Operasjon Askeladd – Facebooks trolljegere
Operasjon Askeladd er ikke interessert i å vinne kongeriker eller målbinde prinsesser. I stedet tar gruppen skjermbilder av folks hatefulle og rasistiske kommentarer og legger dem ut til offentlig beskuelse på Facebook. Håpet er at offentlig oppmerksomhet vil ha den samme effekten på internettrollene som solen har på deres motstykker i eventyrene.
Av Hans Olav Arnesen
Er du en flittig bruker av Facebook har du kanskje alt vært borte i dem – Operasjon Askeladds skjermdumper. Det er ingen behagelig opplevelse. Mens du ruller forbi søte dyreklipp og bursdagshilsener står du med ett ansikt til ansikt med en mørk virkelighet – full av rasisme, homofobi, jøde- og islamhat.
Kanskje visste du knapt at det lenger fantes miljøer hvor slike holdninger var gjengs, eller kanskje hadde du beleilig nok glemt det. Men ytringer av den typen Operasjon Askeladd legger ut er det ikke mulig å ignorere, som for eksempel: “(…) dessa Talmud jøda, de tilber visstnok Satan med kompani og offra unga til dem.”
Fenomenet netthat har fått en særlig aktualitet etter at hatbloggeren og “facebookterroristen” Rolf Erik Hansen ble dømt av Sør-Trøndelag tingrett til å fjerne bloggen sin. Denne mandagen vedtok Stortinget nye diskrimineringslover som tar sikte på å hindre: “(…) handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.”
Operasjon Askeladd satser på en annen type justis enn myndighetene. Ved å bruke PrintScreen knappen, som finnes på enhver datamaskin, tar de bilder av kommentartråder på Facebook og legger dem ut på sin egen facebookside. På den måten kan alle og enhver få et innblikk i det som ellers ville vært skjult på ulike fora for likesinnede, eller endog på lukkede grupper.
Jeg blir engstelig når folk skriver at muslimer burde kastreres.
Hvem er det egentlig som legger ut disse skjermdumpene som får oss til å sette kaffen i halsen med jevne mellomrom? På gruppens facebookside er det sparsomt med informasjon. Det er et stort bilde av Nøkken, i Kittelsens hånd, og et mindre bilde av Askeladden, i Ivo Caprinos dukkeutgave. Men det er det. Den eneste løsningen er å ta kontakt via Facebooks meldingsfunksjon.
Nærmere kommer vi heller ikke. Et intervju ansikt til ansikt, med det som viser seg å være en nokså stor gruppe mennesker, kommer ikke på tale. Anonymiteten må ivaretas. Både for å unngå hevnaksjoner i det virkelige liv, og på Facebook, i form av masserapporteringer.
Intervjuet må derfor utføres i sin helhet på Facebook. Og intervjuobjektene pseudonymiseres med eventyrnavn. Askeladden, som er grunnleggeren av prosjektet, og vennene hans, Mumle (Gåsegg), Ole Brum, Veslefrikk, Kvitebjørn (kong Valemon) og Tommeliten.
Kristenprotest utløste engasjementet
Hva fikk dere til å sette igang med denne facebooksiden?
– Bakgrunnen var et hemmelig arrangement som ble opprettet på Facebook, hvor man ville gjennomføre en ulovlig demonstrasjon utenfor Stortinget, skriver Askeladden.
– Konservative kristne ville stenge ute politikere som skulle stemme for grunnlovsendringen 21. mai 2012. Jeg fikk invitasjon fra en venninne som hadde fått det fra en som trodde hun var en trosfrende. Jeg tok mange skjermdumper og delte på nettet. I tillegg inviterte jeg mange av vennene mine på Facebook til arrangementet. De startet å diskutere og svarene de fikk kunne være både islamofobe og noen også rasistiske. Til slutt ble arrangementet nedlagt. Men dette gjorde at jeg ble engasjert og jeg oppsøkte ekstreme facebookgrupper og tok skjermdumper. Da bestemte jeg meg for å opprette siden.
