Megakirker
Det hevdes ofte at størrelsen ikke teller. Fenomenet megakirker er et godt eksempel på at det ikke alltid stemmer, heller ikke i en religiøs sammenheng.
Av Jonathan Nymoen
Spiret til den berømte Krystallkatedralen i Anaheim, California – Wikimedia Commons.
Megakirker er protestantiske menigheter som jevnlig har et oppmøte på mer enn to tusen kirkegjengere i uken. Andre fellestrekk er karismatiske kirkeledere, en populær appell som jevnlig får folk til å reise langt fra sine lokale menigheter, daglige programmer, sosiale arrangementer, det nyeste teknologiske utstyret, og flere hundre frivillige som jobber flere timer daglig.
Det finnes megakirker over store deler av verden. Blant annet finnes det rundt seksten hundre i de sørlige statene i USA. Den største megakirken i verden, Yoido Full Gospel Church, mener at de har en kvart million besøkende i uken, og befinner seg i Seoul, Sør Korea. På en søndag alene har de nærmere femti tusen besøkende. Søndagstjenester blir holdt hele syv ganger. Den blir oversatt til seksten språk, og blir sendt med direkte overføring til flere bygninger i nærheten, slik at også de som ikke får plass i den store forsamlingssalen kan følge med. Det er plass til tjueseks tusen medlemmer i kirken om gangen, og den ledes av David Choi som startet menigheten i 1958 med sin svigermor. Yoido Full Gospel Church har mer enn en million registrerte medlemmer.
Man finner lignende kjempekirker i Brasil og flere afrikanske land. Det er likevel stor usikkerhet rundt medlemstallene, spesielt i de afrikanske og søramerikanske kirkene.
Begrepet megakirke skal ha blitt til i 1983 da avisen Miami Herald refererte til Coral Ridge Presbyterian Church i Florida, med sine 3,400 seter, som forventet at tolv tusen ville møte opp til søndagsgudstjenesten.
Ett viktig fellestrekk ved megakirkene er den karismatiske lederens sentrale posisjon. Pastor David Choi ledet inntil nylig de største gudstjenestene i Yoido Full Gospel Church, noe han mer eller mindre har gjort siden starten. Hans gudstjenester trakk flere hundre tusen mennesker hver uke, ble sent direkte på TV over hele verden, og folk reiste flere timer for å møte opp til søndagspreken.
Nå er ikke karismatiske nøkkelpersoner et nytt fenomen innen religion, men det store antallet mennesker som møter opp jevnlig for å se denne ene personen er noe av et særtrekk ved protestantiske kirker av denne typen. Man kan sammenligne det med de største pop- og rockekonsertene i verden.
Selve gudstjenesten har også trekk som tåler sammenligning med en rockekonsert. Trenden i megakirker er høylydt og sterkt emosjonelt ladet bønn, og en preken som vekker liv i forsamlingen. Det gjøres bruk av høyteknologisk utstyr; projektorer, lydanlegg, store skjermer, og ofte live band.
Resultatet er en storslått og høylydt feiring som alle kan ta del i. Det er flere rapporter som konkluderer med at medlemmer av megakirker føler at forsamlingen er aktiv, levende, har gode verdier og at de klarer å møte utfordringer bedre, til tross for at kirkene har en størrelse som skulle tilsi at det hele ble en nokså upersonlig affære.
Dette bringer oss til den sosiale delen. En megakirke virke som by inni en by. Det er aktiviteter og ulike arrangementer nesten døgnet rundt. Flere hundre frivillige deltar og setter opp alt i fra sosiale sammenkomster til støttegrupper og kurs. Det er et massivt nettverk som befinner seg i og rundt en megakirke.
Kirkene er bygget i moderne stil, ofte med glass og betong. Inni kan de minne mer om kjøpesentre, skoler eller en overdimensjonert husholdning. Det er ikke mye som minner om tradisjonell kirkearkitektur.
Yoido Full Gospel Church er et gigantisk kompleks med flere bygninger. Her kan man finne alt i fra TV-studio, skole, sykehus, bokhandel, kaffebar og lignende. Yoido Full Gospel Church er bygget rett ovenfor det koreanske parlamentet, noe som forteller litt om hvilken maktfaktor megakirkene i noen tilfeller har blitt.
De amerikanske religionssosiologene Scott Thumma og Dave Travis hevde at fenomenet megakirker, deres ledere og deres praksis er noe av det mest innflytelsesrike i vår tids amerikansk religion. Med antallet medlemmer, økonomiske ressurser og høye aktivitetsnivå skal man ikke se bort ifra at megakirker over hele verden setter sitt preg både på kristen praksis, og øver en betydelig sosial og politisk liv innflytelse der hvor de finnes.
Ikke alle kristne ledere er likevel begeistret for megakirkene, og det sterke personfokuset gjør dem også sårbare for skandaler og, i noen tilfeller, uønsket oppmerksomhet fra ordensmakten. Under skal vi se nærmere på tre berømte megakirker.
