter og altertavle for basilikaen i San Giuseppe Artigiano (XIII sek.), som ble skadet av jordskjelvet i 2009. Ifølge hans egen nettside utgjør dette den største maleri-syklusen for hellig kunst laget de senere årene. Giovanni Gasparro har vunnet priser i Italia, og verkene hans er også kjent gjennom populærkultur: Flere av maleriene hans er brukt som covere på utgivelser med klassisk musikk, og et maleri av Jesu siste måltid er utstilt i filmen Saturno contro av Ferzan Ozpetek. 

På sin egen nettside har Gasparro lagt ut et foto av seg selv foran et av sine malerier. Han står iført dress og holder et knippe rene pensler. Her er han selv iscenesatt.

 

Skjermbilde fra giovannigasparro.com

 

Les mer om maleriet i denne artikkelen: En renessanse for antisemittisk malerkunst? 

 

Maleriet av Simon av Trent

Martirio di San Simonino da Trento, per omicidio rituale ebraico kan beskrives som et klassisk figurativt maleri, med både en størrelse og et utseende som leder tanken hen på kirkeutsmykninger og altertavler. Det består av to deler: 1. Et rektangulært stående format hvor hovedmotivet befinner seg, og et ovalt liggende format øverst, hvor det er avbildet tre svevende nakne engler (i kunsten kalt puttier) med et palmeblad og en krans. 

Hovedmotivet viser mange påkledde voksne figurer som omkranser et nakent barn. Det er til sammen 17 personer i bildet. Tretten er menn i ulik alder, og to er kvinner. Sentralt i maleriet er et nakent barn. Barnet har et et hvitt tekstil rundt halsen, og tekstilet holdes av en mann som er kledd som en rabbi. Barnet er fremstilt med en lysende glorie rundt hodet.

På bekledningen kan man se at de voksne personene i bildet har jødisk bakgrunn: Flere av mennene har kippaer, en kalott som brukes av jødiske menn i synagogen, på hodet. Noen av mennene har pelshatter på, en bekledning som også forbindes med ortodokse jøder i dag. Andre trekk fra hasidisk jødedom er at mennene har langt skjegg og sidelokker som henger ned langs kinnene.

Tre av mennene har en annen bekledning enn resten, og skal nok forestille jødiske geistlige. Det gjelder blant annet mannen som holder det hvite kledet som er i ferd med å kvele barnet i midten av maleriet.

En av kvinnene på bildet har håret dekket til, den andre er fremstilt med oppsatt hår og en gulløredobb, et tegn på velstand. Også klærne til flere av de som utøver udåden viser tegn på velstand. Det er drakter med innsydde gulltråder og blonder. I bakgrunnen til høyre ses den jødiske menoraen, en syvarmet lysestake som ble brukt i tempelet. Nettopp menoraen er et av de eldste symbolene som ble forbundet med jødedommen. 

Ansiktsuttrykkene til mennene på maleriet veksler mellom ondskapsfulle blikk, og latter. Flere av personene holder kniver eller knipetenger, torturredskaper som blir brukt på den uskyldige nakne barnet. Kun en av mennene ser rett på oss, ut av maleriet. Det er en middelaldrende mann med skjegg, som møter blikket vårt som om han har blitt overrasket av vår tilstedeværelse.

Rundt barnet ser vi hender som holder kniver og rettet mot den lille gutten, hender som holder hmn fast, hender med tenger som er i ferd med å påføre ham skader. Hans kropp er utstrakt på samme måte som Kristus på korset, med hendene som en korsfestet, han har et sår på overkroppen (som lansesåret til Kristus på korset?) og den lille guttens ansikt vrir seg i smerte. Tre av skikkelsene nederst i bildet holder fat, som for å samle opp blodet fra den lille.

Det er en grusom scene som viser tortur og drap av et barn. Virkemidlene kunstneren har tatt i bruk er hentet fra en av de mest teatralske malerstilene i vår kunsthistorie, nemlig barokken. Sentralt i barokkens uttrykk er det vi kan kalle iscenesettelse. Komposisjonen til Gasparro bygger på de samme prinsippene som noen av de store malerne fra denne epoken, som for eksempel Caravaggio. Det er skapt en dramatisk lyseffekt ovenfra, med mange slagskygger. 

 

Simon av Trent (1472-1475) i kunsthistorien

Hovedmotivet til Gasparro viser fortellingen om Simon av Trent (Trieste i Nord-Italia). I verkets tittel kalles den nakne gutten for San Simonino da Trento, en tittel som henspiller på at den lille gutten kalt Simon i tidligere tider var regnet som helgen. Simon ble fjernet fra listen over helgener i 1965. Er du interessert i å lese mer om dette finner du en lenke til en artikkel om Simon på nettsiden Katolsk.no. Her kan du også lese om kirkelige lederes forsøk på å bekjempe myten. 

Gasparros maleri viser at han kjenner til andre framstillinger av Simon fra det sørlige Italia. På fronten av Palazzo Salvatori i Trent finner vi en steinmedaljong med Simon i en typisk Kristus-positur. Her knyttes Kristus-skikkelsen til Simon, det «ofrede» barnet. Den jødiske befolkningen i Trento ble beskyldt for å utføre et blodoffer mot den lille gutten i forbindelse med påskehøytiden.

 

 

I en artikkel i Aftenposten fra 2018 peker Ervin Kohn, forstander i det mosaiske samfunn i Oslo, på at våre grenser forflytter seg gradvis ved at vi tilvennes noe langsomt over tid. Som i fortellingen om frosken som blir kokt fordi vannet varmes opp litt etter litt. Det samme skjedde i mellomkrigstidens Tyskland, da propagandaen mot jødene ble normalisert til en «sannhet» gjennom propaganda. Bilder og karikaturer bidro til denne prosessen, for eksempel gjennom framstillinger av «den vandrende jøden», eller karikaturer av jøder med krumme neser som utførte skammelig udåder.

Giovanni Gasparros maleri føyer seg inn i denne tradisjonen, gjennom sine karikerte og fordreide ansikter, og ved å ta i bruk kraftfulle symboler som menoraen. 

Det er spesielt at dette maleriet dukker opp på Facebook midt i en av de største pandemiene i Italias moderne historie. Med tanke på tidligere tiders bruk av den jødiske befolkningen i Europa som syndebukk, blant annet under middelalderens pestutbrudd – og ikke minst fremstillingene av jøder før og under nazismens gjennombrudd i Tyskland – er det bekymringsfullt at et maleri med dette temaet får så mye støtte i sosiale medier. 

Religioner.no-lenker: 

Lenker: 

 

 , , , , , , ,