Aktuelt

Vi er ikke horer. Vi er gudinner!

Religioner       |      19/10/2011

Politi mente et tempel i Arizona brøt med delstatens prostitusjonslover.

Av Hans Olav Arnesen

PhoenixGodessTemple.digitalfaksimile

Digitalfaksimile: http://www.phoenixgoddesstemple.org/

Hva gjør man når en religiøs praksis strider imot en stats sedelighetslover? I hvert fall i Arizona er det i såfall religionsfriheten som må vike. Spørsmålet ble nemlig aktuelt i forrige måned da myndighetene bestemte seg for å gripe inn i den nokså intime terapeutiske praksisen til det nyreligiøse Phoenix Godess Temple.

Det lokale politiet foretok en razzia mot tempelet og arresterte flere av de selvutnevnte religiøse ekspertene som hadde sitt virke der. Grunnleggeren og lederen, Tracy Elise, er blant de siktede. Til sammen har det blitt tatt ut tiltale mot et tredvetalls mennesker tilknyttet tempelet.  Årsaken til politiaksjonen er at myndighetene anser gudinnetempelet som et bordell og “gudinnene” som prostituerte.

Det er likevel åpenbart at man står ovenfor to vidt ulike forståelser av den praksis som har foregått innenfor tempelets vegger, og det er en betydelig grad av moralsk bestyrtelse på begge sider.

Digitalfaksimile fra Phonix New Times.


Digitalfaksimile fra Phonix New Times.

Gudinnetempelet har vært i drift siden 2009, men kom først for et halvår siden i myndighetenes søkelys etter at naboer begynte å klage på tilstrømningen av det de kaller horekunder, ifølge ABC-News. Tempelet mottok donasjoner i stedet for betaling, horekundene ble kalt ”søkende” og sex ble kalt for ”hellig forening”, men det originale nomenklaturet endret ikke på politiets oppfatning av tempelets virksomhet. Phoenix-politiets talsmann, Steve Martos, hadde følgende å si om tempelet:

”De utførte forbrytelser under dekke av religionsfrihet. Det er en trist situasjon når folk forsøker å gjemme seg bak religion og kirke for å utføre forbrytelser.”

Tempelet hadde begynt å ekspandere sin virksomhet til en annen by i Arizona, og grunnleggeren, Tracy Elise, hadde tidligere kommet i konflikt med ordensmakten i Seattle etter å ha drevet en tilsvarende ”kirke” der.

Det var både menn og kvinner tilknyttet tempelet, og de har en nokså annen historie å fortelle. Et av de mannlige medlemmene kaller seg, ifølge Daily Mail, for en ”åndelig kriger”.

”Å bli raidet i min kirke…det er virkelig trist å se hvordan ting har blitt. Jeg sier til folk at de kan kalle meg hva dere vil, men i min kirke er jeg en utøver. I min kirke har jeg merkelappen sjaman. Nei, jeg tar ikke betalt for sex. Jeg jobber for donasjoner. Jeg jobber for det folk kan gi meg som offergaver.”

ABC-News.digitalfaksimile


Sedelighetslovene trumfer religionsfriheten. Digitalfaksimile fra ABC-News.

Tempelet hadde behandlingsrom med ulike temaer fra historien og fra ulike religioner, slik som oldtidens Egypt, og kanskje er det et noe erotisk preg over innredningen. På hjemmesiden deres er likevel det seksuelle aspektet ved virksomheten svært nedtonet, selv om det skrives om eksempelvis ”seksuell helbredelse” og å løse opp ”seksuelle blokkeringer”. Faktisk må kunder fylle ut et skjema hvor den søkende må akseptere visse forutsetninger for å kunne benytte seg av tempelet.

”Jeg anerkjenner at jeg ikke vil motta noen form for seksuell tilfredsstillelse i bytte mot penger under min sesjon. Ved Phoenix gudinnetempel er alt som foregår samtykkende utveksling mellom selv-suverene skapninger med det formål å ekspandere livskraften. ”

”Min guide/healer og jeg vil være fullt samtykkende i å skjenke hverandre tillatelse til å berøre og bli berørt fysisk, og til å dele livskraft på en intim og trygg måte”.

Videre loves det diskresjon fra tempelets side, men det kreves også at “søkeren” gjengjelder denne tjenesten. Det som skjer innenfor tempelet skal forbli innenfor tempelet.

Phoenix gudinnetempel har fjernet bildene og beskrivelsene av sine sjamaner og gudinner, og de forklarer dette med de vanskelige tidene de befinner seg i. På hjemmesiden deres er det nå lagt ut en underskriftskampanje som skal leveres til guvernøren i Arizona. Kampanjen kaller arrestasjonene for en ”moderne heksejakt” og påkaller grunnlovsfestede rettigheter som religionsfrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i sitt forsvar av tempeldriften. Dersom de skulle lykkes i å forsvare seg i retten vil det muligens åpne opp et stort marked for nyreligiøs ”livskraftutveksling” i stater hvor prostitusjon er forbudt.

