En satans kamp for likestilling og religionsfrihet
Hvordan har det seg at amerikanske satanister har blitt blant landets fremste forkjempere for bevarelsen av en sekulær stat, retten til fri abort og religionsfrihet?
Av Fredrik Gregorius og Manon Hedenborg-White
I kjølvannet av John Miltons Paradise Lost har Lucifers opprør mot Gud blitt tolket som en rettferdig revolt mot en totalitær overmakt av sosialt radikale forfattere som Mary Wollstonecraft, Pierre-Joseph Proudhon, og Saul Alinsky, blant andre. I dag befinner Satan seg igjen i den politiske striden, denne gangen i kamp mot den amerikanske, kristne høyresiden.
Den åttende mai 2015 stevnet den sataniske organisasjonen Satanic Temple delstaten Missouri for å ha brutt mot religionsfriheten gjennom sin restriktive abortpolitikk. Snarere enn å angripe abortlovgivningen direkte velger man å bestride den gjennom å vise til delstatens såkalte State Religious Freedom Restoration Act, som fastslår at religionsfriheten kun kan innskrenkes i særlige tilfeller. Loven, som ble vedtatt i 1993, var fra begynnelsen av primært ment å beskytte minoritetsgrupper, spesielt amerikanske urinnvåneres rett til å bruke hallusinogenet peyote i rituelle sammehenger. I 2014 fastslo høyesterett at også selskaper kunne omfattes av loven. Etter den føderale beslutningen om å tillate likekjønnede ekteskap har State Religious Freedom Restoration Acts for det meste blitt benyttet av den kristne høyresiden med det formål å muliggjøre fortsatt diskriminering av LHBT-personer, blant annet av private næringsdrivende. I visse delstater har man ytterligere forsterket religionsfrihetslovene, slik at de trumfer de fleste andre lover.
Siden høyesterett i 1973, i det kjente tilfellet Roe versus Wade, besluttet at fri abort inngår i den grunnlovsfestede retten til privatliv, har delstater ikke rett til å forby abort. Alt i 1977 ble det likevel innført en betydelig innskrenkning av vernet for fri abort gjennom Hyde Amendment, som sterkt begrenser bruken av føderale midler for å opprettholde abortpleie, med unntak av tilfeller hvor graviditeten er resultat av voldtekt eller incest, eller når kvinnens liv er truet. Det foreligger ingen forbud mot at delstatsmidler anvendes til formålet, men i praksis muliggjør lovtillegget at delstatene selv har anledning til å regulere tilgangen til aborttilbud gjennom lokal lovgivning, uten å bryte direkte med Roe versus Wade-dommen. Under George W. Bushs embetsperiode ble abortretten ytterligere beskåret, og det ble lettere for delstatene å innføre egne restriksjoner.
Ifølge føderal lovgivning har lokale myndigheter ikke lov til å utsette abortsøkende kvinner for «undue burden», men tolkninger av loven varierer sterkt. I mars 2016 krevde trettiåtte delstater at kvinnen gjennomgår terapi før aborten, og tjueåtte delstater krevde også en obligatorisk venteperiode, vanligvis tjuefire timer, mellom terapien og inngrepet. Missouri er en av fire delstater utover Sør-Dakota, Nord-Carolina og Utah, som krever en venteperiode på syttito timer. I flere delstater tvinges kvinnen til å lytte til fosterets hjerteslag, eller se på ultralydbilder før aborten. Under den forberedende samtalen kan det også understrekes at livet begynner ved befruktning, og i flere delstater gis kvinnen medisinsk feilaktig informasjon om fosterets smertekapasitet, samt at abort øker sjansen for brystkreft. I fjorten av delstatene måtte den obligatoriske terapisamtalen gjennomføres ansikt til ansikt før den delstatsregulerte ventetiden tok fatt, noe som innebar at kvinnen måtte besøke abortklinikken gjentatte ganger. Da mange av de konservative delstatene har få aktive abortklinikker medfører dette store omkostninger for kvinnene, med lange reiser og jobbfravær. For kvinner med begrensede økonomiske ressurser har det derfor blitt stadig vanskeligere å få tilgang til trygg abortpleie. Alt dette er en del av en flerfrontskrig mot abortretten, som i Arizona også omfatter forsøk på å innføre personstatus for fostre som begynner to uker før befruktning. Flere delstater, inklusive Texas og Mississippi, har også innført medisinsk umotiverte forskrifter med hensyn til utforming og bemanning av abortklinikker som også har til hensikt å begrense abortretten. Disse såkalte TRAP-lovene (Targeted Regulation of Abortion Providers) har blitt bestridt og behandles i øyeblikket i høyesterett.