Askeladden kan fortelle at også navnet var hans idé:
– Det spiller på ideen om at vi får troll til å sprekke. Vi er Askeladden, rasistene, jødehaterne og islamofobene er trollene.
Og hva håper dere å oppnå med å legge ut skjermdumpene?
– Synliggjøre hvilke ytringer som florerer der ute, og øke bevisstheten hos dem som ikke “mingler” omkring i denne galskapen sjøl, svarer Veslefrikk.
– Å bevisstgjøre folk på at slike holdninger ikke bare finnes, men er skremmende vanlige, legger Mumle Gåsegg til.
Tommeliten svarer at han ofte får høre at det ikke lenger finnes rasisme, kanskje fordi folk synes en slik konklusjon er mer behagelig.
– Jeg er med på Operasjon Askeladd for å bidra til å dokumentere denne og vise verden at rasisme finnes og at det er et problem som må tas på alvor, skriver han.
Men hvordan får dere tak i disse samtaletrådene?
– Vi finner endel, men folk sender også inn, skriver Askeladden. Vi krever imidlertid kontekst, og har strenge krav til dumper.
– Helst bør vi vite at de som deler er til å stole på. Samtidig ser vi an hva som står. Det må alltid tolkes i beste mening. Mindreårige blir også skjermet.
– Jeg tar noen økter innimellom med å tråle rundt på sidene til SIAN, SIOE, FMI og en del andre lignende åpne grupper/sider og hvor jeg skjermdumper det jeg har syntes er “tilstrekkelig ille”, skriver Tommeliten.
For mange er jo Facebook noe litt privat, ettersom det er noe man også bruker til å holde kontakt med familie og venner. Dere føler ikke at dere trenger dere inn folks intimsfære når dere legger ut folks samtaler fra facebooksiden deres?
– Nei, det man ytrer i åpne grupper og på åpne sider må ansees som offentlig. Noen av ytringene kommer også fra lukkede grupper, men man må likevel regne dette som offentlig så lenge det er andre mennesker i gruppa, skriver Tommeliten.
Heller ikke Askeladden mener Facebook kan sies å tilhøre privatsfæren.
– Det at noen skriver rasistiske ytringer på veggen sin betyr ikke at det er privat. Du kan ikke stå med ropert i hagen din og spre rasisme og forvente at alle skal akseptere dette.
Har vi grunn til å være redde?
Noen av facebooksamtalene dere har lagt ut skjermdumper av er nokså sjokkerende. Er det noen dere mener har stukket seg ut som spesielt ille?
– To ting, oppfordring til vold og støtte til Breivik, skriver Askeladden.
– Det sistnevnte var forøvrig medvirkende årsak til at to av lederne i SIOE (Stop islamisation of Europe – sic) ble kastet ut som moderatorer på Facebook. De fant jeg forøvrig i sommer, men jeg ble ikke klar over at de som hadde skrevet dem var prominente personer i det anti-islamske miljøet, så de ble liggende blant mange på datamaskinen min. Senere gikk jeg gjennom gamle bilder og fant sitatet. Noen dager etter at vi delte det var det en dansk nettavis som skrev om det, og en tid senere var kvinnen ikke lenger med i SIOE.
Mange er jo lykkelig uvitende om at det finnes slike ekstreme holdninger som dem som kommer til uttrykk på skjermdumpene dere legger ut, og blir kanskje litt engstelige. Har vi grunn til å være bekymret tror dere?
– Jeg blir engstelig når folk skriver at muslimer burde kastreres, sier Tommeliten og advarer:
– Folk bør vite at det finnes mennesker som hater så sterkt at det kan til slutt resultere i handling. Vi skal ikke tro at det aldri kan skje igjen, og at 22. juli eller drapet på Benjamin var engangstilfeller. Jeg mener ikke man skal gå rundt å være bekymret, men man burde bry seg ved å si ifra når rasistiske påstander og lignende fremsettes.
