Muslimer bør stemme på De kristne
Erik Selle er optimistisk foran høstens valg. Og flere enn hans trosfeller bør stemme på De kristne, ifølge lederen for Norges ambisiøse nye kristenparti.
Av Hans Olav Arnesen
Erik Selle
Erik Selle er en travel mann. Politikk og valgkamp kombineres med forretningsdrift. Ikke desto mindre virker Selle både opplagt og avslappet da han omsider får ryddet tid til et intervju.
Han har valgt å møtes på Operaen, et praktbygg som Selle åpenbart nyter synet og opplevelsen av. Likevel skinner det gjennom at Selle generelt er skeptisk til denne typen milliardinvesteringer. Kan hende er Operaen unntaket som bekrefter regelen om at måtehold rekker lengst, også for det offentlige.
Operaen har blitt et populært turistmål, og før vi får satt oss ned tilbyr Selle seg å ta bilder for et ungt, utenlandsk par. Han tar seg god tid, går ned i knestående og knipser i vei fra en rekke vinkler. Det er tydeligvis alltid tid nok til å gi en hjelpende hånd til turister, selv om man ikke selv tar seg særlig tid til ferie.
Frihet, trygghet og kristne verdier
Det er en rekke småpartier som kan gjøre det bra ved høstens valg. Rødt tegner til å gjøre det skarpt i nord, og Miljøpartiet de grønne har også muligheten til å sikre seg ett og annet mandat. De kristne har et stykke lenger å gå, men ingenting er umulig. Men hvorfor trengs det et nytt kristent parti?
– Norge er bygget på en kristen grunnvoll som blant annet rommer respekt for enkeltindividet og likhet for loven i et rettsamfunn. I de siste åtte årene har Den rødgrønne regjeringen drevet en bevisst nedbygging av kjerneverdiene som gjør Norge til et kristent samfunn, sier Selle og legger til:
– Mottoet til De Kristne er: “Frihet og trygghet for alle skal gjelde for alle”. Det gjelder det ufødte liv, ved livets avslutning og selvsagt kristen, hindu, muslim, homofil eller heterofil, sier Selle som ikke mener sosialistiske land, eller land med sharialov er eksempler på samfunn vi bør lære av.
Er Norge et kristent land i dag da?
– Det er vanskelig å definere, mener Selle.
– Målet vårt er uansett ikke å kristne landet, men å videreføre de kristne verdiene. For eksempel rettighetene til kristne skoler og kampen mot mobbing blant barn og ungdom. I den offentlige skolen lar ikke mobbing seg eliminere, hevder Selle som mener privatskoler kan være svaret på det problemet.
Vi ønsker ikke ideologisk ensretting.
– Vi tror på entreprenørskap og konkurranse som en måte å sikre en bedre skolehverdag.
Men er det ikke en fare for segregering dersom kristne barn går på kristne skoler, muslimske barn på muslimske skoler etc.?
– Nei. Det er bare å se på den katolske skolen St. Sunniva som antagelig er best på integrering. Og vi ønsker én læreplan, men den skal ikke være sosialistisk. Vi ønsker ikke ideologisk ensretting.
Kan ikke verdiene du kaller kristne også forankres i andre religioner og livssyn?
– Nei, jeg tror det er Bibelen. De ti bud. De verdiene kommer ikke naturlig, men er noe som må læres. Man trenger ikke lære barn å være slemme mot hverandre, men de må læres, av autoriteter, til å være gode mot hverandre.
Ekteskapet er en lønnsom institusjon
Det står i partiprogrammet deres at dere vil: “(…) løfte frem det livslange, monogame forholdet som norm og ideal, og definere ekteskapet som en livslang union mellom én mann og én kvinne.” Betyr det at dere er motstandere av skilsmisse?
– Nei. Ikke som et politisk parti, fastslår Selle som trekker frem Martin Luthers toregimentslære og det faktum at heller ikke Jesus var noen politisk leder, som eksempler på at politikken er en egen arena.
Jeg er egentlig en myk mann.
– Men jeg tror at alle som går opp et kirkegulv, eller hva man nå gjør, har et mål at dette skal vare og det er opp til oss å gi incentiver og ordninger som gjør det lettere å nå det målet, sier Selle som mener skilsmisser ikke kun er en privatsak.
– Skilsmissene påfører samfunnet og individet store kostnader, sier Selle og fortsetter:
– Samfunnet tar utrolig lett på skilsmisse idag. Vi er ikke forbudspartiet, men jeg vil for eksempel se på hvordan man kan bruke skattereglene for å gjøre det lettere å holde sammen.
