Aktuelt

Religion blir viktigere i Mali etter hvert som håpløsheten sprer seg

religioner      |      01/10/2018

Mali: I Bamako har religiøse ledere fått mer innflytelse i malieres liv. Regjeringen har mistillit i en befolkning som har blitt fattigere og sintere etter seks år med militær- og politisk konflikt. Opposisjonen nådde ikke fram til en stadig mer desillusjonert befolkning ved årets valg

Tekst og foto av Guri Charlotte Wiggen.

Håpet blant energiske unge velgere i Mali var at en ny regjering skulle ta makten ved valget i august, og at seks år med politisk uro og konflikt skulle komme til en ende. Bare 34 prosent av de innskrevne stemte, og cirka to prosent i Timbuktu ble forhindret fra å stemme grunnet terror. I 2017 forverret klimaet for menneskerettigheter seg i landet. Antallet væpnede islamistiske grupper er har økt, og angrep mot regjeringsstyrkene, franske styrker og FN-styrken forekom hyppigere enn noe tidligere år, ifølge Human Rights Watch.

President Ibrahim Boubacar Keita (IBK) har ikke holdt det han lovet landets befolkning for fem år siden.  En stagnert fredsplan, kaotiske tilstander, protester i gatene og voksende fattigdom er status for Mali i dag.

Stadig sterkere innflytelse fra Saudi-Arabia

Muezzinenes høylytte sang vekker folk til bønn flere ganger i løpet av den varme natten. Klokken fire, som en påminnelse om bønnetiden over time senere. En sann troende holder orden på de små endringene i bønnetidene. Uttrykket ”en god natts søvn” har mindre betydning her.

Direktør for Pressens Hus, journalist og universitetslærer Talata Maiga, forklarer malieres forhold til religion slik:

– Islam er allestedsnærværende i malieres liv. Ettersom mange ikke kan lese og skrive gir religion gir rytme i livet deres. Mange er synkretister, eller ikke-praktiserende muslimer. Samfunnet er opprinnelig sekulært, og religion skal derfor ikke ha innflytelse på samfunnslivet eller politikken, men det er uklare skiller her, forklarer han.

På folkemunne heter det at 98 % muslimer og 2 % kristne, og at 100 % samtidig er animister i Mali. Kristne samfunn i landet mener derimot at det kristne utgjør 5 eller 6 prosent av befolkningen.

Islam har historisk sett vært moderat og pluralistisk i Mali. Etter seks år med konflikt mellom nord og sør har radikale, væpnede grupper økt i omfang. Nordområdene er kjent for å sympatisere med radikale idealer, og der har det skjedd noe med befolkningen, men noe skjer også lenger sør i landet. Wahhabisme, en fundamentalistisk gren av islam, er på framgang i Mali. Motsetninger finnes mellom mellom sufier, moderate sunnier og wahabbitter,  som vil ha sharia-lover som i Saudi Arabia. De religiøse lederne har begrenset makt til å motvirke ekstremisme, terror og vold, men stor innflytelse med hensyn til å påvirke vanlige folks liv.

– Det er fattigdom og mangel på tillit til politikerne og innflytelse utenfra som er grunnen til det vi ser i Mali nå. Saudi Arabia har fått stor innflytelse og kommer med en ekstrem ideologi som vil redusere friheten og skaper undertrykkelse her sier Talata Maiga.

Det har i samme periode blitt lettere å rekruttere unge mennesker til terrorisme fordi de er kronisk arbeidsledige. Rekrutteringen skjer med løfter om penger. Regjeringen har ikke tatt initiativ til å skape nye jobber, noe de unge har protestert mot i flere år.

– Folk føler krisen på kroppen. Det er blitt mye tøffere for oss med denne regjeringen fordi befolkningen stort sett er blitt fattigere enn det de var tidligere. Vi mangler også en fellesskapskultur der sivilsamfunnet bidrar til å bygge samfunnet. Det er også fordi vi har en svak ledelse som ikke samler folket om det å bygge landet.

