Aktuelt

Muhammed-bilder kostet universitetslektor jobben

religioner      |      13/01/2023

Universitetslektor Erika López Prater viste studentene malerier av Muhammed. Fikk ikke fornyet kontrakt etter klage fra student.

Av Kai Erik Westergaard

Faksimile fra Daily Mail. Til venstre: studenten som klaget. Til høyre: universitetspresidenten.

Erika López Prater var ansatt som adjungert professor, en slags universitetslektor, men med midlertidig ansettelse, ved Hamline University i Minnesota. Her underviste hun i emnet global kunsthistorie.

Universitetslektoren var klar over at det å vise bilder av hellige skikkelser kunne vekke anstøt hos noen studenter og tok sine forhåndsregler. Ifølge henne selv informerte hun studentene om at det ville bli vist bilder av eksempelvis profeten Muhammed og Buddha, og ba studenter som hadde motforestillinger om å dele dem med henne i forkant.

Les: Hva mener norske muslimer om å vise bilder av Muhammed i undervisningssammenheng?

Ga studentene mulighet til å forlate rommet

Ingen ytret noen innvendinger. Før hun viste historiske bilder av Muhammed, advarte hun studentene om dette, og ga de som ønsket det tid og anledning til å skru av skjermen eller på annet vis forlate det digitale klasserommet. Studentene ble også informert om at øvelsen ikke var obligatorisk, slik at elever som ønsket å velge den bort stod fritt til å gjøre det.

Ifølge universitetets studentavis, The Oracle, som først omtalte saken, gjorde universitetslektoren et poeng ut av å adressere billedforbudet i islam. Særlig forbudet mot å avbilde profeten Muhammed da hun viste henholdsvis en persisk illustrasjon fra trettenhundretallet og et ottomansk maleri fra femtenhundretallet. Kort gjenfortalt forklarte hun for studentene at selv om mange islamske kulturer misliker figurative avbildninger generelt, og enhver avbildning av hellige skikkelser, så finnes det ikke én monolittisk islamsk kultur med samme syn på ett og alt.

Særlig i det muslimske India, Det ottomanske riket og i Persia var det en rik figurativ kunsttradisjon, som inkluderte avbildninger av Muhammed.

Fikk ikke forlenget kontrakt etter intern prosses

Tross universitetslektorens tiltak for å skjerme studentene fra å bli støtt ble en kvinnelig muslimsk student krenket. Hun snakket med López Prater etter forelesningen, men opplevde ikke samtalen som fruktbar og tok klagen videre til universitetets ledelse gjennom en epost.

Hun fikk en unnskyldning fra universitets president, alt samme dag som eposten med klagen ble sendt. Dagen etter mottok studenten også en epost fra universitetslektoren, López Prater, hvor hun beklaget at studenten hadde blitt ukomfortabel og følelsesmessig opprørt av forelesningen, ifølge The Oracle.

Etter en intern prosess i ledelsen, inkludert et stormøte med 33 ansatte for å diskutere hendelsen, avgjorde universitetsledelsen at López Prater ikke skulle få forlenget sitt engasjement.

Universitet kan miste akkrediteringen

Universitets beslutning om å avslutte samarbeidet med López Prater, og deres begrunnelse, om at universitetslektoren hadde opptrådt «hensynsløst» og «islamofobisk», har skapt skarpe reaksjoner fra akademikere generelt, og kunsthistorikere spesielt. Blant annet er det satt i gang en underskriftskampanje til støtte for López Prater, hvor flere tusen mennesker har gitt sin støtte til universitetslektoren.

Nå står universitetet også i fare for å miste sin akkreditering etter at en advokat klaget dem inn for «The Higher Learning Commission (HLC)» for å ikke ivareta akademisk frihet, ifølge Daily Mail. Det vil i så fall få flere alvorlige konsekvenser, som at universitetet ikke kan motta føderal støtte.

Hendelsen avgjørende for at Prater ikke fikk ny kontrakt

Saken har gått verden rundt og fått en mengde oppslag. Det er verdt å presisere at flere av disse artiklene feilaktig hevder at professoren ble avskjediget. Det er ikke korrekt. López Prater ble ansatt for høstsemesteret og jobbet ut denne perioden. Universitetet gjorde det imidlertid klart at denne hendelsen var avgjørende for at hun ikke fikk forlenget sitt engasjement. Visepresidenten, David Everett, formulerte det slik, ifølge The Oracle:

«I lys av denne hendelsen ble det bestemt at det var best om dette fakultetsmedlemmet ikke lenger var en del av Hamline-fellesskapet.»