De kristne og Selle vil at det skal være helt opp til foreldrene hvordan de fordeler foreldrepermisjonen mellom mor og far. Selv valgte Selle å være mye hjemme med barna da de var små.
– Jeg er egentlig en myk mann, påstår Selle. – Jeg har tatt noen økonomiske valg i mitt liv, som å være tilstede når barna er små, som har kostet meg blant annet pensjonspoeng, sier Selle som ikke gir inntrykk av å angre på disse valgene.
– Jeg ønsker at mammaer og pappaer skal kjenne at samfunnet gir dem selvtillit og ønsker at de skal lykkes som foreldre og ektefeller.
Men kan ikke polygame ekteskap fungere like godt da?
Selle humrer litt over spørsmålet.
– Ett eller annet sted må man ha et kulturelt kompass. Ideen om et verdinøytralt samfunn eksisterer ikke. Verdigrunnlaget ligger alltid i bunn, hevder han.
Det er like ille at homo er et skjellsord som at jøde er et skjellsord.
– Ateistiske sosialister har også en moralsk bunnlinje med ting de mener er rett og galt. Det må være en viss konsensus og en felles plattform. Vi vil ha frihet, men med grenser, ellers blir det lovløshet, sier Selle som nå åpenbart er inne på et tema han liker å snakke om.
– Jo lenger jeg lever, jo mer blir jeg klar over at man må ha et avklart verdigrunnlag. Bibelen sier at Gud innstiftet ekteskapet mellom mann og kvinne. Enheten mellom mann og kvinne er et sivilisasjonsbyggende prosjekt.
Antihomofilt parti?
Dere er imot likekjønnede ekteskap og mener at støtte til assistert befruktning skal være forbeholdt heterofile par. Er dere antihomofile?
– Nei, vi er ikke antihomofile, kommer det kontant fra Selle. – Det er like ille at homo er et skjellsord som at jøde er et skjellsord, fastslår Selle: – Er det noen homofile som opplever vold kan de komme til meg, jeg skal være den første til å forsvare dem.
Selle synes likevel at antidiskrimineringsarbeidet har gått for langt og har blitt diskriminerende den andre veien. Det er ikke mulig å kritisere den likekjønnede ekteskapsloven lenger, mener han:
– Bibelen sier at alle mennesker er født i Guds bilde. Derfor skal alle også behandles med respekt. Men ekteskapets natur er en relasjon mellom mann og kvinne.
Men hva med partnerskapsloven? Er det greit om homofile lever i partnerskap dersom ekteskapsinstitusjonen blir forbeholdt heterofile?
– Jeg tror at alle egentlig forstod at partnerskapsloven i sin tid bare var et skritt på vei mot likekjønnede ekteskap, sier Selle som mener at den nye ekteskapsloven også kan lede til ytterligere liberalisering på områder som for De kristne er etisk betenkelige. Blant annet innenfor surrogati og likekjønnet reproduksjon.
– Barn trenger å vite hvem deres mor og far er, og det å få barn til enhver pris er ingen menneskerett.
Men benyttet ikke Sara og Abraham en form for surrogati da de brukte slavekvinnen Hagar til å bære frem et barn for Abraham?
– Jo, men så sliter vi jo med problemene i Midtøsten ennå, kontrer Selle.
– Det var fleipete sagt, men vi ønsker en NOU, eller en konsekvensanalyse om du vil, om ekteskapsloven.
Muslimske velgere
Dere advarer ganske kraftig mot islamsk påvirkning. De kristne mener det er viktig å ta utfordringene knyttet til innvandring av muslimer på alvor for: ”(…) å bevare Norge som et land mennesker kan flykte til, og ikke må flykte fra,” står det i programmet. Hva innebærer det i praksis? Vil dere ha mindre innvandring fra muslimske land?
– Her kommer du inn på to diskusjoner på en gang, sier Selle som hevder man bør skille mellom integreringsutfordringer for innvandrere og selve innvandringen. Organisasjonen Åpne Dører lager årlig en indeks på land som er verst på forfølgelser og brudd på menneskerettighetene i verden. Der kommer mange muslimske land høyt på listen.
– Vi ser også spenninger i Europa i forhold til blant annet antisemittisme og for eksempel konvertitter som blir møtt med vold og trusler.
Er det alltid riktig å trykke ting selv om de selger?
