Rabbiner: −En smak av hvem vi er
Det mosaiske trossamfunds synagoge i Bergstien i Oslo fylte hundre år i 2020. Det markeres gjennom en utstilling på Rådhusplassen.

Ordfører Marianne Borge avduket utstillingen, her med utstillingsansvarlig Anne Sender
Av Silje Jeanett Skogvang, samfunnsviter og student.
Fredag 3. september var det tid for avdekning av utstillingen Synagogen i 100, ved rådhuset i Oslo. Det var ordfører Marianne Borgen som stod for selve åpningen.
Det er en utstilling om livet i og rundt synagogen i Oslo, i forbindelse med at synagogen i Oslo fyller 100 år. Feiringen av synagogen skulle opprinnelig funnet sted i fjor, men ble utsatt grunnet pandemien.
Utstillingen består av en rekke fargerike plakater som står ved siden av rådhuset, på vei ned til Aker brygge. Her haster hundrevis av mennesker frem og tilbake hver dag. Håpet er at noen av disse skal kaste et lite blikk på utstillingen og lære litt om livet i synagogen i forbifarten. På den måten kan utstillingen nå et bredere og nytt publikum. Hver av plakatene viser hendelser som har vært retningsgivende for livet i synagogen og det jødiske miljøet, på godt og ondt.
− Vi har tenkt på at dette ikke er en utstilling til oss selv, sier Anne Sender, nestleder i Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) og utstillingsansvarlig.
Videre legger hun til at hvert oppslag er en egen fortelling, så den som går forbi kan lese et par oppslag på vei til jobben og et par på tilbaketuren.
− Vi ønsker å oppfordre alle til å titte på utstillingen, enten det er sammen med klassen, studiegruppen eller menigheten din; eller kanskje med en gjeng venninner. Utstillingen står på Olav Vs plass ut september, sier Sender.
Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord sa i sin tale under åpningen at utstillingen er en viktig kunnskapskilde, som en slags snublestein i bybildet.
100 års levd liv – så mye mer enn bare det vonde
− Vi har ønsket å presentere oss selv med utgangspunkt i synagogen, mer enn å forklare oss som det kanskje oftest blir avkrevd. Vi har vært ydmyke for de tunge temaene i vår historie, men 100 års levd liv er så mye mer, sier Sender.
I løpet av arbeidet med utstillingen har de spesielt lagt vekt på at fortellingen skal vise både begrensninger og muligheter. Vise handlingsrommene for jødisk liv og praksis i Norge, da sentrert rundt synagogen.
En smak av hvem vi er
En selvsagt taler ved åpningen var Joav Melchior, som er rabbiner ved Synagogen i Oslo. Han er i tillegg sønn av hovedrabbiner Michael Melchior, som siden 1980 har vær en viktig del av å revitalisere livet i synagogen.
I talen sin la han vekt på at en synagoge er mye mer enn bare et sted å be, men også et samlingshus. Hvor man både kan knytte bånd til hverandre, men også til storsamfunnet.
Dette reflekteres i et sitat fra Tanak som står over inngangen til synagogen i Oslo: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag». Sitatet viser et ønske hos det jødiske samfunnet om å være åpne, og en aktiv del av samfunnet rundt.
– Vi vil gjerne at folk som går forbi skal få en smak av hvem vi er. Når man ser en bygning, for en som ikke er invitert inn, er det bare et navn eller en bygning. Her ønsker vi å by på hvem vi er for folk, fra et innenfraperspektiv. sier Melchior.
Norge er et samfunn som kan bli rikere av å ha flere farger og stemmer, mener rabbineren. Melchior legger til at utstillingen om synagogen er et lite bidrag det jødiske miljøet kommer med for å la den jødiske røsten høres i samfunnet, og at han føler mer og mer at de kan fortelle sin historie, på sin egen måte.
– Man har vært litt redd for samfunnet rundt, og etter 100 år, så er det sånn at vi ønsker å være, og føler oss trygge til å fortelle vår historie, på vår måte. Det skjer ting som er vanskelig og som gjør at man kan lukke seg igjen, sier han og legger til at støtten fra lokalsamfunnet etter skytingen mot synagogen var veldig viktig.