En rekke amerikanske studenter har en konfesjonell tilknytning. Hamline University er knyttet til metodistkirken, og universitetets president, Fayneese Miller, hevder at beslutningen om å verne den krenkede studenten fremfor professorens akademiske frihet, er i tråd med John Wesleys budskap om å gjøre så mye godt i verden som man makter:

«Å gjøre så mye godt du kan betyr, blant annet, å minimere skade», hevder Miller, ifølge Daily Mail.

Amina Sijecic Selimovic. Foto: Det teologiske fakultet ved UiO

Akademisk frihet under press

Mange akademikere, ikke bare i USA, men i hele Vesten, har reagert kraftig på beslutningen om å ikke fornye López Praters kontrakt.

Universitetslektor ved Det teologiske fakultet ved UiO, Amina Sijecic Selimovic, har vært opptatt av den samme problematikken som López Prater forsøkte å bevisstgjøre studentene på. Nemlig at det finnes muslimer som mener det er galt å avbilde profeten Muhammed, men også muslimer som verdsetter avbildninger av profeten. Også hun har opplevd at det kan skape reaksjoner.

I en kronikk i Vårt Land i i 2020 skriver hun:

«Som lærer har jeg hatt vidt forskjellige opplevelser etter å ha jobbet med temaet estetikk i islam. Da har jeg blant annet har vist tradisjonelle og moderne avbildninger av profeten Muhammed. Jeg har blitt irettesatt og klaget inn til ledelsen, men jeg har også blitt takket for å vise det faktiske mangfoldet som finnes.»

Hun skriver også:

«Det er ikke noe klart bildeforbud i Koranen, selv om det er mulig å hevde at muslimer ikke har laget avbildninger av Gud. Men – det finnes veldig mange forskjellige avbildninger av profeten, og ikonografien har endret seg gjennom tiden.»

Islam er mangfoldig

Hva tenker hun om hva som har skjedd på Hamline University?

– Selve saken synes jeg er trist. Slik jeg leser den tilgjengelige informasjonen så gjorde lektoren sitt beste for å ta vare på sine studenter, også de som ikke aksepterer bildene. Jeg er i saken enig med Omid Safi og Christiane Gruber, og støtter ikke utvisking av muslimsk kultur og teologisk innsnevring. At ledelsen kobler anklage om islamofobi er uforståelig for meg, sier Selimovic til Religioner.no

De amerikanske akademikerne hun referer til har argumentert langs samme linjer som Selimovic i sin kronikk, og som López Prater forsøkte å forklare sine studenter: At islam er mangfoldig.

I en kronikk i New Lines Magazine fastslår Gruber at påstandene om at fremvisningen av bildene var en islamofob handling er fullstendig grunnløs. Ettersom bildene ble malt av muslimer for å hylle Muhammed og Koranen er det mer riktig å kalle dem islamofile. Omid Safi, som viser selv bilder av Muhammed i sine timer, men gir ikke sine studenter muligheten til å slippe å se på disse avbildningene ettersom de er en del av islamsk billedtradisjon som de må kjenne til.

Hva synes Selimovic om at Hamline University valgte å ikke forlenge engasjementet til professor López Prater?

– Lektoren gjorde sin jobb som utdanner og gjorde etter det jeg kan lese, og som bekreftes av all støtte hun har fått fra akademikere i feltet og noen muslimske organisasjoner, ingenting feil. Engasjementet burde ha blitt videreført og ikke blitt trukket inn i diskusjonen.

Kunne ikke skjedd i Norge

Tror Selimovic at noe tilsvarende kunne skjedd i Norge?

–  Min erfaring tilsier at tilsvarende ikke kan skje i Norge. Men det er viktig å ha med seg at «bildeforbudet» har hatt innvirkning på lærebokutvikling og undervisning i norsk skole. Hvordan og hvorfor skjedde dette, er viktige spørsmål.

Lenker: