Aktuelt

Norske ungdommer går en trist vår i møte

Kai Westergaard      |      27/03/2020

Våren er vanligvis full av høydepunkter for norske ungdommer. Koronaviruset har endret på det.

Av Kai Erik Westergaard

 

 

Våren er tiden for ritualer som markerer overgangen mellom barndom og voksenliv. Fremst av disse er konfirmasjon. Hele 56 % av norske femtenåringer ble i 2018 konfirmert i Den norske kirke, ifølge SSB. 19 % ble konfirmert i Human-Etisk Forbund. I tillegg finner konfirmasjoner sted i en rekke andre kirkesamfunn, såvel som i livssynssamfunnene Humanistforbundet og Holistisk Forbund. 

I forrige uke ble det klart at koronautbruddet får konsekvenser for vårens konfirmasjoner. Den norske kirke var først ute med å sende ut en pressemelding hvor de anbefalte at konfirmasjonene utsettes til høsten. Konstituert preses, Atle Sommerfeldt, hadde følgende kommentar i pressemeldingen: 

– Vi ønsker å åpne kirkerommene våre så snart som mulig, men vi vet ikke hvor lenge denne spesielle situasjonen vil vare. For mange er konfirmasjon en stor familiebegivenhet, og jeg har forståelse for at dette er krevende.

Også den tradisjonelle konfirmantundervisningen må vike for smittevernhensyn, men Den norske kirke har et digitalt alternativ tilgjengelig i form av “nettkonfirmant”, en løsning utviklet av Sjømannskirken med henblikk på ungdommer bosatt i utlandet. 

Human-Etisk Forbund fulgt opp og sendt ut en epost til konfirmantene og deres foresatte om at de humanistiske konfirmasjonene ble utsatt frem til sommeren. Dette ble omtalt i VG.

Også Humanistforbundet utsetter sine konfirmasjoner. I en epost til Religioner.no har generelsekretær i Humanistforbundet, Børre Sørdahl, følgende kommentar: 

– Vi er veldig lei oss for det må bli slik og forstår at mange unge kan bli skuffet, men vi anser det ikke som forsvarlig å gjennomføre flere kurskvelder eller avslutningsseremoni slik situasjonen er nå. Konfirmasjonen er en stor og viktig milepæl for mange unge mennesker. Feiringen bør derfor være en udelt positiv opplevelse i godt og nært fellesskap med familie og venner, helt fri for frykt for smitte og sykdom. 

Den katolske kirke i Norge har også valgt å utsette sine konfirmasjoner. og Bbiskop i Oslo katolske bispedømme Bernt Eidsvig har følgende kommentar til det, ifølge Samarbeidsrådet for tros- og livssyns nettside: 

– Dette er første gang konfirmasjoner er utsatt på ubestemt tid og offentlige messer er avlyst. Vårt instinkt er å samles til gudstjeneste, men nå gjør vi det motsatte. Det er et dilemma, men folks helse må få prioritet, og vi søker andre måter å fylle de åndelige og religiøse behov.

Øvrige kirkesamfunn har ennå ikke konkludert med hva som vil skje med konfirmasjonene, sier generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen til Trooglivssyn.no. Han mener det likevel ligger an til at de blir utsatt. 

– Vi er klar over at konfirmasjonene betyr mye for mange unge gutter og jenter, men det er også helt vesentlig at norske kirkesamfunn gjør sitt ytterste for å bidra til smittebegrensningen, sier Hermansen til Trooglivssyn.no. 

 

Russefeiring 

De færreste vil nok mene at dagens norske femtenåringer er å regne som voksne, med eller uten konfirmasjon. Sånn sett er det kanskje russefeiringen, som feirer avslutningen på tretten års skolegang, som markerer overgangen fra barne- til voksenstatus best. 

Også russefeiringen ligger an til å bli avlyst eller utsatt. Rent praktisk er det umulig å feire den på tradisjonelt vis ettersom større ansamlinger av mennesker resulterer i bøtelegging. Mange sytten- og attenåringer  har alt investert mye tid og penger i russeforberedelsene. Blant annet har enkelte brukt syvsifrede beløp på russebusser. Nå kan det se ut til at mye av dette er forgjeves, selv om det ytres håp om en slags feiring i sommermånedene. 

En russejente fra Romerrike har følgende kommentar til NRK: 

– Gruppa vår «Fuck The Rules» gikk sammen til å bli en buss for 2 år siden. Utrolig mye penger har gått til bussen, sanger, logoer, slippfester, tekstil og klær.

 

Ikke bare ungdommer som lider som følge av avlyste eller amputerte ritualer

Våren er full av samfunnsritualer som 17- mai-feiringen, frigjøringsdagen og 1. mai-feiringen. Heller ikke disse feiringene vil kunne gjennomføres på tradisjonelt vis. Det er nok et stort tap for mange, uavhengig av alder. 

Videre vil andre overgangsritualer som eksempelvis bryllup og begravelser kun kunne gjennomføres i svært små forsamlinger, under 50 stykker og med minst en meters avstand. 