Skjermdump fra kirkens nettside.
1. Yoido Full Gospel Church:
Den største megakirken i verden, med om lag en million medlemmer, har sitt hovedkvarter i Seoul i Sør-Korea. Kirken ble grunnlagt av pastor David Yonggi Cho i 1973. Kirken har vokst parallelt med protestantisk, og særlig pentekostal, kristendoms sterke fremvekst i Sør-Korea. I dag er mer enn hver fjerde sørkoreaner kristen.
Cho prediker en velsignelse av både sjelen, kroppen og ens materielle velstand. I så måte skiller han seg ikke vesentlig fra andre såkalte velstandsteologer innenfor pinsevekkelsen. Selv om kirken er gigantisk er den delt opp i mindre bønn- og bibelstudieceller som møtes på ukedager. Cho har hatt stor suksess med å oppmuntre kvinner til å lede disse cellene, noe som var uvanlig i den mannsdominerte koreanske kulturen.
Hovedkirken rommer 26 000 mennesker og sentralt plassert like ved den koreanske nasjonalforsamlingen. I tillegg har man opprettet en rekke satelittkirker i Seoul og andre deler av Korea for å dekke kirkeromsbehovet for den stadig økende medlemsmassen.
I likhet med flere andre megakirker har ledelsen i Yoido Full Gospel Church hatt konflikter med skattemyndighetene. Den 20 januar ble Davig Yonggi Cho dømt til tre års fengsel for å ha unndratt milliarder av kroner i skatt.
Den universelle kirke av Guds rike ( Igreja Universal do Reino de Deus) – Wikimedia Commons.
2. Universal Church of the Kingdom of God ( Igreja Universal do Reino de Deus).
Den universelle kirke av Guds rike ble grunnlagt i Brasil i 1977. Fra begynnelsen av 1990-tallet begynte den å spre seg til en lang rekke andre land. Først og fremst i Afrika, men også India.
UCKG (forkortelse av det engelske navnet Universal Church of the Kingdom of God) har vært omgitt av skandaler og kontroverser, både i Brasil og flere andre land hvor kirken har etablert seg. I Vesten har det som oftest dreid seg om økonomiske spørsmål, slik som skatteunndragelser. I Afrikanske land, og også hjemlandet Brasil, har det også vært snakk om konflikter og krenkelser av andre trossamfunn, slik som katolikkene.
Kirken forfekter en såkalt velstandsteologi, hvor man tenker seg at absolutt tro og hengivenhet vil bli belønnet med materielle goder i dette livet. Edir Macedo, kirkens grunnlegger har i hvert fall beriket seg selv. I prosessen har han flere ganger blitt tiltalt for ulike forhold som dokumentforfalskning, hvitvasking av penger og underslag av veldedighetsbidrag.
Han har imidlertid ikke blitt dømt, og hans politiske makt ble åpenbar da Brasils president Dilma Rousseff utnevnte Macedos nevø, Marcello Crivella, til fiskeriminister, til tross for at han innrømte at han ikke hadde greie på fiske.
3. Crystal Cathedral Ministries
Den berømte krystallkatedralen er ikke lenger noen megakirke. I hvert fall ikke i følge den ovenstående definisjonen som ekskluderer menigheter innenfor Den katolske kirke. Den er derimot et veldig godt eksempel på den voldsomme dynamikken som finnes i innenfor den protestantiske karismatikken hvor en menighet kan vokse til svimlende høyder for så å kollapse straks vitaliteten forvitrer.
Kirkens forgjenger, The Garden Grove Community Church ble grunnlagt av Robert H. Schuller i 1955. Denne kalvinistiske menigheten holdt opprinnelig gudstjenester i en drive in-kino, men sterk vekst krevde stadig større lokaler. I 1981 var menigheten stor og velstående nok til å flytte inn i et av de mest spektakulære kirkebyggene i moderne tid, den såkalte Krystallkatedralen.
Det praktfulle kirkebygget kostet likevel sitt, også i drift, og menigheten hadde problemer med å betale regningene sine. I 2010 slo kirken seg konkurs, og etter en iherdig pengeinnsamling ble bygget kjøpt opp av Den katolske kirke. Det ligger en viss symbolsk seier for Den katolske kirke i dette oppkjøpet, ettersom katolisismen har vært i tilbakegang i USA, og på den vestlige halvkule forøvrig.
Religioner.no lenker:
- Det er størrelsen det kommer an på
- Religiøse seiersmonumenter?
- Metalltyver – vår tids gravplyndrere?
- Gabriel besøker Kampen kirke
- Gabriel besøker Oslo 2. baptistmenighet
- Gabriel besøker Hellige Olga kirke
- Gabriel besøker Hope Christian Fellowship Church
- Gabriel besøker Den amerikanske kirken i Oslo
- Gabriel besøker Oslo International Church
- Gabriel besøker St Edmund-kirken
- Gabriel besøker Oslo domkirke