– Vi ønsker å bygge et samfunn som også er trygt for muslimer, sier Selle som i et større perspektiv mener det er et faktum at: – Islam som premissleverandør har utfordringer.
Selle er heller ikke begeistret for kvinnesynet man finner i muslimske kulturer, og synes det er underlig at ikke sosialistene tar et klarere oppgjør med dette.
– Jeg tror du vil finne meg fremst i kvinnekampen, hevder Selle. Han mener at det likevel kan være områder hvor De kristne kan samarbeide med islamske grupperinger.
– Det er mange muslimer som er enige med oss i flere spørsmål. For eksempel i kampen om å bygge opp under familiens verdi vil islam være en alliert, men parallelle lovsystemer i form av shariadomstoler vil vi ikke akseptere.
Bør muslimer stemme på De kristne?
– Ja, jeg synes det. Det er jo sider ved det norske samfunnet som er foruroligende. Noen ganger må samfunnet sette grenser.
Selle mener for eksempel at de som leverer pornografi på nettet og TV må innføre et filter, og at pornobladene ikke bør stå synlig plassert i kioskene og butikkene.
– Man gjemmer bort snusboksen og røyken, men ikke nakne damer.
Du vil altså gjemme bort pornobladene, men hva med Dagbladet for eksempel, som ofte har nesten like mye nakenhet?
– Jeg leser sjelden Dagbladet, men vi skal ikke hindre dem i å trykkes. Men det påligger både redaktører og journalister et ansvar. De må ikke vise alt. Er det alltid riktig å trykke ting selv om de selger?
Selle er overbevist om at mediene er seg svært bevisst sin påvirkningskraft.
– De vet jo selv at de former opinionen, det er jo derfor de liker jobben sin.
Gradvis selvberging for Den norske kirke
I programmet deres står det at dere vil gjøre trossamfunnene mindre avhengig av staten og istedet legge til rette for skattefratrekk på gaver og donasjoner. Ønsker dere å fjerne statstøtten til tros- og livssynsorganisasjoner fullstendig?
– Vi ønsker å sette en kurs. Vi ønsker å være tydelig på at trossamfunnene bør ha rett til skattefradrag. Vi ønsker ikke et samfunn hvor det offentlige griper inn i driften av trossamfunnene.
Men hva med Den norske kirke? Er det ikke slik at mange av kirkens medlemmer ser på den som et velferdsgode og ikke er forberedt på hva det vil si å bidra til driften av den? Vil Den norske kirke kollapse om den mistet statsstøtten?
– Du har rett i de observasjonene. Det er mange lokale kirker som ikke bærer kostnadene ved sin egen drift. Vi må nok stikke fingeren i jorda og erkjenne at Den norske kirke er i en spesiell situasjon. Det er ikke lurt å fjerne støtten med en gang. I stedet bør kirken over tid bære en større del av kostnadene selv, sier Selle som uansett mener at særlige kostnader knyttet til bevaring av historiske bygg og lignende må bekostes av staten.
Økonomiske privilegier kan likevel også føre til slapphet. Men Den norske kirke har også sine fortrinn ifølge partilederen:
– Kirken er viktig for landet på samme måten som kongehuset er det. Vi så det veldig tydelig etter den 22. juli.
Ifølge dekan ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, foregår det en “skjult” debatt innad i Den norske kirke, om hvorvidt medlemmer uten en personlig kristentro egentlig bør få ha tilhørighet i kirken. Har du noen formening om det?
– Nei, som partileder har jeg ikke det. Slikt må Den norske kirke få lov til å finne ut av selv.
Ville dere tillatt ikke-kristne å besitte verv i partiet?
– Nei. Vi som var med på å stifte partiet mente at bekjennelsesparagrafen var en viktig sak. Ikke-kristne kan godt være medlemmer, men for å kjempe for de verdiene vi står for må man tro på dem. Bekjennelsesparagrafen er viktig for å sikre slagkraft. Ellers er det åpent. Vårt politiske prosjekt er jo samarbeid og det er nok mange på Stortinget som har mye å lære meg.
Hva med katolikker?
Selle virker litt overrasket over spørsmålet. – Det er fritt frem, selvfølgelig.
Hva er galt med KrF?
– Det er ikke noe galt med KrF som parti. Vi vil derimot utfordre dem på å være tydeligere på hva de står for, sier Selle.
– De har vært uforsonlige på ikke å samarbeide med Frp og kan derfor ha skylden for at de rødgrønne nå har styrt i åtte år. Det mener vi er feil kurs.