Press fra FN

Regjeringen er under press fra FN om å levere resultater i forhold til fredsplanen fra 2015. Den er også kjent som Algerie-avtalen, og skulle sette en stopper for den militære og politiske konflikten i landet og slik skape arbeidsforhold og vekst igjen. Nå er unges mål blitt å komme seg herfra på grunn av arbeidsledighet. Flukt mot Europa skjer samtidig som FN-styrken MINUSMA i Mali har blitt den farligste fredsbevarende tjenesten i verden. ”Utvidet mandat” for misjonen er en plan Norge og EU følger opp. Norge er med i en ordning med militære transportfly og etterretning, men også med militært personell. Det kan virke paradoksalt at det erklærte målet er fred, mens krig mot terror i realiteten er prioritert.

Imam tror ikke på noen militær løsning 

Religion fikk en større rolle siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960. Tidligere var det mange forskjellige muslimske foreninger og organisasjoner i landet. Nå er det bare ett organ, Islamsk råd, som representerer landets religiøse institusjoner på statlig nivå. Dicko har vært muslimenes øverste representant i landet de siste ti årene.

Folk venter på Imam Mahmoud Dicko utenfor Islamsk råd. De bukker og håndhilser underdanig. Imamen spiller en viktig rolle i Mali.

Selv er han konservativ, fra wahhabi-grenen, som kritiseres av moderate muslimer for å være fundamentalistisk, og streng i sin tolkning av Koranen og hadithene. Islamsk råd ble skapt i 2002 og representerer alle retninger innen islam i dag. Vi får møte ham på kontoret i islamsk og spørre om krisen i landet.

– Det er vanskelig å si hva man skal gjøre for å løse problemene. Men sikkert er at løsningen ikke kommer med krigføring. Å bruke makt bør ikke være første utvei. Vi trenger en dialog med mennesker som ikke forstår dette. Selv med terrorister her er ikke krigføring løsningen. Det har vi sagt siden 2012.

Om fredsprosessen sier han følgende:

– Islamsk råd i Mali har ingen formell rolle i freds- og forsoningsprosessen. Vi har ikke blitt invitert av regjeringen til å delta. Vi skulle gjerne deltatt for det handler om nasjonen, men fredsprosessen har stagnert. Vi holder oss på sidelinjen og vil ikke være til bry for regjeringen.

Lokale journalister forteller at imam Dicko var en pådriver for å få Ibrahim Bubacar Keita (IBK) til makten i 2013, etter bønn om støtte fra de religiøse lederne, like etter den franske intervensjonen som jaget jihadistene tilbake fra det okkuperte nordlige Mali. Den militære konflikten har likevel eskalert under hans regjering. Flere våpen, fly, militærkjøretøy, helikoptre og militært personell har funnet veien til Mali.

– Hva terroristene egentlig vil?

–Det kan jeg ikke svare på. Men det er mange som ønsker at det internasjonale samfunnet støtter opp under fredsprosessen og ikke krigen. Det er folk som deltar i krigen mot terrorisme, som burde være mer intelligente enn terroristene selv som skyver folk inn i vold. Vold har ingen ting med åndelighet å gjøre. Vold er det terroristene vil ha, så må vi prøve å unngå det. Terroristene er i minoritet i verden, og de burde ikke få så mye makt til å skape store krigssituasjoner, som vi ser i verden i dag. Dersom vi hadde gode regjeringer ville ikke terroristene hatt makt. Med gode regjeringer ville ikke terror finnes, mener lederen av Islamsk råd i Mali.

Motsetninger muslimer imellom

I sør kaller minaretene til bønn til alle døgnets tider. Det skurrer fra høyttalere, eller synges vakkert og mer melodisk. På natten kan man høre flere muezziner samtidig, da støyen fra trafikken stilner. Det bygges stadig nye moskéer i Mali.

Det økende antall wahhabier har sin egen agenda, støttet av Saudi Arabia, som finansierer moskeer i hele landet og utgjør en motpol til de avslappede sufiene og de moderate sunniene. Sufiene ser ut som rastafarier her i Mali, og har sin egen oppfatning av islam.

Motsetninger mellom wahhabier og sufier ble spesielt synlig da Imam Dicko fra Islamsk råd drøyde med å uttale seg om ødeleggelsene av gravene til sufi-helgener i Timbuktu i 2013. Sufilederne kritiserte ham, inntil han kom med en offentlig uttalelse. Vi har oppsøkt et lite sufisamfunn for å høre hvordan de opplever Mali i dag.