Ole Brumm mener på sin side det er bra at folk blir engstelige.
– Formålet med å vise frem stygge kommentarer, er nettopp å rive folk ut av den lykkelige bevisstløsheten de lever i, de som tror at alt er kjærlighet og harmoni i Norge. Vi vil gjerne vise dem hvor mye hat og grums som kommer til uttrykk blant deltakere på nettet, sier Ole Brum som virker langt mindre naiv og godtroende enn sin navnebror i Hundremeterskogen.
Ifølge Askeladden er ikke de som skriver de meste sjokkerende meldingene nødvendigvis dem man trenger å frykte mest.
– Det meste er fra grupper, enten åpne eller lukkede. Men jeg frykter ikke de som skriver, jeg frykter mest de som ikke skriver. Jeg tror ikke Breivik skrev noe verre enn andre i de fora han deltok i. Dette er mest rettet mot de som har litt sympatier med ekstremistene, de vil kunne ta til fornuft.
Mener du at noen er hinsides fornuft? At det finnes folk man ikke lenger kan nå?
– De er i praksis konspirasjonsteoretikere, og er du dypt inne i det er det veldig vanskelig å komme ut. Alt du opplever blir tolket i et mønster, hvor jøder/muslimer/afrikanere er i gang med å ta over landet. For mange handler det om at man har låst seg i ett fortolkningsmønster, og det er ingen vei ut, mener Askeladden.
Tommeliten og Mumle Gåsegg er enig.
– Ja, mange har bestemt seg for en virkelighet og kan ikke rokkes med fornuft eller argumentasjon.
Allikevel er det viktig å argumentere for å nå andre som leser og hindre radikalisering av de som kanskje ikke har gjort seg opp en bastant mening, skriver Mumle.
Mange blir trolig overrasket over at det finnes så mye hat og negative fordommer der ute. Har dere selv blitt overrasket av omfanget og intensiteten av hatytringer på Facebook etter at dere startet dette prosjektet?
– I høy grad, skriver Askeladden. – Jeg ble overrasket over dette lenge før jeg ble med på Operasjon Askeladd. Jeg trodde 22. juli og den påfølgende rettssaken ville være en oppvekker for mange med lignende holdninger til innvandrere, muslimer, Ap osv. som ABB, men jeg har sett flere hevde at det hele har eskalert. Det er overraskende og veldig skremmende, synes jeg.
Har dere politianmeldt noe av ytringene?
– Ikke oss, men andre har tipset PST ved minst en anledning. Det er også politifolk som følger siden.
I Breivik-saken ble det pekt på internetts rolle i radikaliseringen av terroristen. Tror dere internett skaper radikale holdninger, eller har disse holdningene hele tiden har vært der og bare blitt mer synlige?
– Det er holdninger som har vært der, men som synliggjøres på en helt ny måte. Det farlige er at vanlige folk ikke orker å svare på galskapen og at den derfor får stå uimotsagt, skriver Mumle Gåsegg.
Veslefrikk fortsetter:
– Spredte enkeltindivider fikk plutselig et fellesskap hvor de kan skape sin alternative virkelighet, og har mulighet til å hausse hverandre opp. Folk som ikke engang drister seg ut blir plutselig potensielle ofre for massesuggesjon.
Vi konfronterer ekstremister med deres egne uttalelser.
Tommeliten tror et frø av fremmedfrykt og hat kan finne grobunn i internettfellesskap.
– Jeg tror absolutt såkalte ekkokamre på internett kan bidra til å radikalisere. Litt fremmedfrykt kan ende opp i sterk forakt og hat. Er man litt åpen for å stigmatisere eksempelvis muslimer og går inn og leser i kommentarfeltene på sider som sian.no, og ikke er så opptatt av å undersøke om påstandene som blir fremsatt der er etterrettelige, kan man fort få forsterket sine mistanker om disse “fremmede” og misnøyen eskalerer, skriver Tommeliten.