Tempelet har også praktisert retten til å få dele ut satanisk barnelitteratur i skoler…
Retten til fri abort har i den senere tiden blitt en av Satanic Temples viktigste spørsmål, som organisasjonen blant annet skapte oppmerksomhet rundt gjennom aksjoner til støtte for Planned Parenthood og slagordet: «America is not a theocracy. End forced motherhood». De mest restriktive abortlovene finnes i sterkt konservative stater, hvor man som regel også har en særlig sterk religionsfrihetslovgivning som gjør det mulig for kirker og kristne næringsdrivende å omgå diskrimineringslovgivningen og beskjære LHBT-personers rettigheter. Satanic Temple har derfor til hensikt å bestride delstaten Missouris abortlover gjennom å påberope seg religionsfriheten, og hevde at det inngår i deres religiøse tro at en kvinne har absolutt rett til sin egen kropp, og dermed ikke skal måtte gjennomgå obligatorisk forberedende rådgivning, eller syttito timers ventetid. Satanic Temple stiller dermed disse to kontroversielle lovene mot hverandre i det håp at utfallet skal bli presedensskapende. Om organisasjonen taper kan man rette kritikk mot Missouris religionsfrihetslover, og målet kan dermed drives videre. Om tempelet i stedet vinner åpnes muligheten for flere stevninger i andre delstater. Uavhengig av resultatet synliggjør kampanjen at amerikanske abortlover er religiøst motiverte.
Hvem står så bak disse kampanjene? Satanic Temple ble grunnlagt i begynnelsen av 2013 av Lucien Greaves og Malcolm Jerry. Greaves var i en lengre periode organisasjonens fremste ansikt utad, en rolle som i dag deles med flere andre talspersoner, og førte alt fra begynnelsen av kampanjer mot politiske beslutninger fattet på konservativt kristent grunnlag. Satanic Temple fikk tidlig oppmerksomhet gjennom sin ironiske hyllest av Florida-guvernøren Rick Scott, som skrev under på en lov som gjorde elevledede bønner lovlig i skolene ved større samlinger. Ettersom USA ikke tillater juridisk forskjellsbehandling av religioner innebar dette i praksis at Scott åpnet for sataniske bønner i skolen. Satanic Temple har deretter ført en rekke kampanjer for å opprettholde separasjonen mellom kirke og stat. Det som særpreger organisasjonens politiske strategi er at man ikke har angrepet lovene direkte, men i stedet krevet de samme rettighetene for satanismen som for de kristne kirkene lovene fremfor alt ble vedtatt for å beskytte. En av organisasjonens kampanjer som vakte mest oppmerksomhet var et svar på oppføringen av de ti bud utenfor delstaten Oklahomas kongressbygning. Satanic Temple krevde da å få reise en statue av geiteguden Baphomet, av tempelet identifisert som Satan. Statuen, som er utformet slik at barn skal kunne sitte på geitegudens kne, ble finansiert gjennom en innsamling som genererte mer enn hundre tusen dollar. Kampanjen resulterte i at de ti bud ble fjernet, og Baphomet-statuen står i dag oppført i Detroit. Tempelet har også praktisert retten til å få dele ut satanisk barnelitteratur i skoler, på samme vilkår som kristne kirker, og har nylig vunnet retten til å distribuere Satanic Children´s Big Book of Activities i delstaten Colorado.
Satanic Temple benytter seg av en bevisst provokativ retorikk og symbolikk for å påvise den kristne høyresidens dobbeltmoralske holdning i religionsfrihetsspørsmål, og har utvilsomt sterke humoristiske og satiriske trekk. Tross dette er tempelets virksomhet ikke bare et spørsmål om performance eller religiøs parodi, slik man kan se i bevegelser som pastafarianismen og diskordianismen. Tvert imot viser gruppens tekster betydelig kjennskap til eldre proto-satanisk intellektuell tradisjon, og man knytter eksplisitt an til 1700- og 1800-tallets romantiske satanisme, med referanser til forfattere som William Blake og Jules Michelet. Særlig anbefales den franske sosialisten Anatole Frances La révolte des anges (Englenes opprør), utgitt i 1914, hvor Satan hylles som en representant for frihet og humanisme.