Bryllup kan utsettes. Det har da også svært mange gjort, ifølge avisen Vårt Land. Andre har valgt å gjennomføre vielsen uten familie og venner tilstede. Morten og Johanne Føreland valgte å gifte seg i skogen. 

– Det var ekstremt stressende og vondt, når vi så at bryllupet vi hadde sett for oss raknet litt etter litt, sier Morten Føreland til Vårt Land. 

Begravelser er ikke like lett å utsette. Det medfører at den avdøde nå stedes til hvile uten at alle de som ønsker det, og kanskje har et emosjonelt behov for det, får være tilstede og si ordentlig farvel. 

 

Hvor viktig er ritualer? 

Er det så farlig? Hvor viktig er egentlig slike ritualer for folk? Vi har spurt professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø, om nettopp det: 

– Overgangsritene spiller ikke bare en sentral rolle i de fleste religionene, men det er samtidig noe av det som henger mest igjen i mer sekulariserte samfunn. Selv mennesker som aldri ellers er i en kirke, vil komme for et bryllup eller en begravelse, gjerne i hovedrollen, forklarer Endsjø. 

Han forteller at begrensningene på ulike overgangsritualer som vi nå er vitne til er helt enestående. 

– Begrensningene som myndighetene nå setter ville vært i strid med menneskerettighetene, hvis det ikke hadde vært for en slik ekstraordinær pandemi. 

Endsjø mener at de tilpasningene tros- og livssynssamfunnene, og befolkningen generelt, nå gjør, blant annet ved å flytte rituell praksis over i den virtuelle verden, kan få varige følger. 

– Begrensningene på bryllup og begravelser innebærer samtidig nye måter å utføre disse ritualene på, ved at så mange nå følger det virtuelt. Det kan være at dette blir mer vanlig fremover, ikke minst i lys av hvordan folk allerede før pandemien har begynt å kutte ned på reising. For andre enn de nærmeste, er det en mulighet for at koronautbruddet kan føre til at det blir mer akseptert. 

Professoren mener 2020-russen har god grunn til å klage over tapet av feiringen som årskullene før dem har hatt så mye glede av. 

– Det mest dramatiske her, er nok det overgangsritualet som har minst med religion å gjøre, russefeiringen. Den er ikke noe som er mulig å utsette. Den skal være der samtidig med de siste eksamenene, med 17. mai. Det er ikke mulig å møtes igjen på høsten når folk er i militæret, har begynt på utdannelsen, eller fått seg jobb, og late som man er russ. Selv for mindretallet av avgangselevene som ellers ville valgt å ikke være russ, blir dette noe annet når det ikke lenger er noe de kan velge bort. 

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Rådet består av 15 medlemsorganisasjoner som til sammen samler over 80% av tros- og livssyns-Norge. 

Joys er for så vidt enig med Endsjø når det gjelder russetiden. – Russetiden er et dramatisk eksempel, siden dette ikke er noe som kan tas igjen. Bryllup, konfirmasjon og dåp kan man utsette eller endre formen på, sier Joys.

– Likevel vil jeg nok kanskje si at begravelser er det mest dramatiske. En begravelse går det heller ikke av praktiske årsaker å utsette. Situasjonen slik den er nå blir svært krevende for de pårørende. Særlig når man i tillegg kanskje ikke får besøkt vedkommende i tiden før en eventuell en begravelse. . 

 

Kan forsterke bevisstheten rundt ritualer

I likhet med Endsjø mener hun at ritualer er svært viktig i samfunnet vårt, det er markeringer som bidrar til å strukturere livet vårt, fra begynnelse til slutt. 

– Ritualene er som samfunnets årstider sier Joys. – Til tross for at det rituelle livet ikke er like homogent som det var for 50 år siden gir det oss likevel mulighet til å stå likt i all vår ulikhet, forteller hun.

– Det at vi blir frarøvet ritualene i en kort periode tror jeg også kan fungere som en slags “boost”. Så lenge dette kun er for en kort periode vil jeg tro at det kanskje vil fungere som en forsterkning av bevisstheten rundt ritualenes rolle. 

Rosendorf Joys mener koronautbruddet kan bli en milepæl i vår erkjennelse av ritualenes betydning for menneskers liv. 

– Alle vil ha et minne fra denne perioden, det vil bli en markør. «Hva gikk du glipp av under koronakrisen?». Lignende hvordan alle husker hvor de var under 22. juli eller da Oddvar Brå brakk staven. Flere vil kunne se tilbake på da de giftet seg med forlovere på skype eller måtte streame en begravelse fordi alle de pårørende ikke kunne være til stede, sier Joys.

 

 

 

Lenker: 

• NRK: 1,6 millioner på russebuss. Nå kan alt gå i vasken.
• SSB.no: Konfirmasjonstall 2018
• Vårt Land: Mange avlyser bryllup
• Nettkonfirmant.no

Vil du lære mer om norske tros- og livssynssamfunns overgangsritualer anbefaler vi et besøk i Uenighetens fellesskap-arkivet.

 begravelse, bryllup, konfirmasjon, overgangsritualer, ritualer, russefeiring, ungdom