Stadig flere ateister ved makten
Den anglosaksiske verden får stadig flere gudløse partiledere.
Av Hans Olav Arnesen
Ed Miliband. Foto: Ed Miliband for Leader.
Ed Miliband vant kampen mot sin bror, David, om lederskapet i Det britiske arbeiderpartiet. Miliband, som er av jødisk opphav har erklært seg som ikke-troende, og det innebærer ifølge Vårt Land, at to av tre potensielle statsministerkandidater ved neste valg vil være ikke-religiøse. De liberales leder, Nick Clegg er nemlig også en erklært ateist. Den nåværende sjefen hans i koalisjonssamarbeidet med de konservative, David Cameron, har uttalt at troen er en del av ham, men at han ikke går regelmessig i kirken.
Dersom Clegg eller Miliband skulle komme til å overta førerstolen etter Cameron, er det likevel ikke første gang en ateist sitter som regjeringssjef i Storbritannia. Clement Richard Attle var mannen som til manges overraskelse ledet Det britiske arbeiderpartiet til en knusende valgseier over Winston Churchill i 1945 og tjente som britisk statsminister frem til 1951. Selv om Attle hadde en prest til bror og en misjonær som søster, mente han seg ute av stand til å ha religiøse følelser.
Storbritannia er ikke det eneste anglosaksiske landet hvor den politiske ledelsen er mildt sagt lunken ovenfor religion. Australia fikk nylig sin første ateistiske statsminister. Julia Gillard, som også er den første kvinnelige statsministeren i landet, er likevel opptatt av å understreke at hun respekterer religiøse interesser, ifølge Fritanke.no.
I mens strever lederen for verdens største engelsktalende land å overbevise sine velgere om at han er kristen. Ifølge PEW Research Center tror nesten en av fem amerikanere at presidenten deres er muslim, på tross av gjentatte forsikringer om det motsatte, slik som her i Vårt land. Selv om presidenten, ifølge Vårt land, selv hevder å ikke bry seg om disse ryktene er det høyst sannsynligvis mange av hans støttespillere som bekymrer seg over de utfordringer dette kan skape for hans gjenvalgskampanje. Amerika er, tross sine mange ulike trossamfunn, et overveldende kristent land, og dersom en femtedel av befolkningen virkelig tror at Obama er muslim kan det trolig påvirke hans muligheter til gjenvalg.
Vårt land kan likevel melde om at flere evangeliske pastorer har gått ut og bekreftet at presidenten er kristen. Denne støtten kan bli svært viktig for presidenten ettersom elementer som rase, ideologisk forankring og klasseforskjeller kan gjøre folk mottagelige for de meste usannsynlige av svertekampanjer fra de medier som er fiendtlig innstilt til hans presidentskap, ifølge Spee Kosloff ved Universitetet i Michigan.