Satanic Temple er utvilsomt en av vår tids mest fascinerende og politisk viktige nyreligiøse bevegelser…
Satanic Temple fremviser også tendenser til å eksplisitt koble satanisme med feministisk retorikk, hvilket tydelig kan ses i organisasjonens kampanjer for å forsvare abortretten. I forbindelse med åttende mars 2016 ble det publisert en lengre bloggtekst på organisasjonens hjemmeside som knytter an til Første Mosebok og idéen om kvinnens som Satans fortrolige, så vel som til forestillingen om de tidligmoderne hekseprosessene som uttrykk for kirkelig misogyni. I teksten refererer man også til Jules Michelet, hvis pseudohistoriske verk La sorcière (1862) har hatt en svært sterk påvirkning på 1900-tallets nypaganistiske bevegelser og feministisk heksekunst. I teksten gjøres det et klart poeng ut av retten til å benytte seg av begrepet feminisme (som forfatteren ironisk refererer til som «the F-word»), med en tydelig bevissthet om termens kulturelle ladning, og Satan og heksen brukes som symboler for antipatriarkalsk opprør. Satanic Temple utmerker seg her gjennom vektleggingen av en strukturell analyse av patriarkalsk undertrykkelse, og skiller seg dermed tydelig fra USAs mest fremtredende sataniske organisasjon, den sosialdarwinistisk orienterte Church of Satan. I boken The Compleat Witch (1971, senere utgitt under tittelen The Satanic Witch) argumenterte Church of Satans grunnlegger Anton LaVey mot kollektiv feministisk kamp, og mente at kvinner i stedet burde benytte seg av sitt utseende og sin seksualitet for å vinne innflytelse gjennom mer mektige menn. Også dette utfordres gjennom bloggteksten på Satanic Temples hjemmeside, der forfatteren, Lacrimae Mundi, løfter frem den erotiske ladningen i de kulturelle tolkningene av Første mosebok-fortellingens Eva, og betoner at hun som feminist ikke bare vil ses på som sexy, men også krever likestilling. I sitt absolutte forsvar av abortretten skiller Satanic Temple seg også fra LaVey, som hadde et betydelig mer negativt syn på abort.
Satanic Temple utgjør ikke det første amerikanske forsøket på å benytte alternativreligiøs symbolikk som sosial protest mot det kristne etablissementet. I 1963 oppstod Reformed Druids of North America (RDNA), en fra starten av humoristisk organisasjon grunnlagt i protest mot at delstaten Minnesota krevde at alle studenter og universitetsansatte skulle delta i religiøse gudstjenester på jevnlig basis. Over tid kom druideorganisasjonens fokus likevel til å flytte seg mot mer seriøs nyhedensk tro og utøvelse, og RDNA utgjør i dag en av USAs største nyhedenske organisasjoner. Liknende tendenser kan ses i Satanic Temple, som i økende utstrekning har begynt å knytte an til en mer religiøs og filosofisk satanisk diskurs. Muligens kan dette tolkes som en del av forsøket på å utforme en mer helhetlig eksistensielle sataisme, som kombinerer sosial aktivisme med historisk forankring, som adresserer de store spørsmålene.
Satanic Temple er utvilsomt en av vår tids mest fascinerende og politisk viktige nyreligiøse bevegelser, som gjennom å bygge videre på tradisjonen med å koble Lucifer med sosialt progressiv politikk synliggjør grunnleggende problemer ved det amerikanske demokratiet.
Innlegget ble opprinnelig publisert på Religionsvetenskapliga kommentarer, er er gjengitt her med tillatelse.
Religioner.no lenker:
- Er sataniske verdier bedre enn de kristne?
- Satanisme i Norge? Å ja, black metal
- Sataniske pikesmykker
- Ateister ødelegger satanisk statuedrøm
- Antiislamsk svartmetallband vekker oppsikt i utlandet
- Religionsforfølgjing av svartmetallarar
- Satanister diskrimineres i amerikansk fengsel
- Hvem står bak hardrocken – Gud eller Satan?
- Gud hører på heavy metal!
- Djevelske julegaver