Men kan det ikke tenkes at dere selv ender opp med å gi de rødgrønne åtte nye år ved å ta velgere fra KrF og Frp uten å vinne noe eget mandat?
– Nei, slik tenker vi ikke. Vi gir velgerne et valg, sier Selle og fortsetter:
– Det fantastiske med demokratiet vårt er at den høyeste autoritet i landet vårt er valgdagen. Politikernes oppdrag er å være klare på hva de selv står for.
Erik Selle på Oslo Symposium 2013.
Guddommelig inngripen i politikken?
Tror du Gud kan gripe direkte inn i norsk politikk?
– I vanskelige tider kan man jo be Gud om beskyttelse. I Bibelhistorien leser vi for eksempel om da perserkongen Kyros hjalp jødene hjem fra Babylon. Det er ikke alltid man kan se hvordan, men jeg tror for eksempel man kan søke Gud i en krisetid, sier Selle som tror det kan være flere som ber til Gud i skjul enn i full åpenhet.
– Jeg tror det er mange som ber til Gud under dyna. Jeg tror det er viktig og godt for folk.
Vil du be om veiledning av Gud til å lede som politiker?
– Ja, jeg tror egentlig det. Jeg ber jo til Gud om at han skal gi meg visdom. Men andre må vurdere resultatene og fruktene.
Hvilket kirkesamfunn tilhører du?
– Jeg har tilhørighet til Den norske pinsebevegelsen, men jeg er en vandrer og jeg er oppvokst i statskirken. For mange er kirkesamfunn mindre og mindre viktig i dag.
Hva er din sterkeste religiøse erfaring?
– Det er ikke relevant for den rollen jeg nå bekler. Men den tryggheten jeg har inne i meg om at Gud finnes er den mest kontinuerlige tryggheten ved å finne troen, eller kanskje ved at troen finner deg.
På Oslo Symposium, hvor Erik Selle holdt et innlegg i selskap med kjente rikspolitikere som Erna Solberg, Siv Jensen og Knut Arild Hareide, var et gjennomgående tema ønsket om at Norge skulle oppleve en ny vekkelsesbølge. Tror Selle det er håp om en ny vekkelse her til lands?
– Ja. Jeg håper det blir som Hans Nielsen Hauge-vekkelsen, sier Selle som mener dette vil være en god ting for landet. Han minner om at arbeiderbevegelsen og lekmannsbevegelsen ofte var allierte i viktige spørsmål gjennom nyere norsk historie.
– Arbeiderbevegelsen og vekkelsesbevegelsen stod sammen i kampen mot alkoholmisbruk og i støtte til Israel. Ser man litt tilbake i tid må det ha vært en drøm å jobbe med en mann som Haakon Lie for eksempel.
Tror du Djevelen kan gripe inn i norsk politikk?
– Jeg tror på det personlige ansvar. På Religioner.no kan det være spennende med religionsfilosofiske diskusjoner og lignende, men i denne sammenhengen, som politiker, synes jeg det er irrelevant. Hva du tror ligger bak valgene er uviktig, man må selv stå for sine valg. Det er derfor vi har et rettssystem og konsekvenser.
Til sist, må det er mirakel til for at De kristne skal komme på Stortinget?
– Nei. Velgergrunnlaget er der. Det står på om hvorvidt vi er dyktige nok. Lykkes vi med å kommunisere vårt budskap og fremstå med troverdighet så er velgerne der.
Muligheter og utfordringer
Det er få, om noen, politikere som kommuniserer sitt budskap tydeligere enn Selle. Svært mange spørsmål blir besvart med et kontant ja eller nei.
Og De kristne fyller vitterlig et hull i den norske partifloraen. Mange på høyresiden her til lands har nok ventet på et parti som er konservative i mer enn navnet, og som er mer opptatt av verdi- enn kalkulatorpolitikk.
Som et flunkende nytt parti, ihvertfall ved stortingsvalg, har de likevel betydelige utfordringer. For det første må de overbevise velgerne om at en stemme til De kristne ikke er en stemme tapt, men at de virkelig har muligheten til å vinne mandater. Og til sist er det spørsmålet om hvorvidt ikke-kristne konservative føler seg komfortable med å stemme på et parti de ikke selv vil kunne besitte verv i?
Svaret får vi i september. Følg med på Religioner.no for flere partilederintervjuer med fokus på verdispørsmål og religions- og livssynspolitikk.
Religioner.no lenker: