Myter blir vitenskap for indiske skolebarn

religioner | 30/12/2014

Statsminister Narendra Modi har store planer for Indias fremtid. Når han omgir seg med akademiske konspirasjonsteoretikere og utnevner en tidligere såpestjerne til utdanningsminister spørs det likevel om unge indere vil få den utdanningen de trenger for å innfri ambisjonene.

Av Ole Kristian Myren

Narendra Modi. Foto: Norbert Schiller.

Siden hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) og partiets leder Narendra Modi kom til makten i våres så har utdanning i India endret seg i hindusjåvinistisk retning.

I Pakistan har utdanning lenge bokstavelig talt vært under angrep fra radikale elementer. Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP) stod i 2012 stod bak likvideringsforsøket på Malala Yousafzai. Nylig gjennomførte gruppen et makabert terrorangrep på en skole i Peshawar hvor 132 mannlige elever mellom 10-20 år ble drept.

Sett i lys av disse handlingene står situasjonen langt bedre til i India. Likevel foregår det også her en påvirkning fra fundamentalistiske krefter. Forrige gang BJP ledet en regjering, 1998-2004, innførte de omfattende endringer innen utdanningssektoren. Disse ble riktignok senere reversert av den neste regjeringen ledet av det sekulære Kongresspartiet.

Hindunasjonalister har i lang tid vært særlig opptatt med å omskrive indisk historie – og ikke minst innføre disse endringene i skolebarns pensum. Hovedfokuset er på å fremheve den sagnomsuste vediske sivilisasjonen som endte rundt 500 f.Kr. Blant mange hinduer ses dette på som en gullalder preget av fred og velstand på grunn av at hinduistiske tradisjoner og påbud ble etterfulgt.

Denne lengselen mot en utopisk svunnen tid er ikke helt ulik islamisters glorifisering av kalifatene som fulgte etter profeten Muhammeds død. En annen essensiell del av hindunasjonalisters ofte kontrafaktiske historietolkning er å nedvurdere de ulike muslimske herskerne som styrte store deler av India fra 1200-tallet frem til 1858, da subkontinentet offisielt ble en del av det britiske imperiet.

Elefantgud et bevis på at plastisk kirurgi er en indisk oppfinnelse

Ettersom BJP etter det forrige nasjonalvalget har større politisk kapital enn noensinne så er det ikke overraskende at store endringer allerede er i gang. En sentral skikkelse i dette arbeidet er Dinanath Batra, leder av Shiksha Bachao Andolan («Bevegelsen for å redde undervisningen»).

Batra ble i februar omtalt her på Religioner.no. Da hadde han lyktes med å presse forlaget Penguin til å trekke tilbake den anerkjente hinduisme-eksperten Wendy Donigers alternative fremstilling av hinduistisk historie. Dinanath Batra har nå vokst frem som den kanskje fremste akademiske forkjemperen for en hindunasjonalistisk historiefortolkning.

I juni ble flere av hans bøker introdusert som obligatorisk pensum ved barne- og ungdomsskoler i Gujarat. I disse bøkene blir det blant annet oppfordret til at man ikke skal blåse ut lys på bursdagen sin, siden det er en «vestlig tradisjon». I tillegg slår Batra fast at ethvert kart over India må fremstille land som Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka som en integrert del av den indiske republikken.

Statsminister Narendra Modi er tidligere delstatsminister i Gujarat og de omtalte bøkene inneholder en personlig melding fra ham. Likevel var det overraskende da Modi i oktober snakket til en forsamling i Mumbai om forbindelsen mellom indisk mytologi og medisinsk forskning.

Er guden Ganesh et tidlig eksempel på plastisk kirurgi? Foto: Kushi – Wikimedia Commons.

Her hevdet han at krigerhelten Karna fra hindu-eposet Mahabharata, var et bevis på at genforskning oppstod i India (Karna ble ifølge legenden født utenfor morens livmor). Videre argumenterte Modi at Ganesh, en populær hindugud med elefanthode og menneskekropp, var et klart tegn på at en plastisk kirurg må ha vært tilstede.

Disse mildt sagt kontroversielle uttalelsene fikk relativt liten oppmerksomhet i indisk presse. En grunn til dette kan være at Modis kommentarer sannsynligvis ikke tolkes helt bokstavelig. Kanskje anses de mer som en generell oppfordring til at indere skal være stolte av sin historie og ikke føle seg underlegne vestlig innflytelse. Likevel er det foruroligende for mange at lederen for verdens største demokrati kan tillate seg en slik nærmest konspiratorisk historiefortolkning.

Statsminister Modi og BJP har lovet sine velgere økonomiske utvikling og at India på ny skal bli en stormakt. Da bør store reformer i landets dysfunksjonelle utdanningssektor ses på som en grunnleggende forutsetning. Derfor er det synd at det at det allerede synes klart at maktposisjoner deles ut på grunnlag av hindunasjonalistisk kredibilitet fremfor meritokratiske standarder.