Vil bare ha fred og brorskap

Sufisamfunnet Cheick Soufi Adama holder til i utkanten av hovedstaden Bamako, og har navnet etter grunnleggeren, som ble forsøkt sparket ut av landet i sin tid. Sufiene forteller at de forstår ikke muslimer som vil skape ufred seg imellom.

De holder til nede ved eleven, ikke langt fra en søyle under den ” Tredje Broen” som strekker seg over elven Niger, for tiden uttørret og innsmalnet over lange strekninger. Hovedstaden Bamako ligger på hver side av elven. Sufiene har vært uglesett gjennom lang tid, men har likevel større respekt som religiøst samfunn i dag enn tidligere.

Nå organiserer Sufi Adamas brødre og etterkommere (750 store og små) det lille samfunnet. Her sitter lederen han omringet av barn og hviler under taket i formiddagens sterke sol.

– Sufiene vil bare ha fred og fordragelighet, likhet og brorskap. Vi tror ikke det finnes forskjell på folk, eller raser, for Gud er vi alle like. Sufienes samfunn er stort ellers i Vest Afrika, men ikke så stort i Mali. Sufier tror på et enkelt liv i pakt med naturen.  Vi driver med enkelt jordbruk slik at vi kan mette alle munner. Noen fisker i elven Niger, andre bygger opp grønnsakshagene, noen lager klær og annet vi trenger. Vi mener sufismen er den sanne retningen innen religionen islam. Hver dag ber jeg om verdensfred. Så lenge det finnes ufred her påvirker dett også resten av verden, sier samfunnets leder, sufi Ibrahim Yalcouyé.

Hans plan er å få renset hele området for skrot og bygge en skole ved moskeen. De lever utenfor samfunnet og har ikke innlagt vann, heller ikke en brønn. Vann må de kjøpe på tanker. De mottar ingen hjelp fra staten og blir så godt som oversett. Nå får de i det minste være i fred, men det var ikke alltid slik.

– Regjeringen ødela den første moskeen da den ble bygget. De aksepterte ikke sufienes budskap. Nå har vi bygget en stor moské med egne hender og materialene har vi skaffet i fellesskap.

Den underjordiske moskeen vises av broren Sufi Salif og det blir bønn og sang utenfor etter omvisningen. Sufiene praktiserer en mystisk og åndelig tilbedelse.

– Vårt budskap er felleskap og likhet, sier han. – Vi finansieres ikke av noen andre enn oss selv. Gud vil at vi skal være uavhengige derfor mottar vi heller ingen støtte.

Men støtte trenger de, i det minste for å få gravd en brønn, og litt mer infrastruktur utover moskeen de har skapt med egne hender. Det står en gammel jeep med en høyttaler på ved siden av moskeen. Den kjører de rundt for å spre sufienes budskap, og til å kjøre vanntanker befolkningen. De fleste i Mali lever i fattigdom i dag. Og disse menneskene ikke har noen innflytelse på landets politiske ledelse, og blir oversett av de fleste. De holder sammen i meningsløs fattigdom under små tak for å beskytte seg mot solen, der Gud er det eneste som gir håp.

Fakta om Mali

• Mali er i teorien et sekulært samfunn, med religionsfrihet. Cirka 95 % av maliere er muslimer og 5 % er kristne. Mange er også animister, uavhengig av religiøs tilhørighet.
• I 2013 ble kristne, også norske misjonærer, truet ut av nordområdene i Mali, da al-Qaeda okkuperte to-tredeler av territoriet og innførte sharia. Nå er de kristne tilbake i deler av nordområdene.
• Separatistgruppen MNLA (tuareger) vil ha eget land i nord (Azawad) mens jihadistene vil gjøre Mali til en islamistisk stat.
• I 2017 var det en sterk økning i antall registrerte terrorangrep, og flere brudd på menneskerettighetene enn årene før.
• Landet er i unntakstilstand hvor Frankrike, hæren og naboland kriger mot fire undergrupper av al-Qaeda,  som samarbeider i nettverket.
• Mali huser verdens farligste FN-styrke (MINUSMA) å tjenestegjøre i, med over 150 falne siden dens oppstart i 2013, og den har blitt del av fiendebildet for al- Qaeda i ørkenen, ved siden av den maliske hæren og de franske styrkene i Operación Barkhane.

 Afrika, FN, Frankrike, jihadisme, Mali, politikk, Sufisme, sunni, terror, valg, wahhabisme