Sakral prostitusjon i India

Hellig prostitusjon, slik som ved Phoenix gudinnetempel, er naturligvis svært uvanlig i et Vesten som har vært dominert av kristen religion. I andre deler av verden, og i andre historiske perioder, har man derimot flere eksempler på en sakralisering av prostitusjonsvirket.

I vår egen tid er det mest åpenbare eksempelet å finne i India. De såkalte devadasiene er unge piker, som tjener gudinnen Yellamma eller Reuneka. Devadasiene blir ektet av en gud og kan siden aldri gifte seg med en mann. De fleste devadasiene er fra fattige lavkaste eller kasteløse familier, og ved å dedikeres til gudinnen anses det som mindre urent for høykastemenn å ha samkvem med dem. Å dedikere en ung pike til Yellamma kan gi en dobbelt gevinst for en fattig familie. For det første kan de kvitte seg med et uønsket og kostbart pikebarn, og for det andre får de en andel av hennes inntekter.

Den kvinnelige filmskaperen, Beeban Kidron, kjent som regissøren bak Bridget Jones Diary, har laget en rystende dokumentar om devadasiene, og deres langt fra glamorøse liv. Filmen heter “Sex, Death and the Gods” og utdrag fra filmen, samt kommentarer av Kidron, kan ses her.  En 16 år gammel pike, Roopa, ble dedikert til gudinnen da hun var 9 år gammel. Hennes jomfrudom ble  lagt ut på anbud i landsbyen hennes, og siden har hun forsørget familien som prostituert. Hun forteller at den første gangen var vanskelig, og at den første mannen skar i hennes genitalia med et barberblad. Når devadasiene kommer i midten av 40-årene er de ikke lenger attraktive nok til å tjene penger som prostituerte, og mange blir nødt til å tigge for å overleve. En 65 år gammel kvinne ved navn Chennawa forteller :

“Jeg ble tvunget til å ligge med en mann for første gang da jeg var 12. Jeg var lykkelig fordi jeg var med Yellamma (gudinnen). Jeg forsørget min mor, søstre og bror. Men se på skjebnen min nå. Min mor, også en devadasi, dedikerte meg til Yellamma og etterlot meg på gaten for å bli sparket, slått og voldtatt. Jeg vil ikke ha denne gudinnen mer, bare la meg dø.”

Devadasipraksisen ble forbudt i 1988, men det har ikke bidratt til å gjøre forholdene for de uheldige kvinnene bedre. Snarere tvert imot. Mens devadasiene tidligere kunne være heldige og ha velstående velgjørere som gav dem et fast sted å bo og tok noenlunde vare på dem har de det i dag verre enn noengang.  Ifølge Den nasjonale kvinnekommisjonen er det i underkant av 50 000 devadasier i dagens India.

Også i oldtiden

Tempelprostitusjon er altså ikke noe nytt, og Herodot beskriver en form for hellige skjøger i Babylon, noe den eminente historikeren finner høyst forkastelig. Også den kaananittiske gudinnen Astarte blir koblet til en slik praksis. Hun blir omtalt flere steder i Bibelen, og blir kalt “Sidon-folkets motbydelige gudinne”. Israelittene hadde en uheldig tendens til å vende seg bort ifra Gud og dyrke Astarte og andre kaananittiske guddommer, noe de ble behørig straffet for. Selv om tempelprostitusjonen ikke nevnes direkte kan den kanskje ha medvirket til å lokke israelittene bort fra Gud. Selveste kong Salomo henfalt til dyrkelse av Astarte, ifølge Første kongebok, selv om han med sine tusentalls koner og konkubiner neppe hadde behov for å benytte seg av tempelprostituerte.

“Salomo fulgte Astarte, sidonernes gudinne, og Milkom, ammonittenes motbydelige avgud.  Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren fullt og helt slik hans far David hadde gjort.”

 Da Märtha Louise Behn og Elisabeth Samnøy startet sin engleskole valgte de å kalle denne opp etter Astarte. Det er ingenting som tyder på at terapeutene ved Astarte  Education benytter seg av de samme helbredende teknikkene som ved Phoenix gudinnetempel, men ellers er mye av det nyreligiøse tankegodset på hjemmesidene deres nokså likt. Kanskje kunne Märtha og Elisabeth valgt en mer dydig gudinne å oppkalle virksomheten sin etter?

Religioner.no lenker:

Lenker:

 

Bibelen om Astarte  (Bibel.no):

 

 

 , , , , , , , , , , ,