I juli ble professor Y. Sudhershan Rao ansatt som leder for Indisk råd for historisk forskning («Indian Council of Historical Resarch»). Ansettelsen ble kraftig kritisert på bakgrunn av Raos heller middelmådige akademiske bakgrunn.

I tillegg er heller ikke Rao redd for alternative historiske tolkninger. Han har blant annet uttalt at de hinduistiske eposene, som ble skrevet for mer enn to tusen år siden, er basert på faktiske hendelser fordi mennesker på den tiden ikke hadde utviklet fiksjon som litterær sjanger. Denne bokstavelige historiefortolkningen er grunnlaget for Raos påstander om at indere for allerede rundt 5000 år siden benyttet seg av flyvemaskiner og behersket stamcelleforskning.

Missefinalist med seksdagers “utdannelse” ved Yale ble utdanningsminister

Stort oppstyr ble det også rundt ansettelsen av Smriti Irani som utdanningsminister i Modis regjering. Det ble kjapt klart at hun hadde løyet om sin egen akademiske bakgrunn fra University of Delhi. I virkeligheten har hun kun fullført 12 år grunnskoleutdanning.

Da Irani som følge av dette ble beskyldt for å være ‘anpadh’ (analfabet), svarte hun sine kritikere ved å hevde at hun hadde en grad fra anerkjente Yale University i USA. Det hele ble nokså farseaktig da det viste seg at «graden» hun refererte til var et seks dagers ledelseskurs hun hadde deltatt på sammen med andre indiske politikere ved Yale i 2013.

Irani kan heller ikke beskyldes for å ha tung intellektuell ballast fra arbeidslivet. Etter å ha nådd finalen i Miss India i 1998 gikk hun for alvor inn i Indias underholdningsindustri. Fra 2000-2008 spilte hun hovedrollen i en av Indias mest populære såpeoperaserier, Kyonki Saas Bhi Kabhi Bahu Thi («Fordi svigermor en gang også var svigerdatter»), og ble samtidig engasjert i politisk arbeid.

Som utdanningsminister har Irani klart seg overraskende bra. Den største kontroversen hittil er rundt hennes avgjørelse om å fjerne tysk som valgfritt tredjespråk i indiske skoler for å erstatte det med sanskrit. Det klassiske språket sanskrit blir ofte sett på som en forutsetning for den vediske gullalderen og blir trykket til mange hindunasjonalisters bryst. Medaljens bakside er at det av mange indere samtidig oppfattes som et elitespråk som ble brukt til å undertrykke lavere kaster.

Enkelte hevder at sanskrit har iboende kvaliteter som unge indere behøver for å stå best mulig rustet i møtet med en globalisert verden. Likevel bør det innvendes at sanskrit er et svært komplisert språk. Tradisjonelt sett anslås det at ni år med intensive studier trengs for å beherske språket fullt ut. Kanskje er dette en av grunnene til at sanskrit i dag regnes som et tilnærmet «dødt språk», på linje med latin.

Litt på siden av denne debatten lanserte Uma Bharti sin egen visjon for sanskrit. Bharti er for øyeblikket minister for vannressurser og samtidig en av de mest kjente forkjemperne for hindunasjonalisme. Ifølge henne bør sanskrit, istedenfor hindi, ta over for engelsk som et slags lingua franca i India. Videre hevdet hun at det allerede er flere mennesker i India som kan snakke og forstå sanskrit enn engelsk. Dette er omtrent på linje med å hevde at flere nordmenn er flytende i latin enn i engelsk.

En fabrikert annonse fra den indiske satiresiden Faking News som gjør narr av Smriti Iranis nokså lettvinte utdanningsløp. Kilde: Faking News.

Prioriterte ministerarbeidet fremfor Bollywood

Utdanningsminister Irani har proklamert at forslag til store reformer innen utdanningssektoren vil bli lagt frem tidlig i 2015. Derfor var det nok en god beslutning av henne at hun i siste liten trakk seg fra filmingen av ‘All is Well’, som var ment å starte i januar. Dette var en rolle hun takket ja til før hun ble utnevnt til utdanningsminister, og ville markert Iranis Bollywood-debut. Hun var ifølge seg selv fortvilet over at hun ikke kunne finne nok tid i kalenderen, men som utdanningsminister for nesten en femtedel av jordens befolkning innså også hun at «(…) I have a larger role to play and have a duty towards our nation.»

Modis holdning til utdanning eksponerer svært tydelig et fundamentalt problem i statsministerens visjon for India. Han har klare mål for hvordan han ønsker å føre landet inn i en ny tidsalder preget av økonomisk oppgang og etablere India som en fredelig internasjonal stormakt. Likevel blir han holdt tilbake av mange av sine egne støttespillere som søker seg mot en antimodernistisk «gullalder».

Uavhengig av hvilke krefter som vinner denne dragkampen vil det bli vanskelig for Indias unge mennesker å finne gull, om kvaliteten på utdanningen deres minner mer om gråstein.

Om Modi og Batra:

Om Smriti Irani:

Om sanskritdebatten:

Religioner.no lenker:

Relatert

Hinduisme, hindunasjonalisme, India, kontrafaktisk historie, Narendra Modi, politikk, utdanning