Veslefrikk legger til:
– Spredte enkeltindivider fikk plutselig et fellesskap hvor de kan skape sin alternative virkelighet, og har mulighet til å hausse hverandre opp. Folk som ikke engang drister seg ut blir plutselig potensielle ofre for massesuggesjon.
Askeladden mener anonymiteten gir folk mot til å uttrykke meninger de tidligere har holdt for seg selv.
– Problemet med internett er at nå kan mennesker som tidligere var nødt til å holde meningene sine for seg selv komme i kontakt med andre, og man kan også si det man ikke turde før under dekke av anonymitet. Før var det konsekvenser av å spre hat, nå trenger ikke engang dine nærmeste å vite om det.
En virtuell gapestokk?
Apropos anonymitet: Enkelte navn og bilder blir sladdet. På de aller fleste kan man likevel se både navn og bilde, særlig på dem som kommer med de støtende ytringene. Gjør dere dette for å skremme folk fra å komme med slike ytringer? Eller er det en form for gapestokktankegang som ligger bak?
– Det er ingen gapestokk, vi bare siterer, påpeker Askeladden.
– Dersom folk modererer seg vil vi også slette bildet. Vi sladder folk som ikke skriver noe støtende eller som skriver noe som kan aksepteres om vi legger til mye godvilje. Det er delvis for å skremme, men også for å vise hva som rører seg der ute.
– Ellers kan jeg si at vi er en komité som avgjør hva som skal legges ut, og det er ikke lov å legge ut noe direkte uten at resten av komiteen får mulighet til å komme med innvendinger. Vi må ha en kontroll på det som legges ut, det er vi nødt til i vår bransje.
Kvitebjørn mener folk må ta ansvar for det de sier, på nettet som ellers.
– En ytring innebærer mening. Man må stå for det man sier på nett, det blir meningsløst å løpe fra det og så kritisere begrepet ytringsansvar. Vi konfronterer ekstremister med deres egne uttalelser.
Ole Brumm mener de som blir hengt ut har seg selv å takke.
– Dersom noen kommer med grove/ufine/rasistiske kommentarer, forventes de å ta ansvar for gørra de sprer i åpne fora. Derav ingen sladd.
Anonyme trolljegere
Det er en spesiell opplevelse å intervjue folk uten å se dem, eller engang vite hvem de er. Når alt man har å gå ut i fra, foruten det de skriver i meldingene, er eventyrnavnene de bruker, er det ikke lett å vite hvem jeg har gjøre med. Spørsmålet mitt om hvorvidt de har en konkret konfesjonell eller politisk tilhørighet blir ikke besvart. Det er fristende å forsøke å gjette seg til hvor de kan befinne seg i det ideologiske landskapet, men de fleste av dem er vanskelige å sette i bås.
Et mulig unntak er likevel Ole Brumm. Han er hakket krassere og virker mer uforsonlig enn de andre. En slik tilsynelatende mangel på tvil, eller empati med motparten, finner man oftest på fløyene, og ettersom han neppe befinner seg på den ytre høyresiden er det derfor fristende å spekulere i om han kan høre hjemme nokså langt ute på venstresiden.
Jeg spør Ole Brumm om ikke han bekymrer seg over at folk, som kanskje bare lar seg rive med av massesuggesjon, slik Veslefrikk nevnte, kan komme til å få problemer i arbeidslivet som følge av skjermdumpene de legger ut. Svaret er kort og kontant.
– Nei.
Jødehat og islamofobi går hånd i hånd
Noen har forsøkt å lansere begreper som “skjult rasisme” og endog “ubevisst rasisme” for å vise at vi ennå ikke er et fordomsfritt samfunn. Men mye av det dere legger ut er jo klassisk rasisme av “den gode gamle” sorten. Har begreper som rasisme og jødehat blitt brukt litt for ofte slik at de ikke lenger har samme effekt når det dukker opp ytringer som ikke er det minste grann ubevisste eller skjulte?
– Jeg er overrasket over hvor mye “klassisk” jødehat som faktisk finnes i Norge, skriver Kvitebjørn.
– Vi har jo kjennskap til miljøer som Vigrid, og rene nazinettsteder som Fyret og Nordfront, men det fins også enkelte kristne sekter som dyrker et gammeldags jødehat, sterkt beslektet med nazismen. Det er forbausende hvor mange som sokner til slike miljøer. Dessuten finnes det jødehat i de mest ekstreme islamistiske miljøene. Dette er jo uten tvil klassisk rasisme. V har en del diskusjoner om rasismebegrepet også kan brukes på de islamofobe. Selv forsvarer de seg med at muslimer ikke er en etnisk gruppe, og at de derfor ikke kan betraktes som rasister. Selv mener jeg at det er en unnskyldning som neppe gir mening for andre enn dem selv.
Jeg har blitt mer misantropisk av å dykke ned i disse miljøene.
Mumle mener rasistiske “morsomheter” ikke nødvendigvis er så uskyldige, og at man må konfrontere også denne typen ytringer.
– Ubevisst rasisme og “humor-rasisme” er nok ganske vanlig. Mange vitser om etniske eller religiøse minoriteter, uten å tenke på hvilke stereotyper de da styrker. Når jeg hører ungdom bruker “jævla jøde” som et fleipete skjellsord, og spør dem hva de har i mot jøder, blir de svar skyldig.
Ifølge Mumle er det ikke bare overforbruket av rasismebegrepet som har fått det til å miste kraft, men også det faktum at rasismen har endret seg de siste par tiårene.
– Uttrykket rasisme har blitt brukt ofte, og det blir brukt ofte nok til at det for mange har mistet kraft, også fordi folk har et mindre bevisst forhold til hva som er rasisme. Det har ikke den samme fokusen i dag som på 90-tallet fordi rasistene har byttet fokus. Den gangen var det innvandrere, nå er det muslimer. Det er de samme holdningene og verdiene som ligger bak, og det er i stor grad de samme folkene.
Enkelte hevder at islamofobi er et begrep som er myntet for å stilne legitim islamkritikk. Hva mener dere om det?
– Å kritisere islam og andre religioner er høyst legitimt, skriver Kvitebjørn.
– Ateister og agnostikere gjør det, og religionene kritiserer selvsagt hverandre. De islamofobe miljøene er imidlertid kjennetegnet av at de tar de mest ekstreme islamistiske miljøene og gjør dem til representative for muslimer som gruppe. Det ville være som å gjøre ytterliggående kristne sekter til representative for hele kristenheten. Resultatet blir en demonisering av hele den muslimske delen av befolkningen. Det ligger et skremmende potensiale for eskalering av hat og vold i dette.
– Islamofobi er en realitet, fastslår Mumle. – Å kritisere en religion er ikke det samme som å demonisere alle tilhengere av religionen. Alle muslimer blir omtalt som islamister og Arfan Bhatti er malen på hvordan alle muslimer er, uten unntak.
Eventyrheltene i Operasjon Askeladden gjør et viktig arbeid. Og kanskje blir skjermdumpene enda mer avskrekkende nå som det er skapt en presedens for å lovforfølge hatytringer på nett. Men det er også et “skittent” og bedrøvelig arbeid. Klarer eventyrfigurene å bevare troen på menneskeheten samtidig som de holder på med dette?
– Vi har definitivt ikke mistet troen på menneskeheten, skriver Ole Brumm. – Jeg har hele tiden i bevisstheten, at dette gjelder et marginalt miljø, ukjent for nordmenn flest, fortsetter han.
Kvitebjørn har derimot blitt preget av engasjementet i Operasjon Askeladd.
– Jeg har blitt mer misantropisk av å dykke ned i disse miljøene.
Religioner.no lenker:
Lenker: